SSBs framskrivninger for lærere – store svakheter og stor fare for misbruk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg på Khrono skriver presidenten i Tekna, med bistand fra en realfagslektor, at «nye framskrivninger fra SSB tyder … på at man for første gang går mot et læreroverskudd». Tilsvarende skriver Forskerforum, i en usignert notis i aprilnummeret, at SSB «avblåser lærermangelen», men her tar man i det minste høyde for at det kan blir mangel fram til 2025. Samme forbehold tas i en notis i Klassekampen for 16.3.; der kan man lese at «det kan bli overskot av lærarar». Tekna bruker SSBs tall som et argument for å opprettholde kravet om 4 i matematikk for å bli lærer.

Debatt ● Lise Lyngsnes randeberg og Cecilie Aina Thorsen

Firerkravet i matte: Like sant å si at det holder å stå

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

SSBs framskrivning er imidlertid beheftet med betydelige svakheter, og kan lett misbrukes, på en måte som kan ha sterke negative konsekvenser for søkningen til lærerutdanning.

Hva angår dagens lærermangel, fremgår det av en tabell utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, og inntatt i KDs pressemelding om SSBs rapport, at vi i 2020 manglet 126 grunnskolelærere, mens det av et søylediagram i rapporten fremgår at man manglet 20000 i 2018. Det mer sannsynlige tall er ca 3000, mer presist 1993 årsverk som blir utført av 3229 ufaglærte lærere, slik grunnskolestatistikken for 2020/21 viser, da medregnet ca 500 som man ikke fikk tak i da man innførte lærernormen.

lærerutdanning

Spår overskudd av norske lærere i 2040

Det faktum at vi i år nesten ikke vil utdanne grunnskolelærere, fordi studiet er forlenget med ett år, er heller ikke innarbeidet i sentrale tabeller i SSBs rapport, selv om det er berørt i teksten. Dette vil innebære en økt manko på snaue 2000 årsverk i grunnskolen.

SSBs tilnærming er slik at man vel ikke har kunnet ta med forventet overhyppighet i pensjoneringer de nærmeste årene, som følge av 1) koronaen og 2) den såkalte ‘avskiltingen’ av lærere – noen av dem må like før de blir pensjonister, ta etterutdanning i fag de har undervist i i 30 år.

Her er det vanskelig å fremme klare tall. Men hvis det er slik at en lærer i hver av 350 kommuner slutter før tiden som følge av avskiltingen, gir det over 6 år en overhyppighet i pensjoneringer på 2000. For koronaen har jeg antydet 1000, for å markere at det vil bli mer enn noen få hundre.

På NRK ble det 9.4. referert at i Rogaland har tilstrømningen til pensjonistkurs doblet seg, og har nådd 300. Hvis økningen dermed er på 150, og Rogaland har litt under 10 % av landets lærere, tilsvarende den andelen fylket har av landets folketall, gir det en overhyppighet av pensjoneringer på noe over 1500, som ligger nær summen av 350 og 1000.

Summen av dagens mangel på 3000, manglende produksjon i år på 2000, og overhyppighet av pensjoneringer på 2000 + 1000, blir 8000. Manko av denne størrelse kan vi nå ca 2025. Dertil kommer at SSB antyder at produksjonen av grunnskolelærere kan bli lavere enn tidligere, pga. av blant annet masteroppgaven. En reduksjon fra ca 70 til 60 % av opptakstallet gir en årlig nedgang på ca 300. Dette innebærer blant annet at det ikke vil være mulig å redusere mankoen på 8000; den kan snarere øke, og nærme seg 10000.

En slik utvikling vil kunne motvirkes dersom det utdannes flere lærere med fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Men det vil i så fall primært ha effekt på trinn 8-10, sekundært på trinn 5-7, og ikke avhjelpe situasjonen på trinn 1-4, hvor andelen ufaglærte allerede er størst: andelen ufaglærte er 4,4 % på trinn 1-4, mens den bare er 2,5 % på trinn 8-10; på trinn 5-7 er den 3,8 %.

Sett i forhold til en anslått lærermangel på ca 8000, er det sterkt foruroligende at departementet i sin pressemelding legger til grunn et læreroverkudd på 200 i 2025. Det hjelper lite at man som kommentar til tabellen tar inn følgende om den manglende produksjon i år: «SSB har beregnet at dette tilsvarer 1811 færre årsverk. Dersom beregningene treffer, betyr dette et overskudd av grunnskolelærere fra 2027.»

Statsråd Asheim benytter i pressemeldingen SSBs tall på samme måte som Tekna, til å forsvare dagens høye karakterkrav. Når politikere og andre aktører slik bruker tallene til egne formål, vil det mest problematiske være at de villedende tallene kan feste seg hos potensielle søkere, som da vil velge andre studier, for ikke å utdanne seg til arbeidsledighet.

Debatt: geir martinussen

Nå er det på tide å skrote firerkravet i matematikk

Yrkesvalg er nemlig for de fleste ingen fullt ut rasjonell prosess. Det kan stå mellom flere utdanningsveier, som søkeren oppfatter som omtrent like interessante. Hvis derfor foreldre og onkler og tanter og venner og Fanden og hans oldemor, basert på Tekna, Forskerforum og Klassekampen, hevder at «lærer, nei det må du ikke bli, da vil du bli arbeidsløs», vil lærerutdanningene lett tape.

Det gjorde de i fjor – de tapte terreng i forhold til den generelle økningen i søkning til høyere utdanning. Den eneste mulige konkrete årsaken jeg da kunne finne, var en debatt om kvaliteten av lektorutdanninger – det fremkom at de ikke funket godt. Dette dreiet seg imidlertid om universitetenes integrerte lektorutdanninger, ikke om 5-årige grunnskolelærerutdanninger.

I år er det fremkommet kritikk mot de sistnevnte. Og når det på toppen av dette fremkommer tvilsom informasjon om overproduksjon, frykter jeg søknadstallene når de kommer i slutten av måneden. Det har nok heller ikke hjulpet at det viste seg at lærerne var blant de grupper som kom dårligst ut i lønnsoppgjøret.