Borten Moe vil ikke love mer penger til formidling: — Dette er jobben deres

Onsdag la ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet fram sin utredning.

Leder av utvalget, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, var tydelig på at man ikke løser alle utfordringer knyttet til dette med en utredning.

— Dette må vi jobbe med sammen hele tiden, hver dag, sa hun på framleggingen.

Akademisk ytringsfrihet

Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

Formidling må likestilles

Akademisk ytringsfrihet er en blanding av akademisk frihet som handler om frihet til å forske på det man ønsker, og ytringsfrihet, som er en helt grunnleggende menneskerettighet til å ytre seg fritt.

Utvalget har tolket sitt mandat som å i hovedsak handle om formidling ved universitetene og høgskolene.

Ekspertgruppen mener at formidling i større grad må likestilles med de to andre samfunnsoppdragene, forskning og undervisning.

Kierulf-utvalget mener først og fremst at det må jobbes med god formidlingskultur ved utdanningsinstitusjonene, men de kom også med noen konkrete forslag, som en egen formidlingsindikator og lovfesting av opplæring i akademisk frihet.

Les mer om forslagene fra utvalget her.

Borten Moe: — Verdikrig

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), virker likevel skeptisk til å sette inn «håndfaste» tiltak for formidling.

— Det kan ikke være slik at hver gang noen skal gjøre det som egentlig er jobben deres, som man allerede får betalt for, skal en ha enda mer betalt for det, etter at man har målt og laget et system for kvalitet. Sånn kan ikke vi styre samfunnet i stort og smått, sier han til Khrono.

Borten Moe virket generelt begeistret over rapporten fra utvalget.

— At verdier som ytringsfrihet betyr noe for oss har blitt veldig mye tydeligere de siste månedene. Nå er det krig i Europa igjen. Det er også en verdikrig. Det er kanskje lett å tenke at ytringsfrihet, menneskerettigheter, fred og frihet er en selvfølge. Ikke minst i et mett samfunn som vårt eget, men det er ikke det, sa han.

— Noen har kjempet for dem. Disse verdiene er et resultat av blod, svette og død. Revolusjon og hard kamp. Det kom ikke gratis. Derfor lever vi i det samfunnet vi lever i. Og de verdiene må vi kjempe for og videreutvikle hver dag, sa Borten Moe.

Henger sammen med forskningstid

Utvalgsleder Anine Kierulf sier til Khrono at de har hatt veldig sunne diskusjoner.

— Vi har alle bakgrunn fra akademia, men vi har helt ulike erfaringer og perspektiver, sier hun.

— I hvor stor grad er det rammene rundt akademikerne som har innvirkning på hvor enkelt det er å formidle?

— Min utgangsposisjon er at hvis ikke du har penger blir det ikke noen forskning, og da blir det ikke noen formidling heller. Hvis ikke du har tid, blir det heller ingen av delene. Så de to tingene er jo overordnet, sier hun.

Kierulf mener det ikke går an å ha arbeidsavtaler som går ut på at det skal være 50 prosent undervisning og 50 prosent forskning.

— Da er det jo ikke noe tid til formidling, med mindre du har lyst til å gjøre det på fritida. Vi må forholde oss til rammebetingelsene, og skjønne hvordan de utfordrer den akademiske ytringsfriheten. Og så må vi prøve å forholde oss til de utfordringene på en klokere måte enn det vi har gjort i dag, sier hun.

Tar mye mer tid å forske

— I hvor stor grad opplever du at det er nødt til å komme noen håndfaste tiltak som skal bidra til at den akademiske ytringfriheten blir bedre, eller at formidling skal opp og fram? Hvor avgjørende er det?

— Jeg skulle ønske det ikke var avgjørende i det hele tatt. Jeg skulle ønske alle hadde en indre driv om å oppfylle samfunnsoppdraget sitt. Men når noe måles så teller det. Og når en type ting måles, må også flere ting måles, sier hun.

Kierulf viser til forskningen til Ingvild Reymert ved Institutt for samfunnsforskning. Den handler om hva som vektlegges ved ansettelse og opprykk.

— Forskningen bekrefter den antakelsen de fleste har hatt — nemlig at det kan være positivt at du er en god formidler også, men det er forskning og undervisning som virkelig betyr noe. Det hadde vært fint om man kunne slengt på formidlingsbiten der også, sier hun.

— Slik jeg tolker Ola Borten Moe, er han litt tilhenger av Hatlen-utvalget og det å droppe alle indikatorer. Det virker som om han mener dette bør løses med å jobbe med kultur og normer. Vil det være nok?

— Det er både og. De som teller og sier at det er en del formidling i sektoren...hva er det de måler da? De måler om du har formidlet noe som helst. Det tar ikke mer enn en dag å forberede seg til et innslag i Dagsnytt 18 eller det å skrive en kronikk. Skal du skrive en forskningsartikkel derimot, tar det gjerne tre år. Så dette kan ikke måles mot hverandre. Ja, det tar tid å formidle men det er ikke i nærheten av den tiden det tar å forske og undervise, sier hun.

— Vi er betalt for å tenke. Da får vi tenke når vi formidler!

— Er det mangel på folkeskikk i sektoren som gjør at vi må snakke så mye om akademisk ytringsfrihet?

— Det handler nok mer om det Daniel Kahneman kaller system 1 og system 2 i «Tenke fort og sakte». Det er ofte den reptilhjernen som reagerer i debatter, men vi er jo betalt for å koble inn system 2! Da burde vi gjøre det når vi snakker med hverandre og, men det gjør vi ikke. Altså, bare se på diskusjonen om internasjonalisering av akademia i høst. Man trenger ikke å fordele skyld her, men det blir jo ikke god debatt av følelsesstyrt argumentasjon, sier hun.

— Nei, og det er jo pussig, i en sånn sektor.

— På en måte er det ikke så rart kanskje. Akademikere er mennesker vi og. Men jøje meg, vi er betalt for å tenke. Da får vi tenke også når vi formidler!

— Ytringsvettreglene. Ser du for deg at akademikere bør forholde seg til dem på samme måten som en journalist må forholde seg til Vær Varsom-plakaten?

— Nei absolutt ikke! Vi skal ikke ha et etisk utvalg som sitter og vurderer om man har oppført seg riktig eller galt. Dette er en huskeliste som akademikere kan printe ut. Hvis de syns det er til hjelp kan de henge den på veggen. Hvis de syns den er jævlig irriterende kan de krølle den sammen og kaste den, sier utvalgsleder Kierulf.

Stølen: Mange er modige

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo, men på pressekonferansen representerte han Universitets- og høgskolerådet, som nestleder. Han sa på pressekonferansen at han var glad for rapporten, og at han var enig med statsråden i at målstyring er viktigere enn indikator.

— Uten akademisk frihet, ingen ytringsfrihet. Forslaget til ytringsvettregler - forkuserer kun på én side - at alle forskere skal være i offentligheten, men tar ikke med de spesielle situasjonene og viktigheten av ytringer innad i fagfellesskapet. Akademisk frihet innad i fagmiljøet er viktig, og alt blir bedre med annen og ærligere meningsutveksling.

— Ytringsvettreglere eller en «Vær modig»-plakat til landets forskere er foreslått. Bør landets forskere være mer modige?

— Jeg tenker at det er mange som er modige. Folk formidler som bare det, og mange på måter man ikke snakker om her. Disse reglene er jo ikke veldig viktige i forhold til vårt samarbeid med Norsk Hydro når det gjelder aluminiumsproduksjon for eksempel. Der er dette er en selvfølge! Det er sånn man jobber i det daglige, sier Stølen til Khrono og mener at ytringsvettreglene nok er myntet for en stor grad på det offentlige.

— De er fine og greie og gode å ha i mente, men før vi overproblematiserer hvor få eller mange som formidler må man ha et tallgrunnlag. Jeg er spent på å se hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for påstandene her, sa Stølen.

— Sektoren har veldig mye å gå på

Ola Borten Moe sier at de selvsagt kommer til å diskutere «forslagene til operativ oppfølging».

— Men leser du dette og hører hva Anine Kierulf sier, handler ikke dette først og fremst om manglende lovparagrafer eller manglende beskyttelse. Hva er det beste som kan skje nå? Det er at dette tar litt av. Og at det blir diskusjon og refleksjon og derigjennom framgang, sier Borten Moe til Khrono.

Borten Moe mener ikke nødvendigvis man trenger noen formelle tiltak for å få forskerne til å formidle.

— Dette er jo jobben deres, sier han.

Han viser også til at finansieringsutvalget, som for ikke lenge siden la frem sin rapport, foreslo å ta bort omtrent samtlige indikatorer.

— Det kan ikke være slik at formidling er en «add on». Det ligger i bånn.

— Betyr det at du mener at sektoren ikke har gjort jobben sin?

— Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener sektoren har veldig mye å gå på. Og jeg tenker nok at hovedutfordringen er utstrakt selvsensur, fordi det er behagelig.

Mener man ikke bør ha store forventninger til premiering

— Eller så kan man snu på det. Man skal ikke få mer premiering for å gjøre jobben sin, sier du. Men man har jo gjort det for forskning og til dels undervisning i mange år. Der har det vært insentiv som gjør det verdt det. For å komme dit man skal, krever ikke det at man på en eller annen måte setter inn nådestøtet når det gjelder formidlingsdelen av oppdraget?

— Ja, kanskje. Det er derfor jeg sier at vi skal se på det. Men jeg ville ikke hatt noen store forventninger. Altså, finansieringen av sektoren kommer til å bli forenklet. Jeg tror det er helt rett at vi forenkler det og styrer mer i det store enn i det små. Mye av dette handler mer om kultur og normer enn av et finmaska økonomisk belønningssystem, sier han og fortsetter:

— Jeg ville snudd på det. Hvis du er forsker. Skal det da være slik at siden du ikke får ekstra betalt for akkurat dette, er det ikke viktig, og jeg gidder ikke holde på med det? Det er ikke sånn. Det bør hvertfall ikke være sånn.

— Norsk språk har vært viktig for deg. Det kommer i rapporten konkrete tiltak på dette, om at man må ha et sammendrag på norsk i doktoravhandlinger, for eksempel. Man skal ha en allmennrettet del. Kan du si at «det skjer»?

— Ja, det skjer. Men dette er en ytterligere understreking av hvorfor det er viktig, svarer Borten Moe.

les også:

Akademisk frihet kan være ubehagelig