Mye motbør mot Hatlen-utvalgets forslag i høring

Hatlen-utvalgets forslag om endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler ble lagt fram i mars og har vært på høring.

I korte trekk foreslo utvalget:

• Utviklingsavtalene skal styrkes, på sikt skal det kobles finansiering til avtalene
• De vil gå fra åtte til to indikatorer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet, beholder bare studiepoeng og avlagte doktorgrader
• Vil redusere antall finansieringskategorier for ulike utdanning ned til 2 eller 4 fra 6

Etterlyser begrunnelser

Utvalget møter, ikke overraskende, mye motbør blant universiteter og høgskoler, særlig mot forslaget om at det skal gi økonomisk uttelling å nå målene i utviklingsavtalene. Det er delte meninger om forslaget om å fjerne tellekantene og mange er skeptiske til å redusere antall finansieringskategorier i høyere utdanning.

I høringen er det flere som etterlyser bedre begrunnelser for forslagene som utvalget har lagt fram. Universitetet i Stavanger sier for eksempel at mange av forslagene mangler konsekvensutredning og tilstrekkelig faglig vurdering og begrunnelse.

— Dette gjør det vanskelig å kommentere disse. Endringer som ikke er tilstrekkelig utredet vil naturlig kunne medføre uro og støy, merarbeid og krevende omprioriteringer i etterkant, skriver rektor Klaus Mohn.

I alt kom det inn 74 høringssvar. I tillegg til universiteter og høgskoler, har blant annet organisasjoner, fagforeninger og fylkeskommuner sendt inn uttalelser.

Finansiering

Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe

Ikke «veldig, veldig » overbevisende?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe gjorde det i mai klart at han ikke ønsker å koble sammen økonomi og utviklingsavtaler. Han ønsker å forenkle finansieringssystemet og sa at han var skeptisk å innføre et vell av nye indikatorer gjennom utviklingsavtalene.

— Så den institusjonen som skal klare å snu en konklusjon skal ha usedvanlig godt faglig begrunnet innspill i høringsrunden og klare å være veldig, veldig overbevisende, sa han.

Ingenting tyder på at han finner noen veldig, veldig overbevisende argumenter i høringsinnspillene.

Noen få har døren på gløtt

Blant statlige universiteter og høgskoler er det kun noen få som ikke er helt avvisende. NHH sier at det ikke er urimelig å knytte finansiering til avtalene, men peker likevel på at dette kan bidra til mindre ambisiøse avtaler. NHH mener derfor at finansieringsspørsmålet bør utredes når man har fått flere erfaringer med utviklingsavtalene.

Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Agder kommer til omtrent samme konklusjon og ønsker å avvente til man har høstet flere erfaringer med utviklingsavtalene.

Frykter forhandlingskultur

Andre, slik som Høgskolen i Innlandet, er tydelig mot at det skal gi økonomisk uttelling å nå målene i utviklingsavtalene og tror at det kan føre til en forhandlingsøkonomi. Også OsloMet er bekymret for at det kan bli en «forhandlingskultur» som fører til skjevheter og ulik finansiering av de samme utdanningene.

Norges største universitet, NTNU, avviser også Hatlen-utvalgets forslag om å koble økonomi og utviklingsavtaler.

Rektor Anne Borg sier at NTNU er bekymret for om det vil føre med seg et uønsket evalueringsregime og et byråkrati som ingen ønsker.

— I tillegg ser vi at regjeringens tillitsreform og signalene om å styre mer i det store og mindre i det små, ikke gjør det nødvendig å knytte finansiering til utviklingsavtalene, skriver hun i NTNUs høringsuttalelse.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har tidligere uttalt seg positivt om å «putte penger på utviklingsavtalene», og er heller ikke avvisende i høringsuttalelsen. Forutsetningen er at dette ikke utfordrer en forutsigbar og stabil basisfinansiering, skriver NSO.

Splid om tellekanter

Hatlen-utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren fra finansieringsmodellen, men sier at universitetene fortsatt bør rapportere sine publikasjoner - uten at det gir økonomisk gevinst.

Om dette har debatten gått, ikke minst i Khrono. I høringen skiller Universitetet i Bergen og OsloMet seg ut med et klart standpunkt for å videreføre publiseringsindikatoren, mens NHH reiser tvil om det er lurt å fjerne indikatoren og mener det kan få konsekvenser for forskningskvaliteten.

OsloMet skriver at indikatoren er særlig viktig for fagmiljøer med en ung forskningstradisjon og for fagmiljøer som har som mål å øke forskningsintensiteten.

— Fjerning av publiseringsindikatoren nå kan ha en uheldig signaleffekt for slike miljøer, skriver rektor Christen Korgh i uttalelsen.

Nord universitet er skeptisk til å fjerne publiseringsindikatoren, mens både NTNU og UiT er klare på at den kan skrotes.

— Publikasjonspoeng har utspilt sin rolle som grunnlag for finansiering, slår UiTs rektor Dag Rune Olsen fast og skriver:

— Evaluering av forskning og forskere er i endring og UiT har for flere år siden undertegnet DORA som forplikter oss til å vurdere forskere og forskningen på langt flere områder enn innen publisering.

NTNU mener også at tellekanter ikke er nødvendig for å stimulere til publisering og at økt publisering ikke nødvendigvis øker kvaliteten.

Det er viktigere at det som blir publisert er av god kvalitet enn at antall publikasjoner blir enda høyere enn i dag, heter det fra NTNU.

finansiering

Ekspertråd om finansiering i motbakke

Forenkling, men..

Mange av universitetene og høgskolene er mot å redusere antall finansieringskategorier fra dagens 6 til 2 eller 4 kategorier, i hvert fall uten grundig utredning først.

OsloMet finner ikke noe i utvalgets rapport som tilsier å redusere antallet, mens NTNU advarer mot å redusere antall kategorier uten en konsekvensanalyse.

Universitetet i Sørøst-Norge mener også at dersom antallet finansieringskategorier skal reduseres, bør dette først skje etter gjennomførte utredninger og beregninger.

Høgskolen i Innlandet er skeptisk og er redd det vil bli store diskusjoner mellom sektoren og departementet om plasseringen av eksisterende studier. Dessuten mener høgskolen at det er fornuftig, som i dag, at kategoriene reflekterer ressursbehovet i utdanningene.

Også om dette spørsmålet er det delte meninger. Universitetet i Agder støtter at antall finansieringskategorier reduseres, og at dette gjøres i dialog med sektoren. NMBU mener det er uklart hvordan forslaget vil slå ut og stiller seg avventende, men understreker at studier som har høye kostnader må ha en finansiering som gjør at kvaliteten kan opprettholdes. Ved NMBU gjelder det for eksempel veterinærstudiet, landskapsarkitektstudiet og laboratoriekrevende studier.

Bekymrede lærerutdannere

Universiteter og høgskoler som har grunnskolelærerutdanning har en felles bekymring, og det gjelder indikatoren som gir uttelling for antall kandidater som uteksamineres.

OsloMet, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Stavanger er blant institusjonene som tar opp dette problemet.

Første kull i femårig grunnskolelærerutdanning går ut nå i vår, mens i 2021 ble ingen uteksaminert. Siden uttellingen kommer to år i etterkant, vil det ikke komme noen inntekter i 2023, men i stedet vil det komme dobbel kandidatuttelling i 2024.

Nå har Hatlen-utvalget foreslått å fjerne kandidatindikatoren, og lærerutdannerne frykter at 2021 skal bli satt som utgangsår og at de derfor skal bli systematisk underfinansiert.

OsloMet har beregnet at universitetet i så fall vil miste 20-25 millioner kroner årlig.

— Faller kandidatmålet vekk uten at problemet med underfinansiering kompenseres på annen måte, må vi vurdere om vi har råd til å ta opp så store kull på lærerutdanningen som vi gjør, skriver Christen Krogh i et innlegg i Khrono.

(Universitetet i Oslo leverer sitt høringssvar 15. juni)