fusk

Utestengte studenter øker. Mars 2022: 407 saker

Nedstenging og pandemi førte til en sterk økning i fuskesaker ved landets universiteter og høgskoler.

Pandemistudentene er ikke godt nok kjent med eksamen og hvordan man skal forholde seg til regelverket, mener leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.
Pandemistudentene er ikke godt nok kjent med eksamen og hvordan man skal forholde seg til regelverket, mener leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund.
Publisert Oppdatert

5. mars 2022 var det 407 saker på studenter som var utestengt fra norske universiteter og høgskoler. 378 saker handlet om fusk, 23 saker handlet om skikkethetsvurdering.

Fakta

Utestengte studenter

Kilde: Rust, Unit

Dette viser tall tjenesteleverandøren Sikt har hentet ut for Khrono fra det som heter Registeret for utestengte studenter - Rust.

Kraftig vekst etter nedstenging

Tallene i Rust forteller hvor mange studenter som akkurat nå er utestengt.

Khrono har også hentet inn tall for hvor mange saker universiteter og høgskoler gjorde vedtak om fusk på, i hele 2021. Tall for 10 universiteter og tre statlige høgskoler viser at det var 1030 saker der studenter enten fikk annullert eksamen eller også de aller fleste: En utestengelse for ett eller to semestre. Det er en vekst fra 2020 på 35,9 prosent. Fra 2019 til 2020 økte antallet saker med 54 prosent.

Tallene fra alle klagenemndene som Khrono har samlet inn, forteller om hvor mange som ble tatt i fusk i løpet av hele 2021, og er derfor forskjellig fra Rust-tallene.

Da Norge stengte ned skjedde altså en sterk økning i fuskesaker ved universiteter og høgskoler.

Fungerende utdanningsdirektør ved Universitetet i Agder, Marlene Romme Mørch, sier at det ser alvorlig på at flere fusker. Agder er i toppen av begge statistikker: Flest utestengte studenter akkurat nå og nestflest fuskesaker i hele 2021.

— Som nytt ser vi saker der studenter bruker betalingsnettsider, der de kjøper seg svar på oppgaver. Ellers er det hovedsakelig plagiering eller ulovlig samarbeid som sakene handler om, sier Mørch.

Stadig flere utestengt

Tallene man henter ut på utestengelse i Rust er øyeblikksbilder. Når en student har sonet ferdig forsvinner saken helt ut av Rust-registeret.

Tallet på 407 saker på utestengelse er det høyeste Khrono har hentet ut siden registeret ble etablert i 2014.

For et drøyt år siden ba Khrono om innsyn i tilsvarende tall, per 1. mars 2021 var 368 saker på utestengte studenter, 323 av sakene handlet om fusk.

Hvis vi går tilbake til tiden før pandemien fikk Khrono tall per 2. mars 2019. Da var det 207 saker på studenter som var utestengte fra universiteter og høgskoler i Norge. 175 studenter var utestengt på grunn av fusk.

Menn er litt overrepresentert

I 2021 var 60 prosent av studentene kvinner, mens 52 prosent av fuskesakene gjelder kvinner. Menn er altså noe overrepresentert i fuskesakene.

146 av sakene gjaldt studenter i alderen 20-25 år, 105 av sakene gjaldt studenter i aldersgruppen 25-30.

Aldersgruppen 51 og over hadde 18 av sakene, mens aldersgruppene opp mot dette hadde synkende tendens. 46 i aldersgruppen 31-35, og deretter svakt synkende ned til den eldste studentgruppen.

Fakta

Dette er RUST

  • RUST (Registeret for utestengte studenter) ble etablert i 2014.
  • Institusjonene sendte tidligere brev seg imellom for å utveksle informasjon om vedtak om utestengninger.
  • Kunnskapsdepartementet tok initiativ til et arbeid med å opprette et sentralt elektronisk register som sørger for at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene foregår digitalt.
  • Informasjonen slettes etter at utestengingsperioden er utløpt. RUST sørger derfor for at studenten starter med blanke ark etter at perioden er utløpt.

Vedtak kan følge av følgende paragraf i universitets- og høyskoleloven:

  • §3-7(8): falske vitnemål
  • §4-8(1)(2): forstyrrende/plagsom atferd
  • §4-8(2): farlig atferd, grove brudd på taushetsplikt, grov usømmelighet i praksis eller klinisk undervsning
  • §4-8(3): fusk, forsøk på fusk, medvirkning til fusk
  • §4-10(3): utestenging etter skikkethetsvurdering

Kilde: Unit/Felles studentsystem (FS)

82 av sakene gjaldt utestengelse for mindre enn 6 måneder, mens 298 saker handlet om utestengelse i 7-12 måneder og 27 av sakene gjaldt studenters om er utestengt i mer enn år.

Mange saker i Agder

Universitetet i Agder (UiA) har vært i medienes søkelys knyttet til fusk i 2021.

Mest kjent er saken med sykepleiestudentene som ble tatt i selvplagiat, og som heller ikke fikk medhold i den nasjonale Felles klagenemnd. Det siste var ventet da klagenemndas mindretall har sagt at de ikke tar flere kamper på selvplagiat, da flertallet mener dette er fusk.

Universitetet i Agder har i dag flest utestengte studenter grunnet fusk i registeret Rust, med 62 studenter, tett fulgt av Universitetet i Sørøst-Norge med 60 saker.

Når vi ser på de registrerte fuskesakene i 2021 er UiA nest øverst med 167 saker, bare slått av Universitetet i Oslo.

101 studenter ved UiA fikk den strengeste reaksjonen på fusk i fjor, det vil si annullering av eksamen og to semestre utestenging.

Ser alvorlig på antallet

Fungerende utdanningsdirektør Marlene Romme Mørch sier at antallet fuskesaker er høyt og at Universitetet i Agder ser alvorlig på dette.

— Det er krevende for studenter under saken og kan ha store konsekvenser hvis man utestenges. Hver enkelt sak er krevende for den det gjelder, sier hun.

Hun påpeker at hjemmeeksamen egner seg mindre godt for noen prøver og at omfanget av hjemmeeksamener under pandemien kan være en del av forklaringen.

— 162 av de 167 saker om fusk var i forbindelse med hjemmeeksamen, så det utgjør en betraktelig andel av det samlede antall saker. Vi har dog i 2021 gjennomført mange hjemmeeksamener på grunn av koronapandemien, så det er kanskje en naturlig sammenheng, sier hun.

Mørch sier videre at UiA er opptatt av å få ned antall fuskesaker gjennom opplæring og informasjon om regelverk til studentene.

— Det er tatt ulike grep som for eksempel en informasjonskampanje om regelverk til studenter og nettressurs for opplæring i kildehenvisning i regi av universitetsbiblioteket. Det jobbes også med forebygging av fusk i eksamensoppgaver. Det legges opp til at studentene får informasjon av underviser i forkant av eksamen i tillegg til den generelle informasjon som er tilgjengelig for alle på nett. Dette arbeidet vil vi fortsette også etter pandemien, sier hun i en e-post til Khrono.

Klargjøring av fusk i 2023

I juli 2021 sa tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til VG at han ønsket en klargjøring av fuskebegrepet i universitets- og høgskoleloven.

— Vi bør få inn eksempler i lovene, og gjøre det tydeligere hva som ligger i begrepet fusk, sa Asheim til VG den gangen.

VG skriver også at statsråden ville jobbe for å få endringene på høring «den kommende vinteren», altså vinteren 2021/2022. Det skjedde ikke.

På spørsmål fra Khrono om hvor i løypa arbeidet med å klargjøre fuskebegrepet ligger, svarer Kunnskapsdepartementet i en e-post:

— Kunnskapsdepartementet jobber nå med en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme et forslag om ny lov om universiteter og høyskoler for Stortinget i 2023.

De opplyser at forslaget skal bygge på NOU 2020: 3 (Ny lov om universiteter og høgskoler), høringen av denne og regjeringens politiske plattform.

— I dette arbeidet vil vi vurderer ulike problemstillinger, blant annet om det er behov for oppklaringer av fuskebegrepet og hvordan dette eventuelt bør gjøres, skriver departementet.

NSO: — Må få bedre opplæring

— Jeg tenker først og fremst at dette henger sammen med raske endringer på grunn av pandemien, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund.

Hun legger til at mange av pandemistudentene kommer rett fra videregående og ikke er kjent med hvordan man skal forholde seg til eksamen og regelverket rundt.

Tuva Todnem Lund
Tuva Todnem Lund

— Her har institusjonene en lang vei å gå for å gi bedre opplæring og mer klarhet i regelverket som gjelder. Det må være tydelige retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til regelverket, understreker Lund.

Lund sier NSO er opptatt av at de som fusker skal bli oppdaget, men hun er usikker på om økningen skyldes at flere blir oppdaget eller om flere blir tatt.

I dag er det som nevnt 407 saker om utestengelse registrert i Rust. Lund er tydelig på at å bli utestengt gir enorme konsekvenser til enkeltindividene det gjelder.

— Det er viktig at sanksjonene som gis, står i forhold til overtredelsen som har blitt gjort, og at den mistenkte får lov til å fortsette på studiet fram til saken er ferdig behandlet, sier NSO-lederen.

— Tidligere statsråd Henrik Asheim sa han ønsket en klargjøring av fuskebegrepet i universitets- og høgskoleloven. Det blir ingen klargjøring før 2023, hva tenker dere om det?

— Det er positivt at det kommer en helhetlig gjennomgang av UH-loven, og at man her også skal se på hva som er fusk i loven og hvordan studenter vurderes.

Men NSO skulle gjerne sett at gjennomgangen ble gjort tidligere. De mener det åpenbart haster å få en klargjøring på plass.

— Det er viktig at det er de samme reglene og retningslinjene som gjelder for alle, og at det er lite rom for tolkning. Vi håper det kan bli lettere å slå opp i den nye loven både for studentene og institusjonene. Vi vet at dette praktiseres ulikt fra institusjon til institusjon, og mye av dette kan oppklares og rettes opp i loven.



Powered by Labrador CMS