Debatt: geir martinussen

Nå er det på tide å skrote firerkravet i matematikk

Etter 26 år som lærer har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto mateeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i andre fag.

Rådene fra fagfolk var å ikke sette et krav om fire i matematikk. Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd, spør Geir Martinussen.
Rådene fra fagfolk var å ikke sette et krav om fire i matematikk. Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd, spør Geir Martinussen.
Publisert Oppdatert

Fortsatt er det stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge. Selv om alle partier gir uttrykk for hvor viktig det er at alle elever får undervisning av kompetente lærere, er realiteten at en stor andel elever undervises av ufaglærte. Hva bør gjøres for at det blir utdannet nok kvalifiserte lærere, og at de blir værende i jobben.

Det burde være overkommelig for politikerne å sørge for at det er tilstrekkelig med utdanningsplasser, at lærerne gis en lønnsøkning slik at de tar igjen etterslepet de har opplevd gjennom mange år, og – ikke minst – at lærerne får bedre arbeidsforhold enn tilfellet er i dag.

Gjennomføring av dette vil utvilsomt føre til at flere ønsker både å utdanne seg til lærer og til å forbli i yrket. Men i stedet for å sørge for å gjennomføre disse tiltakene, har regjeringen satt i verk tiltak som virker helt motsatt, og som har ført til at vi har mistet en rekke gode læreremner.

I 2016 gjennomførte regjeringen et krav om at for å komme inn på lærerstudiet, skulle karakteren fire i matematikk fra videregående være et krav som skulle gjelde alle som skulle utdanne seg til lærere, uansett fag. Dette har ført til at elever med filologiske fag som hovedinteresse, og som vil utdanne seg til lærere i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, livssynsfag…, og ikke ha matematikk i fagkretsen sin, fra og med høsten 2016 nektes studieplass, dersom de ikke hadde oppnådd fire eller bedre i matematikk.

Kravet ble innført til tross for at både fagmiljøene og lærerorganisasjonene advarte regjeringen mot å innføre ordningen. Også Følgegruppa for lærerutdanningene, som er Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ med hensyn til lærerutdanning, advarte sterkt mot innføring av et firerkrav i matematikk. Gruppa framhevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.

Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd?

Geir Martinussen

Er noen i tvil om at regjeringen dermed sørget for å utestenge svært mange gode læreremner? For eksempel denne 3Psøkeren, som hadde over fem i snitt, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Søkeren ønsket ikke å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i filologiske fag. Hun er ett av svært mange gode læreremner som har blitt utestengt fra lærerstudiet.

Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål, og fagfolkene uttalte seg klart mot dette. Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd?

Kommende lærere bør selvsagt ha gode karakterer fra videregående skole. Men like selvsagt bør det være at karakterkravene er fornuftige. Det er ingen som forlater videregående skole som ferdige lærere, selv om det dessverre er svært mange ufaglærte som jobber i skolen.

I løpet av over 11 år som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av disse gikk ut med toppkarakter, og jeg vil hevde at de er ypperlige lærere i matematikk.

Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse og ikke minst om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på, og igjen – uavhengig av karakteren fra videregående skole.

At elever med seks i norsk, engelsk og samfunnsfag – og tre i matematikk, ikke får anledning til å bli lærere i filologiske fag, er mildt sagt uforståelig. Jeg kjenner til mange dyktige lærerutdannere som gir uttrykk for at de med et slikt krav ikke ville hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de, selvsagt etter lang videreutdanning og spesialisering, en kjempejobb som lærerutdannere, mange av dem med flere års praksis som lærere i grunnskole og/eller videregående skole.

Ingen lærerutdannere jeg kjenner, heller ikke i norsk eller engelsk, mener at et krav om karakteren fire i matematikk er greit også for studenter som ikke skal utdanne seg til matematikklærere.

Da firerkravet ble gjennomført i 2016, var, i tillegg til instansene nevnt foran, mange politikere og partier sterkt imot.

For eksempel ga Anders Tyvand, skolepolitisk talsperson i KrF, i klare ordelag uttrykk for at dette var en feilvurdering fra regjeringens side. Likevel satte ikke partiet foten ned. Tvert imot inngikk KrF en avtale med regjeringen om å støtte dette kravet, som altså partiet egentlig er mot. Det er god grunn til å spørre hvorfor partiet godtok å stemme for opprettholdelse av kravet – til tross for at de hadde helt motsatt holdning.

Også flere av de andre partiene ga klart uttrykk for motstand mot firerkravet. Over 550 kostbare studieplasser sto tomme. Det ble krevd at tomme studieplasser skulle fylles opp med lærerstudenter uten «matematikkfirer», men dessverre uten at det fikk gjennomslag.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, uttalte nylig at han ønsker firerkravet fjernet, og i dag har han reelt sett flertall på Stortinget med seg for å fjerne dette uhensiktsmessige og uforståelige kravet.

Men dessverre har press innad i regjeringen til nå ført til at partier, som KrF, har gått mot sin overbevisning, og bidratt til at vi har mistet en lang rekke gode læreremner – og det i en tid med urovekkende stor lærermangel.

Innføringen av firerkravet var en tabbe fra regjeringens side, som burde vært innsett, og som nok regjeringen enkelt vil få Stortinget med på å endre. Så hvorfor gjøres ikke det?

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto matematikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i fag som norsk, samfunnsfag, engelsk og livssynsfag.

Matematikk undervises som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med fire i matematikk og begrunne det med at kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, vitner om liten forståelse både med hensyn til matematikk og samfunnsfag. For selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag.

Regjeringen gikk langt i å hevde at karakteren fire i matematikk er nødvendig for å være i stand til å forstå helt grunnleggende ting som statistikk og sammenhenger. Da må vi selvsagt kunne forvente at de selv hadde toppkarakter i matematikk fra videregående. Men var det slik?

På spørsmål om hvilken karakter de hadde i matematikk fra videregående, nektet syv av statsrådene å avsløre egen karakter, mens noen oppga at de ikke husket. Fire av statsrådene som faktisk svarte, hadde dessuten så dårlig karakter i matematikk at de ikke kunne blitt lærere, og i tillegg var det noen som ikke oppnådde karakter i matematikk i det hele tatt.

Er det da slik at de ikke er i stand til å forstå grunnleggende ting som statistikk og sammenhenger?

Fra Kunnskapsdepartementet ble det i 2016 sagt at på sikt ville det komme tilsvarende krav også i norsk og engelsk, og at resultatet ville bli «at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere». Slike utsagn er knapt til å forstå, og heldigvis har det ikke blitt gjennomført, mens firerkravet i matematikk dessverre består.

Fra tiden da Kristin Clemet (H) var utdanningsminister og fram til høsten 2016 skviset ikke kravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Kravet var da tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående.

Pedagogikkstudentene har et fornuftig utgangspunkt. De mener at i stedet for å sette krav om fire i matematikk, kan det heller settes krav om 40 skolepoeng, og at ikke noen fag skal ha spesialordninger. Dette kravet vil være langt strengere enn det Clemet gikk for, som egentlig var strengt nok.

Jeg er temmelig sikker på at dette firerkravet i utgangspunktet var en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet, og som det dessverre må ha gått prestisje i. Men det er ikke for sent å snu.

Så la oss få fylt opp studieplassene, få bedre lærerdekning, og fri oss fra beklagelige feilgrep – som i dette tilfellet enkelt lar seg rydde opp i.