Debatt ● Tom Skauge og Johan Giertsen
Straffes korona-fusk for hardt?
Institusjonene bør se kritisk på sin praksis om fusk i koronaperioden, og vurdere om noen vedtak bør omgjøres til gunst for studentene, skriver Tom Skauge og Johan Giertsen.
Kanskje bør noen institusjoner se over sine vedtak og vurdere å gi advarsler i stedet for annullering av eksamener eller utestenging? spør innleggsforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universiteter og høyskoler har åpnet dørene etter 18 krevende korona-måneder. Endring fra skole- til hjemmeeksamen har vært en av virkningene av korona. Institusjonene har visstnok hatt flere fuskesaker etter overgangen til hjemmeeksamen.
Les mer her:
Når vi nå går tilbake til vanlig drift, bør institusjonene se kritisk på sin praksis om fusk i koronaperioden, og vurdere om noen vedtak bør omgjøres til gunst for studentene. Lovverket er ikke til hinder for slik omgjøring. Kunnskapsdepartementet bør tilsvarende se på om lovverket bør justeres i lys av bl.a. erfaringene siste halvannet år.
Flere forhold kan tilsi en slik ny vurdering: For det første er det et spørsmål om alle studentene som er ilagt sanksjoner har fått informasjon om de etiske krav til akademisk skriving. Overgangen til hjemmeeksamen skjedde brått. Det er derfor ikke gitt at alle fikk slik informasjon.
For det andre kom hjemmeeksamen også brått på lærerne som oppgavegivere. Lærere som på kort tid har måttet kaste om på gode etablerte eksamensformer kan ha kommet i skade for å gi oppgaver som i ettertid ikke fremstår som optimale gitt en hjemmeeksamen.
For det tredje er fusk ikke definert i lovverket. Universitets- og høyskoleloven viser til «fusk», men sier ikke noe om hva som kjennetegner slike etikkbrudd. I perioden vi har bak oss – med flere fuskesaker enn tidligere – blir spørsmålet om lovverkets manglende veiledning kan ha ført til at noen institusjoner kan ha vært i overkant strenge.
Universitets- og høyskolelovens henvisning til «fusk» uten nærmere veiledning står i motsetning til forskningsetikkloven som definerer uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer» (vår kursivering). Alvorlighetskravet gir en margin til gunst for forskerne.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskningsetikkforskriften gir innklagete forskere også en margin ved bevistvil: «I uredelighetssaker skal det kreves klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske forhold som ligger til grunn for å karakterisere en opptreden som vitenskapelig uredelig.»
Både et alvorlighetskrav og en margin ved bevistvil må innfortolkes i universitets- og høyskolelovens fuskebegrep. Skjer ikke det, risikerer vi et strengere regime overfor studenter enn ansatte.
Selvplagiat er et tilfelle der lovverkets manglende veiledning kan ha ledet til for strenge reaksjoner. Det tradisjonelle plagiatet er tyveri av en annens åndsverk og ingen originalitet fra forfatteren. Selvplagiatet mangler tyveri-aspektet. Det kan i noen tilfeller få betydning for om slikt er fusk, og hvis ja hvor streng reaksjon som bør ilegges.
Lovens unyanserte regulering av sanksjonene kan ha ført til at noen studenter er ilagt en reaksjon der en advarsel kunne vært mer nærliggende.
Tom Skauge og Johan Giertsen
For det fjerde er universitets- og høyskoleloven unyansert om sanksjonene, som er å «annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs» eller å «utestenges … og fratas retten til å gå opp til eksamen … i inntil ett år». Institusjonene bør gis en lovfestet mulighet til for eksempel å gi en advarsel. Lovens unyanserte regulering av sanksjonene kan ha ført til at noen studenter er ilagt en reaksjon der en advarsel kunne vært mer nærliggende.
Kanskje bør noen institusjoner se over sine vedtak og vurdere å gi advarsler i stedet for annullering av eksamener eller utestenging?
