Debatt ● 10 norske vitenskapsakademier
Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet
«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den norske akademibevegelsen er positiv til hovedinnholdet i utredningen om akademisk ytringsfrihet, ledet av Anine Kierulf (NOU 2022:2). God ytringskultur i akademia må bygges nedenfra, hver dag, og det er behov for å tydeliggjøre både de vitenskapelig ansattes akademiske ytringsfrihet og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.
Utredningen inkluderer en viktig diskusjon av grenseoppgangen mellom klassisk ytringsfrihet, som gjelder alle innbyggere, og akademisk ytringsfrihet. Den klassiske rettslige ytringsfriheten er begrunnet i sannhetssøken, demokrati og individers frie meningsdannelse.
Den akademiske ytringsfriheten skiller seg fra den klassiske ytringsfriheten ved et krav til kvalitet. Dette kvalitetskravet omfatter både innholdet og formen på ytringene, og omfatter krav til vitenskapelig metode, representativitet, etiske vurderinger, saklighet og ikke-tendensiøs argumentasjon.
(...) vi kan ikke se at det er godtgjort at det formidles for lite, slik situasjonen er i dag. Vi kan derfor ikke se behovet for at det knyttes incentivmidler til formidling.
Akademisk ytringsfrihet omfatter alle de tradisjonelle akademiske arbeidsoppgaver, dvs. både forskning, undervisning og formidling.
Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen. Utvalget foreslår innføring av egne rapporterings- og belønningssystemer for formidlingsvirksomhet, samt sterkere vektlegging av formidling ved ansettelser og opprykk.
Rent praktisk ser vi for oss vanskeligheter med å lage et indikatorsystem som på en tilfredsstillende måte ivaretar skillet mellom den akademiske ytringsfriheten og vanlig ytringsfrihet.
Dessuten kan indikatorer fort blir drivende for hva man arbeider med, så dette tiltaket vil kunne medføre at man får økt formidling, men ikke nødvendigvis økt kvalitet på formidlingen, jevnfør diskusjonen om publikasjonsindikatorens konsekvenser.
Men det viktigste motargumentet er at vi kan ikke se at det er godtgjort at det formidles for lite, slik situasjonen er i dag. Vi kan derfor ikke se behovet for at det knyttes incentivmidler til formidling.
Innlegget er skrevet på vegne av følgende ti norske vitenskapsakademier i Norge:
- Medlemmer av Akademibevegelsen i Norge
- Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi
- Academia Europaea, Bergen Knowledge Hub
- Agder Vitenskapsakademi
- Akademiet for yngre forskere
- Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab
- Det Norske Videnskaps-Akademi
- Norges Tekniske Vitenskapsakademi
- Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning
- Vitenskapsakademiet i Stavanger
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
