Debatt ● karl øyvind jordell
Sterk økning i fusk, skjer det noe?
«Det som savnes, er signaler om hva som nå skjer med dette sakskomplekset på sentralt hold», skriver professor Karl Øyvind Jordell.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor emeritus, Universitetet i Oslo
I et oppslag på Khrono 10.3. redegjøres det for den sterke økningen i fuskesaker. I tidligere innlegg er det uttrykt generell uro angående muligheten for at studenter under pandemien er blitt for strengt behandlet ved vurdering av fusk (21.11.), det er blitt pekt på at oppgavesett utformet med tanke på skoleeksamen vil være uegnet ved hjemmeeksamen (2.2.), og det er publisert tall for den sterke økningen i saker på dette feltet (31.1. og 13.12.).
Det som savnes, er signaler om hva som nå skjer med dette sakskomplekset på sentralt hold – i Universitets- og høgskolerådet og/eller departementet. Departementet sier riktignok til Khrono at man innen 2023 skal vurdere om det er behov for oppklaringer av fuskebegrepet. Men det er bare ett av mange problemer i feltet, og knapt det mest sentrale.
I tilknytning til en sak fra Agder ble det i et oppslag 17.2. fremmet kritiske synspunkter fra professor Giertsen i Bergen. Jeg stilte samme dag lederen i Universitets- og høgskolerådet spørsmål om:
- Saksbehandlingstiden – kan ankesaker behandles av flere kommisjoner og dermed bli avgjort raskere?
- Kan det innføres en mildere reaksjonsform enn annullering og utestengning, nemlig advarsel?
- Vil reglene om såkalt selvplagiering bli standardisert, slik at ingen institusjoner binder klagenemndene til å mene at all selvplagiering er fusk?
- Er regelverket for øvrig klart nok?
Ingen av disse spørsmålene er så langt besvart.
Med direkte tilknytning til saken fra Agder, har jeg reist spørsmål om behovet for gjenopptakelse av en del av disse sakene. Det er begrunnet av at selv om denne ankesaken ikke ble avgjort før etter et halvt år, fremtrer saksfremstillingen meget summarisk, og gir dermed inntrykk av tidsnød i saksbehandlingen.
I de avsagte dommer jeg har lest, blir hvert enkelt tiltalepunkt nøye drøftet. I ankesaken finner man ikke tilsvarende inngående drøfting av om det enkelte regelbrudd, hvorav ingen er omtvistet, egentlig kan anses som intendert fusk, eller om andre forklaringsmåter er mer sannsynlige.
Hva angår sannsynlighetsvurderinger har jeg pekt på at utestengning vil medføre tap av lønn over livsløpet av størrelsesorden minst 500.000 kr. Når straffen i realiteten er så streng, har jeg reist spørsmål om ikke skyldspørsmålet i slike saker bør avgjøres med referanse til formuleringen utover enhver rimelig tvil, snarere enn vurderinger av sannsynlighetsovervekt.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
