Firerkravet i matte: Like sant å si at det holder å stå

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskning viser at flere lærerstudenter fullfører studiet etter at firerkravet i matte ble innført på lærerutdanningen. Likevel argumenterer flere utdanningsinstitusjoner og politikere nå for å fjerne eller vurdere kravet. For oss kan det se ut som om debatten har sporet av.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Karakterkravet som ble innført av Erna Solberg-regjeringen i 2016 har vært gjenstand for mye debatt. Vi mener det er alt for mye politikk og for lite fakta i debatten om firerkravet. Derfor noen viktige saksopplysninger:

Først, kravet om fire gjelder i to av syv matematikkfag på studieforberedende løp. Det er kun i de praktiske matematikkfagene man trenger et snitt på fire, det som kalles 1P og 2P (praktisk matte). De elevene som velger S-matte (samfunnsmatte) eller R-matte (realfagmatte) trenger kun ståkarakteren to for å kunne søke lærerutdanning. Dette kommer dårlig frem av debatten, og vi frykter at det sterke fokuset på firerkravet skremmer mange elever vekk fra nettopp samfunns- og realfagsmatte. Alt for mange elever «safer» og velger den matematikken de føler seg sikker på at de kan få fire i. Vi kjenner elever som ikke tør å velge R-matematikk i frykt for å ikke få fire, siden lærerdøra da lukkes. Slik feilinformasjon er vi ikke tjent med.

Debatt: geir martinussen

Nå er det på tide å skrote firerkravet i matematikk

Dernest, de praktiske matematikkfagene er hverdagsmatematikk, som vi alle trenger for å kunne lese nyheter, tabeller og grafiske fremstillinger, og for å ivareta egen privatøkonomi. Sjelden har hverdagsmatematikken gjort seg mer relevant enn i år, hvor vi alle har fulgt pandemiens smitteutvikling tett; med R-tall, grafer med sykehusinnleggelser, kapasitet på intensivavdelingene og antall smittede. Vi mener at det å kunne bruke matte til å fortolke samfunnet rundt seg er nyttig i flere fagdisipliner, både for dagens og fremtidens undervisere.

Til sist, de som argumenterer for skroting av firerkravet, henviser ofte til lærermangel og fallende rekruttering til læreryrket. Nye framskrivninger fra SSB tyder derimot på at man for første gang går mot et læreroverskudd. Det er også flere lærerstudenter som gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført. Det viser en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Forskerne påpeker at kravet endret sammensetningen av studenter som startet på studiet, og at utdanningen fikk bedre studenter målt etter grunnskolekarakterer.

Den samme analysen viser at av de som startet på studiet etter 2016, altså etter at firerkravet ble innført, har rundt tre prosentpoeng høyere sannsynlighet for fortsatt å være aktive studenter etter to år. For å være en utdanningsretning som i flere år har slitt med høyt frafall er dette en tendens som peker i riktig retning og som kan tyde på at firerkravet har hatt en positiv påvirkning på lærerstudiet.

Vi mener gode lærere i klasserommet er avgjørende for fremtiden. Firerkravet er en del av løsningen. Men ikke alene. Lærere trenger bedre rammebetingelser hvor lønn, arbeidsforhold og faglig utvikling er en del av motivasjonen og rekrutteringen til faget. Kommer dette på plass vil debatten om firerkravet bli overflødig. Dit ønsker vi oss.