LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
FUSKESAKEN VED UIA
Felles klagenemnd har talt. Student forblir utestengt
Jussprofessor Johan Giertsen mener straffen er for streng, og etterspør klarlegging av regelverket.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor sommer ble det klart at en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder (UiA) hadde blitt utestengt i to semestre og fått eksamen annullert etter å ha fusket på en eksamen.
Det er den lokale klagenemnda ved UiA som først behandlet saken og landet på disse reaksjonene.
Vedtaket ble påklaget, med klagenemnda ved UiA opprettholdt sitt vedtak. Dermed kom saken opp til behandling i Felles klagenemnd, som er det nasjonale nemnda som behandler klager på vedtak gjort om blant annet fusk og utestengning ved universiteter og høgskoler.
UiA behandlet klagesaken i september, 26. januar 2022 kom saken opp i Felles klagenemnd.
Nå har klagenemnda sagt sitt, og studenten forblir utestengt.
Objektivt sett fusk
«Felles klagenemnd har funnet det bevist at forholdet objektivt sett er fusk.»
Det heter det i vedtaket fra den klagenemnda, som Khrono har fått innsyn i.
«...besvarelsen inneholder tekst som er kopiert ordrett fra en kronikk i tidsskriftet for Den norske legeforening. Selv om kilden er oppgitt i slutten av oppgave 3 i klagerens besvarelse, er ikke den kopierte teksten markert som sitat. Når dette ikke er gjort, vil det for leseren ikke være mulig å skille mellom hva klageren har skrevet og hva andre har skrevet.»
Videre fremhever Felles klagenemnd at å benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger utvilsomt omfattes av fuskereglementet ved UiA. De konkluderer også at selvplagiat ligger innenfor lovens fuskebegrep.
Mener studenten var erfaren
«...når man gjenbruker sitt tidligere arbeid, uten å opplyse om det, vil ikke besvarelsen utgjøre et selvstendig arbeid i prøvingssituasjonen. Dermed kan det heller ikke foretas en faglig betryggende evaluering av kunnskap og ferdigheter, fordi et selvstendig produkt utarbeidet nettopp i prøvingssituasjonen er det som skal vurderes.»
Nemnda mener også at studenten må anses som erfaren, siden hun hadde gått på sykepleierutdanningen siden høsten 2019. Eksamenen ble gjennomført i mars 2021.
«...det bør kunne forventes av henne at hun har kunnskap om kravene til korrekt kildebruk – både når det gjelder eget tidligere arbeid og bruk av andres arbeid.»
Klagenemnda har også konkludert med at fusket var forsettlig og ikke unnskyldelig.
«Felles klagenemnd har funnet at annullering av eksamen og utestenging i to semestre er en riktig reaksjon i denne saken. Felles klagenemnd stadfester reaksjonen fastsatt av klagenemnda ved UiA.»
Giertsen: — For strengt
Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, har fått se på og vurdert vedtaket fra felles klagenemnd. Han er kritisk til flere punkter.
— Nemnden skiller ikke mellom plagiat og «selvplagiat» med henhold til graden av etikkbruddet. Selvplagiatet mangler det element av tyveri av andres åndsverk som preger det tradisjonelle plagiatet. Nemnden synes å sette likhetstegn mellom plagiat og «selvplagiat», skriver Giertsen i en e-post til Khrono.
Videre trekker Giertsen fram at nemnda viser til UiAs reglement. I reglementet står det at studenters skriftlige arbeider «skal utformes etter de krav for faglig redelighet som gjelder for vitenskapelig ansatte.»
— Det er for strengt. Man kan ikke stille samme formelle krav til akademisk skriving til studenter som til doktorgradsstipendiater og professorer, skriver Giertsen.
— Studenten ble tatt opp på studiet høsten 2019. Den aktuelle eksamen var mars 2021. Nemnden karakteriserer studenten som «erfaren». Om en student kan anses «erfaren» med etiske krav til akademisk skriving etter halvannet år som student, er det nok ulike syn på. Jeg mener ikke det, understreker Giertsen.
Studenten refererte til den plagierte tidsskriftsartikkelen i litteraturlisten, noe Giertesen mener gir grunnlag for at saken burde blitt vurdert mindre alvorlig.
— Preget av strafferetten
Jussprofessoren trekker også fram at klagenemndas tolkning av forsettskravet i universitets- og høgskoleloven kan være diskutabel. Den legger til grunn at rettsvillfarelse, eller uvitenhet/misforståelser om regelverket, bare kan frita studenten om den er aktsom eller unnskyldelig.
— Nemndens standpunkt er på dette punktet preget av strafferetten. Men dette er ikke strafferett, det er en sivilrettslig/forvaltningsrettslig reaksjon. Det er ikke gitt at forsettskravet i universitets- og høyskoleloven skal tolkes like strengt som forsettskravet i straffeloven, skriver Giertsen.
Vedtaket synes å vise at UiA ikke har gitt studentene særskilt orientering eller undervisning om blant annet selvplagiat, annet enn opplysningene på universitetets nettside.
— Slik manglende informasjon burde ha kommet studenten til gode i nemndens vurdering.
Felles klagenemnd viser til at saksbehandlingstiden på ni måneder var lang, men at det ikke kunne komme studenten til gode når reaksjonen skulle fastsettes. Det er strengt, mener Giertsen.
— Reaksjonen, utestengning i ett år, er etter dette streng, konkluderer Giertsen.
Uenighet i Felles klagenemnd
Det har også vært uenighet internt i Felles klagenemnd om selvplagiering skal vurderes på samme måte.
I årsmeldingen til klagenemnda for 2020 var det tre saker der et mindretall ikke ønsket å felle studenter for selvplagiering.
Mindretallet i nemnda har imidlertid valgt at av hensyn til forutsigbarhet for universitetene og høgskolene og studentene, at de inntil deres periode er over ikke lenger flagger sitt standpunkt.
De lar flertallets syn være gjeldende for denne type saker i resten av perioden denne nemnda sitter. Det vil si til neste nemnd velges av Kunnskapsdepartementet i 2023.
Behov for klarlegging
Jussprofessor Giertsen mener saken viser behov for klarlegging av fuskebegrepet og forsettskravet i lovverket.
— Universitets- og høyskoleloven viser til «fusk» som er begått «forsettlig», men sier intet om innholdet i disse kriteriene. Lovens regler om reaksjonsfastsettelsen bør også bli mer nyansert, sier han.
— Disse svakhetene i lovverket kan gi manglende forutsigbarhet for studentene, og kan legge til rette for en praksis som kan bli i overkant streng, sammenlignet med forskningsetikkloven som gjelder for de vitenskapelig ansatte.
Han sier at forskningsetikkloven gir et mye grundigere og nyansert regelverk som kan gi professorer og vitenskapelig ansatte bedre rettssikkerhet enn det studentene får gjennom universitets- og høgskoleloven, som han kaller tynn og unyansert.
Jordell: — Tung økonomisk straff
Professor emeritus, Karl Øyvind Jordell, har også vært kritisk til behandlingen av fuskesaken ved UiA.
I et innlegg i Khrono skriver han at overgangen fra tradisjonell skoleeksamen til hjemmeeksamen under pandemien har ført til flere problemer.
— For det første er ikke eksamen lenger bare en prøving i fag, men også en prøving i regler for kildehenvisning. For det annet vil feil på dette nye feltet ikke innebære nedsatt karakter, men som regel beskyldning om fusk, ofte med tilhørende streng straff i form av utestengning, skriver han i innlegget.
Han reagerer også på at lang saksbehandling og utestengning innebærer tap av lønn i den andre enden av arbeidslivet.
— Dermed er utestenging i realiteten en tung økonomisk straff, skriver han.
