Den nyansatte rektoren ved NTNU har allerede fra hun ble konstituert i august i år, vært en favoritt for mange til stillingen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Den nyansatte rektoren ved NTNU har allerede fra hun ble konstituert i august i år, vært en favoritt for mange til stillingen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Store utfordringer for NTNUs nye rektor

Ny rektor. Nyansatt rektor ved NTNU, Anne Borg, skal ta ned ballene som forgjengeren hennes, Gunnar Bovim, sparket opp i luften. Bare det i seg selv er en formidabel oppgave.

Publisert

NTNUs styre gjorde et trygt valg da de i et ekstraordinært og hemmeligholdt styremøte per telefon fredag 13. desember ansatte en av de interne søkerne til stillingen som rektor.

Anne Borg (61) som har vært ansatt ved universitetet i over 20 år, skal styre NTNU-skuta de neste 5,5 årene - fram til august 2025.

Denne gangen valgte styret til slutt å gjøre motsatt av det daværende styre, som høsten 2012 ansatte Gunnar Bovim som Norges best betalte rektor, gjorde. De valgte den eksterne konfidensielle kandidaten. Bovim tok over etter Torbjørn Digernes 1. august 2013 og danket ut blant annet de daværende prorektorene ved NTNU, Kari Melby og Berit Kjeldstad, samt dekan Ingvald Strømmen, som alle sto på søkerlisten.

Forventningene til Anne Borg, er at hun skal bli en sterk og tydelig innenriksminister.
Tove Lie
Redaktør i Khrono

De to siste søkerne den gang var Gunhild Vidén, professor ved Gøteborgs universitet, og Curt Rice, daværende prorektor for forskning og utviklingsarbeid på UiT Norges arktiske universitet, nå rektor på OsloMet.

Anne Borg har vært prorektor for utdanning i rektor Gunnar Bovims rektorat fra 2017 og før det har hun ledererfaring fra tre og et halvt år som dekan ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU. Hun har også vært konstituert rektor siden august i år, da rektor Gunnar Bovim valgte å trekke seg, halvannet år før perioden hans var over.

Denne gangen var det ti søkere til rektorstillingen og Borg har hatt skarp konkurranse fra flere. I finaleheatet var også nåværende rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, samt en ikke offentlig kjent kvinnelig søker. Sistnevnte trakk seg imidlertid fra finalen helt i sluttspurten, og styret hadde dermed to innstilte kandidater å velge mellom: Borg og Olsen.

I stillingsutlysningen til rektorjobben var en av kvalifikasjonskravene at kandidaten kunne «vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner». Rektorjobben på NTNU, med øverste ansvar for 40.000 studenter, 7.400 ansatte og et budsjett som nærmer seg 10 milliarder kroner, blir Borgs første topplederjobb. Men det hun måtte mangle av tung toppledererfaring tar hun igjen i fullt monn med kjennskap og kunnskap om universitetets indre liv og levnet.

Den nyansatte rektoren har allerede fra hun ble konstituert i august i år, vært en favoritt i rektorkampen på NTNU. Borg har ikke vært spesielt profilert utad, men så langt Khrono er kjent med nyter hun stor respekt innad på universitetet. Hun er en av deres egne. Borg har sivilingeniørutdanningen sin i fysikk fra tidligere NTH og har vært professor ved den tidligere tekniske høgskolen og nå universitetet i over 20 år, siden 1998.

Borg overtar et universitet som troner suverent på topp i alle eksterne omdømmemålinger som de er med i nasjonalt. Hennes forgjenger ble kritisert for å være for lite til stede internt, og dermed mest en utenriksminister. På et tidspunkt hadde Gunnar Bovim intet mindre enn seks krevende styreverv ved siden av topplederjobben på NTNU. Forventningene til Anne Borg, er at hun skal bli en sterk og tydelig innenriksminister, samtidig som stillingen krever synlighet utad både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge eget utsagn skal hun ta ned ballene som forgjengeren hennes, sparket opp i luften. Bare det i seg selv er en formidabel oppgave.

Bovim satte blant annet i gang et storstilt campusprosjekt i Trondheim. For to år siden sa regjeringen ja til prosjektet som kan komme til å koste ni milliarder kroner de neste 10 årene, men bevilgningene har så langt vært mindre enn planlagt og prestisjeprosjektet vil ta lengre tid. Oppstartsmidlene fra neste år var mindre enn ønsket og forventet.

Under Bovims ledelse ble også NTNU lokomotivet i regjeringens og daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) store strukturreform. At NTNU fusjonerte inn tre mindre høgskoler i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, satte fart i fusjonsiveren i resten av landet og det finnes nå kun to frittstående offentlige høgskoler igjen.

Men allerede under styrebehandlingen i 2015 viste 6-5-resultatet for fusjon et splittet NTNU. De ansattes representanter i styret stemte nei til sammenslåingene. Fire år senere er et flertall av de NTNU-ansatte langt ifra fornøyde med situasjonen og de såkalte synergieffektene fra fusjonene som trådte i kraft 1. januar 2017, har latt vente på seg.

NTNU faller også som en stein på internasjonale rangeringer. Universitetet som har som mål å være blant de beste i Norden er nå på en 26. plass. På Times Higher Educations (THE) internasjonale rangering i år ble NTNU plassert blant de 401-500 beste. Dette kan være så mye som 250 plasser ned på to år. I 2017 var de plassert i kategorien 251-300 beste. Undervisning, forskning og samarbeid med industri og næringsliv er tre av fire kategorier man blir målt på her, og NTNU gjør det markant dårligere i disse kategoriene enn alle de andre norske universitetene som er med i rangeringen.

NTNUs styreleder sa til Khrono i september at det ikke går rette veien. Da NTNU-styret vel en uke senere blant annet diskuterte resultatene fra en nasjonal kartlegging om mobbing og seksuell trakassering, var styrelederen minst like bekymret. Kartleggingen viste at minst fire ansatte ved universitetet hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i jobbsammenheng sist år. Denne situasjonen kan ikke fortsette, sa styreleder Brandtzæg.

I slutten av Bovims rektorperiode har også universitetet hatt flere krevende konfliktsaker, som både har handlet om ytringsfrihet og alvorlige arbeidsmiljøkonflikter. NTNUs styre har blitt koblet inn for å løse en av dem, på tidligere institutt for historiske studier. Under styremøtet i slutten av oktober adresserte styrelederen sterk kritikk av NTNU-ledelsens konflikthåndtering.

Til Khrono etter samme møte sa Anne Borg at hun forsto styreleders kritikk:

— Kritikk av ledelsen som helhet er helt på sin plass. Vi skal snu alle steiner og unngå at vi havner på et slikt nivå igjen. Dette er et ekstremt nivå, sa hun.

Borg får en lengre rektorperiode enn det som er vanlig. Hun er nå ansatt i 5,5 år, fram til august 2025. Dersom hun søker ytterligere en periode og får den, kan det i praksis gå nesten 10 år før landets største universitet igjen får en ny rektor.

Hun kan sagtens trenge tiden. I et intervju med NTNUs egen avis som ble publisert før det var offentlig kjent at hun var ansatt fredag, sier Borg at hun ennå ikke vet om hun skal sparke opp noen baller selv.

— Det behøver jeg tid til å tenke på, sier hun.

Det er lurt å tenke seg om, men hun bør ikke tenke for lenge. Hvis hun ikke bare skal holde stø kurs, bør kanskje noen av dagens mannskap mønstre av og nye mønstre på. NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden». Den vil sannsynligvis være betraktelig enklere å oppfylle dersom man tar noen tydelige grep i «Vår egen lille verden», som for øvrig var tittelen på en revyvise fra UKA i Trondhjem i 1931.