akademisk ytringsfrihet

UiO-ledelsen sier nei til flere av Kierulf-forslagene

Vil ikke forholde seg til begrepet «akademisk ytringsfrihet».

Bildet viser universitetsdirektør Arne Benjaminsen (t.h.) og rektor Svein Stølen. Benjaminsen vil avvise flere av Kierulfutvalgets forslag.

Høringfristen til den offentlige utredningen (NOU-en) ledet av Anine Kierulf om Akademisk ytringsfrihet er 25. juni.

Universitetet i Oslo (UiO) kan komme til å levere et noe kritisk høringssvar, selv om de skriver at «Utvalget har gitt oss en velskrevet gjennomgang som tydelig fremmer akademisk formidling og god debattstandard». Det viser et utkast fra ledelsen ved universitetet, som skal diskuteres av universitetsstyret tirsdag.

Som UiO sin lokalavis, Uniforum, skriver fokuserer UiOs relativt kortfattede utkast til høringssvar på hvilke av Kierulfutvalgets forslag universitetet ikke har sansen for.

UiO-ledelsen angriper et av grunnpremissene for NOU-en — selve begrepet «akademisk ytringsfrihet».

Universitetsdirektør, Arne Benjaminsen og underdirektør, Johannes Falk Paulsen skriver at de mener bruken av begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet som forskere og forskningsinstitusjoner står midt oppe i.

— Begrepsdiskusjonen i rapporten er god, men innsnevringen til «akademisk ytringsfrihet» som en «funksjonell delstørrelse» gjør at NOUen får begrenset relevans i forhold til de konkrete utfordringer forskere står overfor. Vi støtter dermed ikke forslaget om å legge inn en spesiell referanse til «akademisk ytringsfrihet» i UH-lovens §1-5, skriver de.

Peker på aktivitet utenfor mediene

Kierulfutvalget har blant annet (se liste over forslag nederst i saken) foreslått at det kommer en egen formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Dette er UiO helt imot.

Benjaminsen og Paulsen skriver at:

— Det er godt mulig vi har ett økende akademisk formidlingsproblem i Norge på grunn av mer hets mot noen forskere og press fra private og offentlig aktører mot publisering av uønskede forskningsresultater, men problemet er ikke nødvendigvis volum. Det som ofte overses i debatten om forskningsmidling og -dialog er den meget omfattende aktiviteten som foregår i andre fora enn offentlig medier og allmenne offentlighet.

De to trekker fram at i tillegg til den klassiske akademiske formidlingen, gir forskere viktige bidrag innen mange områder.

— Selv de universitetsforskere som sier de ikke «formidler» gjør det i realiteten ofte i stor grad gjennom den forskningsbaserte undervisning de gir til studentene, gjennom deltakelse i offentlig utredninger, i dialog med offentlige aktører og næringsliv — såkalte spesialiserte offentligheter. I disse sammenhengene kommer det ofte fram viktige dilemmaer og konflikter som aktualiserer temaet akademisk frihet.

Mener utvalget går utover sitt mandat

Benjaminsen og Paulsen mener videre det vil være feil å ta inn et lovbestemt krav om at universiteter og høgskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet, slik Kierulfutvalget foreslår.

— Her går utvalget utover den begrensningen den selv har satt for sitt arbeid, nemlig å se akademisk ytringsfrihet som en «funksjonell delstørrelse» av den akademiske friheten. Utøvelsen av akademisk frihet og praksis foregår og testes hver eneste dag en forsker bedriver sin forskning, sin forskningsbaserte undervisning, sin formidling, og er i dialog med andre aktører om forskningen, skriver UiO-ledelsen.

Utkastet til høringssvar støtter heller ikke forslaget fra om å formalisere og standardisere utviklingsavtalene slik at de skal inneholde mål knyttet til formidling.

Det blir opp til universitetsstyret å bestemme om de skal gjøre endringer i høringssvaret eller beholde det som det er. Diskusjonen om akademisk frihet, ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet vil nok uansett fortsette en stund til.

Kierulfutvalgets forslag

Kierulfutvalget kommer med en rekke hoved- og underpunkter i sine forslag til tiltak. Dette er et sammendrag av punktene med underpunkter.

  1. Utvalget foreslår å endre universitets- og høyskoleloven § 1-5 (se fullstendig ordlyd lenger ned i saken).
  2. Utvalget foreslår ikke endringer i Grunnloven eller i annet regelverk.
  3. Utvalget forslår at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling.
  4. Utvalget foreslår en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
  5. Utvalget foreslår at rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet forenkles kraftig.
  6. Utvalget legger frem utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet.
  7. Utvalget foreslår ti ytringsvettregler.
  8. Institusjonene bør synliggjøre i sine strategier at akademisk ytringsfrihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i det åpne ordskiftet, er en selvsagt del av universitetsoppdraget.
  9. Utvalget understreker at klok ledelse er avgjørende for å sikre en god akademisk ytringsfrihetskultur.
  10. Med utvalgets forslag til uhl. § 1-5 nytt tredje ledd, vil universitetene og høgskolene få et eksplisitt ansvar for å ha systemer og rutiner for opplæring i akademisk frihet og akademisk ytringsfriheten.
  11. Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp.
  12. Utvalget mener at formidlingsaktiviteter kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk.
  13. Doktorgradsutdanningene står sentralt i utviklingen av akademia og i å fremskaffe ny kunnskap til samfunnet. Utvalget anbefaler derfor at universiteter og høgskoler innfører et krav til at alle doktorgradsavhandlinger inneholder et element av allmennrettet formidling.
  14. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet forskriftsfester en ordning med krav om norsk sammendrag i doktorgradsavhandlinger, slik at kravet også omfatter private universiteter og høgskoler.
  15. Utvalget forventer at institusjonene tar sitt lovfestede ansvar for norsk fagspråk på alvor.
  16. Staten som oppdragsgiver må sikre åpenhet om forskningsresultater og gi rom for at resultater kan formidles. Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å pålegge Forskningsrådet å sørge for at det publiseres sammendrag også på norsk av alle prosjektene i Forskningsrådets prosjektbank.
  17. Utvalget mener det er viktig at det pågående arbeidet med åpen forskning, og særlig åpen tilgang til forskning, videreføres.
  18. Regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA red.mrk)
  19. Utenriksdepartementets håndtering av eksportkontroll av kunnskapssamarbeid bør rammes inn av særlige konsultasjons- og beslutningsprosesser der kunnskapssektoren inngår, og der beslutninger fattes i regjering.
  20. I politikkutvikling for akademisk ytringsfrihet i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid med utfordrende land, bør Norge koordinere seg med EU og OECD for å bidra til mest mulig likeartet praksis.
  21. Utvalget ber regjeringen om å støtte pågående arbeid i EU om styrking av akademisk frihet generelt og spesielt akademisk ytringsfrihet.
  22. Utvalget mener prosjektfinansiering gjennom avtalene med EU og mottakerlandene om EØS-finansieringsordningene, i større grad bør bidra til å bedre vilkårene for ansattes akademiske ytringsfrihet.
  23. Utvalget ber regjeringen etablere Student at Risk-ordningen permanent og støtte Scholars at Risk-ordningen, og ber universitetene og høgskolene om å være aktive i nettverkene.
Powered by Labrador CMS