Synsing om utenlandske forskere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju med Khrono etterlyser Ingerid Straume flere akademikere som kan bidra til å sette agendaen og ta opp saker som er vesentlige for samfunnet og som ikke bare handler om å formidle egen forskning. I en påfølgende nyhetssak mener Cecilie Hellestveit at mangelen på «offentlige intellektuelle» delvis kan forklares med at flere akademiske stillinger går til utenlandske forskere.

les også

Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett

Ifølge Hellestveit kjenner «de utenlandske forskerne [...] jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det». Videre påstår hun at «noen fagfelt er nå så dominert av utenlandske forskere at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte».

I et senere intervju utdyper Hellestveit sin bekymring. Hun mener at om universitetene bare henter inn utlendinger, får de ikke ansatte som er interesserte i å forvalte nasjonale interesser.

Videre påstår hun at en viss andel norske akademikere innen juss, statsvitenskap, økonomi og historie er avgjørende for å ivareta basalfunksjoner i samfunnet, og igjen er dette forklaringen på at få akademikere i Norge deltar i samfunnsdebatten. Til slutt mener hun at en norsk oppvekst gir akademikere bedre forutsetninger for å arbeide opp mot de norske statsmaktene.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Vi undres ved en slik generalisering, særlig når det gjelder motivene bak akademisk arbeidsinnvandring. Hellestveit tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.

Når man bli kjent med utenlandske forskere, lærer man raskt at motivasjonen er veldig sammensatt. De ble ansatt fordi de er eksperter i sine respektive fag (selv sterkt norskrettete fag), andre flyttet hit av personlige grunner og har bygget opp undervisnings- og forskningsmiljøer over lang tid, andre ble headhuntet for deres kompetanse og andre vil, naturlig nok, jobbe med norske toppforskere som May-Britt og Edvard Moser.

Det er derfor så mange utenlandske forskere ble provoserte over Hellestveits påstand. Det er en ganske grov karakteristikk hun har servert. Vi er jo uenig med Curt Rice om at pressen, blant annet Khrono, burde avstå fra å trykke disse type meninger. Slikt må tåles. Men det er helt innenfor å be om fakta og en mer konstruktiv debatt – særlig når det gjelder vår sektor.

les også

«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet

I forbindelse med dette er vi særlig nysgjerrige på Hellestveits svar på følgende punkter:

For det første opplever vi at påstanden om at det er for mange internasjonale forskere i Norge mangler belegg. Tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning viser at i 2018 hadde 29 prosent av forskerne og det faglige personalet ved norske universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter innvandrerbakgrunn.

Dessuten er flesteparten av dem i midlertidige stillinger og særlig innen mat.nat, medisin og teknologi - ikke de fagene som er i Hellestveits interesse. Vi vil også gjerne vite hva slags belegg Hellestveit har når hun sier at visse fagfelt er så dominerte av utenlandske forskere at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte. Hvilke fagfelt er det snakk om?

I en debatt på Dagsnytt 18 28. september gir hun inntrykk av at problemet gjelder først og fremst faget hennes, folkerett. Men flertallet av forskere på folkerett i Norge er norske, og vi er også usikre på hvordan eksempler fra et mikronivå kan overføres til makronivået – altså andre fag.

For det andre vil vi gjerne høre Hellestveits epistemologiske begrunnelse for hva «et norsk fagfelt» er. I sitt andre intervju med Khrono mener hun at «har du vokst opp og blitt utdannet i New Zealand, har du ikke den samme forutsetningen for å arbeide opp mot de norske statsmaktene som når du har vokst opp i Norge». Vi er interessert i å vite på hvilken måte en oppvekst og en utdanning i Norge automatisk gjør en bedre rustet til å forstå seg på norske forhold.

les også

Provosert og fornærmet av påstander om utenlandske forskere

Det er helt klart at kunnskap om språk, kultur, osv. tar lang tid å opparbeide på høyt nivå, men vi finner det underlig at hun avviser muligheten. Det finnes norske forskere rundt i verden som er eksperter på andre land og områder, og omvendt. En norsk oppvekst kan jo hjelpe med forskning på norske forhold og med å arbeide opp mot de norske statsmaktene. Men dét kan også kompetanse i nye teorier og metoder og erfaring fra andre land og internasjonale organisasjoner. Utenlandske forskere kan komme med et annerledes og kritisk blikk på norsk forskningsmateriale og statsapparatet.

Det er en rekke andre påstander som gjerne kunne utdypes og begrunnes. Er det nødvendigvis riktig at utenlandske forskere formidler mindre på norsk? En av oss fant at det var likt blant norske og utenlandske jurister på UiO, når det gjaldt hyppig formidling. Hovedproblemet var at begge grupper ikke var så aktive.

Videre: Er Norge ikke lenger representert i internasjonale fora for folkerett? I de siste årene har mange norske og utenlandske forskere hatt verv i FN og andre organisasjoner og jobbet tett med eller selv representert norske delegasjoner. Er samfunnsvitenskaps hovedrolle å forvalte nasjonale interesser? Det blir sikkert en stor overraskelse for mange, gitt at mesteparten av fagområdet er forankret i internasjonal forskning. Alt dette trenger en kraftig dose med nyansering.

Vårt hovedmål er ikke å si at integrering av utenlandske forskere ikke skal diskuteres. Som vi har formidlet om utallige ganger siden 2017, trenger Norge et integreringsløft – særlig i matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologi, der vi finner de fleste utenlandske forskere.

På enkelte steder har jo ting blitt bedre med onboarding og oppfølgning. Men det er fortsatt forbedringspotensial. Samtidig må noen institutter kanskje anerkjenne at ikke alle stillinger må bli utlyst på engelsk, særlig hvis det er klart behov for norsktalende undervisere fra dag en.

Summa summarum: Det vi ønsker er en saklig debatt og konstruktive løsninger. Vi håper vi ikke er på avsporingens vei igjen.

Innleggsforfatterne er stiftere av Forum for internasjonale forskere i Oslo (Frio)