Prislapp for samlet NTNU kan bli 9 milliarder kroner

Regjeringen har i dag besluttet konsept for samling av campus NTNU. Campus skal utvikles videre som et helhetlig og sammenhengende prosjekt med tverrfaglig samling av fagmiljøer rundt Gløshaugen.

Dermed følger regjeringen opp sitt tidligere vedtak om en helhetlig campusutvikling på og nær Gløshaugen.

Regjeringen skal vurdere om campussamlingen kan gjennomføres i løpet av ti år, heter det i en pressemelding.

Tar ikke høyde for videre vekst

Campusalternativet er nedskalert sammenliknet med hva fagmiljøene tilrår. Blant annet er økte arealer for fremtidig studentvekst redusert og utstillingsarealer for Vitenskapsmuseet tatt ut.

Arealrammen vil romme dagens aktivitet på NTNU, men det er ikke tatt høyde for fremtidig vekst.

— Det er en stram ramme og det er utfordrende. Det betyr at vi må være kloke når vi bygger og hvordan vi bygger, sier Gunnar Bovim i en pressemelding fra NTNU.

Men han understreker samtidig at dette er en gledens dag på NTNU.

— Jeg vil takke regjeringen for den store tilliten vi har fått, sier Bovim.

Les også: Milliardsatsinger på bygg på campus landet rundt

Ni milliarder

Den første saken den nybakte minister for forskning og høyere utdanning fikk på sitt bord var campus-saken ved NTNU. Foreløpige anslåtte kostnader på rundt ni milliarder kroner.

— Dette konseptet vil fortsatt gjøre det mulig for NTNU å flytte ut av gamle arealer og samle fagmiljøene i området rundt Gløshaugen. Jeg har lagt vekt på økt arealeffektivitet og anbefaler et investeringsprosjekt med god samfunnsøkonomisk nytte, sier Nybø.

Nybyggene gjør det mulig å flytte de humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene som i dag holder til på Dragvoll, og kunst-, arkitektur- og musikkmiljøene skal flyttes fra henholdsvis Industribygget og Olavskvartalet til Gløshaugen-området.

Konseptet innebærer også ombygging for magasinlokalene til Vitenskapsmuseet og arealer for fangst- og lagring av CO2 som ledd i NTNUs arbeid innen europeisk forskningsinfrastruktur (ESFRI).

Kunst og vitenskap

Med en arealramme på 92.000 kvadratmeter og ombygging på 45.000 kvadratmeter ligger det til rette for et senter for kunst- arkitektur og musikk (KAM).

Det er ikke satt av konkrete arealer innenfor totalrammen, men et knutepunkt for disse miljøene er høyt prioritert av NTNU.

Konseptet innebærer ombygging for magasinarealene til Vitenskapsmuseet. De foreslåtte formidlingsarealene er derimot ikke inkludert.

NTNU-rektoren sier at NTNU vil prøve å få det til innenfor NTNUs ordinære rammer.

— Vi har samlinger som vi må ivareta gjennom gode nok magasiner, og som vi benytter i vår formidling, undervisning og forskning. Men da må de være tilgjengelig – det er viktig å få til! Vi skal gjøre vårt ytterste for å greie det, og må se på hva vi får til innenfor våre ordinære rammer, sier Bovim.

Kritikk for samlingsargument

Prosjektet har også fått kritikk. For eksempel har ansatte vært bekymret for at de må sitte i åpne kontorlandskap, slik Universitetsavisa skriver.

Det har også vært diskusjon rundt at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene skal flyttes fra campus Dragvoll til teknologitunge Gløshaugen.

Blant andre sosiolog og NTNU-professor Aksel Tjora kritiserte i januar 2017 på bloggen sin ledelsen ved universitetet og prosjektgruppa for å mene at samling var et gode i seg selv, uten faglig belegg for det.

«Særlig alvorlig er dette for en kunnskapsorganisasjon som bør være styrt av nøktern faglighet heller enn av romantiske forestillinger om at tverrfaglig kunnskap for en bedre verden oppstår om studenter fra ulike studieprogram bumper borti hverandre,» skriver Tjora, som nå også er en av de ansattes representant i universitetsstyret.

— Må være forberedt på ulike skifter

— Vi må ikke bare være forberedt på det grønne skiftet, for hvem vet hva slags skifte som kommer? I denne prosessen er vi nødt til å ligge helt i front for å forstå fremtidens behov, sa Merete Kvidal til Khrono høsten 2017.

Hun er prosjektsjef for campusprosjektet på NTNU, og har vært det siden januar 2016.

Prosjektet er delt i fem faser, og nå er de i fase to. Og her skal Kvidal og teamet «definere overordnede behov og muligheter», som det heter på NTNUs hjemmesider om prosjektet.

— Nå er vi inne i en fase av prosjektet hvor vi forsøker å definere hvilke behov institusjonen har og kommer til å ha for disse byggene, sa hun i oktober.

Les mer her: Milliardsatsinger på bygg på campus landet rundt

Fakta

Campusutvikling på NTNU

Kunnskapsdepartementet vil gi Statsbygg i oppdrag å sette i gang et forprosjekt der kostnadsanslag og gjennomføringstempo gjennomgås og kvalitetssikres for ny campusutvikling på NTNU.

Regjeringen følger opp sitt tidligere vedtak om en helhetlig campusutvikling på og nær Gløshaugen.

NTNU får penger til 92.000 kvadratmeter nybygg og 45.000 kvadratmeter ombygging av campus i Trondheim.

Anslåtte kostnader er ni milliarder og utbyggingen skal gjennomføres i løpet av 10 år.

Det er ikke tatt høyde for videre vekst ved NTNU, det er ikke satt av konkrete arealer til Senter for kunst-, arkitektur og musikk (KAM) og det er ikke penger til formidlingsdelen for Vitenskapsmussseet.

NTNU-rektor Gunnar bovim sier at NTNU ser muligheter for løsninger på begge deler.

Kilde: KD og NTNU