statsbudsjettet 2022
Reagerer på pensjonskutt: Dramatisk og oppsiktsvekkende
Universiteter og høgskoler får et kutt på 1,1 milliarder fordi regjeringen regner med at de vil betale mindre i pensjonspremie neste år. Kuttene vekker kraftige reaksjoner.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universiteter og høgskoler får et samlet kutt i bevilgningen på 1,1 milliarder kroner i 2022 på grunn av forventet lavere pensjonspremie til Statens pensjonskasse neste år, ifølge forslaget til statsbudsjett.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier til Khrono at «hele sektoren» har spurt om pensjonskuttet.
— Men dette er bare et rent teknisk kutt fordi pensjonspremien til Statens pensjonskasse blir mindre, sier han.
UiB: Dramatisk kutt
Ved Universitetet i Bergen møtes dette med hoderysting.
Universitetet får et kutt i bevilgningen på 132 millioner kroner på grunn av forventet lavere pensjonspremie til Statens pensjonskasse, mens UiBs egne tall viser at besparelsen kun er på 42 millioner.
Dermed blir kuttet i bevilgningen 90 millioner kroner større enn UiBs egne beregninger viser.
— Vi ser ut til å tape 90 millioner kroner, til tross for at regjeringen sier at dette skal være budsjettnøytralt. Dette får vi virkelig ikke til å gå opp, sier rektor Margareth Hagen.
— Det er ganske dramatisk og det er oppsiktsvekkende at vi ikke er blitt varslet om dette på forhånd, sier Hagen, som vil følge opp saken.
— Vi håper på den nye regjeringen, sier hun.
UiO: Her er det ikke sammenheng
Også Universitetet i Oslo har fått et kutt i bevilgningen som er mye større enn forventet nedgang i pensjonspremie.
Ifølge budsjettproposisjonen får UiO et kutt på 244,8 millioner kroner i 2022.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved UiO sier at kuttet er 120 millioner kroner større enn det universitetet selv har beregnet.
— Vi må snakke med Statens pensjonskasse og Kunnskapsdepartementet og prøve å finne ut hva dette er. Her er det ikke sammenheng mellom hva vi får i redusert pensjonspremie og kuttet i bevilgning, sier han.
—Hva betyr det for dere hvis kuttet i bevilgningen opprettholdes?
— Da får vi jo et budsjettkutt på 120 millioner som vi må håndtere innen vår gjenværende ramme, og det vil være krevende, sier Benjaminsen.
Skal bidra til økt ansvarlighet
Ifølge statsbudsjettet skal endringen være budsjettnøytral på innføringstidspunktet, eller med andre ord kun være et teknisk kutt, slik Asheim sier.
Endringen gjelder alle statlige virksomheter som har pensjonsordning i Statens pensjonskasse, ikke bare universiteter og høgskoler.
For noen av de statlige virksomhetene vil pensjonspremien øke og dermed også bevilgningen. Andre, slik som alle de 21 statlige universitetene og høgskolene, får lavere pensjonspremie og dermed kutt i bevilgningen.
Det samlede kuttet på 1,08 milliarder for universiteter og høgskoler omfatter også arbeidsgiveravgift som må betales på pensjonspremien.
NTNU får det aller størst kuttet i bevilgning på grunn av endret premiemodell, 244,7 millioner kroner, mens UiT får et kutt på 102 millioner kroner og OsloMet 51 millioner.
Skal gi bedre samsvar
Endringene i 2022 omtales under tittelen «Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022» i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.
Endringene skyldes en ny premiemodell i Statens Pensjonskasse. Modellen er tilpasset ny offentlig tjenestepensjon som innføres fra 2022 og som gjelder årskull født i 1963 og senere, heter det.
Modellen beskrives nærmere i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, der det står at den nye modellen skal ta hensyn til faktiske hendelser blant medlemmene, slik som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening av pensjon.
