Debatt ● 10 norske vitenskapsakademier
Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet
«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den norske akademibevegelsen er positiv til hovedinnholdet i utredningen om akademisk ytringsfrihet, ledet av Anine Kierulf (NOU 2022:2). God ytringskultur i akademia må bygges nedenfra, hver dag, og det er behov for å tydeliggjøre både de vitenskapelig ansattes akademiske ytringsfrihet og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.
Utredningen inkluderer en viktig diskusjon av grenseoppgangen mellom klassisk ytringsfrihet, som gjelder alle innbyggere, og akademisk ytringsfrihet. Den klassiske rettslige ytringsfriheten er begrunnet i sannhetssøken, demokrati og individers frie meningsdannelse.
Den akademiske ytringsfriheten skiller seg fra den klassiske ytringsfriheten ved et krav til kvalitet. Dette kvalitetskravet omfatter både innholdet og formen på ytringene, og omfatter krav til vitenskapelig metode, representativitet, etiske vurderinger, saklighet og ikke-tendensiøs argumentasjon.
(...) vi kan ikke se at det er godtgjort at det formidles for lite, slik situasjonen er i dag. Vi kan derfor ikke se behovet for at det knyttes incentivmidler til formidling.
Akademisk ytringsfrihet omfatter alle de tradisjonelle akademiske arbeidsoppgaver, dvs. både forskning, undervisning og formidling.
Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen. Utvalget foreslår innføring av egne rapporterings- og belønningssystemer for formidlingsvirksomhet, samt sterkere vektlegging av formidling ved ansettelser og opprykk.
Rent praktisk ser vi for oss vanskeligheter med å lage et indikatorsystem som på en tilfredsstillende måte ivaretar skillet mellom den akademiske ytringsfriheten og vanlig ytringsfrihet.
Dessuten kan indikatorer fort blir drivende for hva man arbeider med, så dette tiltaket vil kunne medføre at man får økt formidling, men ikke nødvendigvis økt kvalitet på formidlingen, jevnfør diskusjonen om publikasjonsindikatorens konsekvenser.
Men det viktigste motargumentet er at vi kan ikke se at det er godtgjort at det formidles for lite, slik situasjonen er i dag. Vi kan derfor ikke se behovet for at det knyttes incentivmidler til formidling.
Innlegget er skrevet på vegne av følgende ti norske vitenskapsakademier i Norge:
- Medlemmer av Akademibevegelsen i Norge
- Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi
- Academia Europaea, Bergen Knowledge Hub
- Agder Vitenskapsakademi
- Akademiet for yngre forskere
- Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab
- Det Norske Videnskaps-Akademi
- Norges Tekniske Vitenskapsakademi
- Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning
- Vitenskapsakademiet i Stavanger
Les også:
Nylige artikler
Åtte sentre får 768 millioner til innovasjon
Akademisk frihet er vår tids viktigste styreproblem
Ny regjeringsplan: Vil bruke universiteter for å få 30.000 unge i jobb
Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov
Dei er i gang med andre runde i arbeidslivet: — Kan ikkje berre gå heime
Mest leste artikler
Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
Ouriginal fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
Svarer «langsom professor»: — Ikke mulig å drive toppforskning med norsk arbeidsmoral
Hardt ut mot stempel som ekstrem. — Orwellsk nytale
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel