— Å tro at studieplasser alene vil hjelpe oss, er feil

Nyheten lørdag kveld, om at regjeringen lover 500 nye studieplasser i sykepleie allerede til høsten, kom overraskende på flere av rektorene ved landets sykepleierutdanninger.

De er alle svært klar over behovet for flere sykepleiere, og det står heller ikke på viljen. Men alle peker de på en ting, den store utfordringen, som har blitt nevnt flere ganger: Praksisplasser.

— Helsemyndighetene vet det veldig godt og jeg håper også vår nye statsråd (Ola Borten Moe, journ. anm.) vet det, at praksis er den store utfordringen, sier fungerende rektor ved OsloMet, som har landets største sykepleierutdanning, Nina Waaler.

Og dette er et stort paradoks: Grunnen til at man har mangel på praksisplasser til sykepleierstudentene er rett og slett fordi helsevesenet fra før ikke har nok sykepleiere. At de da i tillegg skal ivareta og veilede studenter, krever sitt. Helsevesenet har ikke den kapasiteten, da må de prioritere pasientene, forklarer Waaler.

— I vår region har vi flere sykepleierutdanninger, og vi har et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, for å legge til rette for at kabalen med praksisplasser skal gå opp. Men den er sprengt nå altså, sier Waaler.

studieplasser

500 nye studieplasser i sykepleie fra høsten

— Den store flaskehalsen

Waaler får støtte fra rektorkollega i samme region, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, ved Høgskolen i Østfold.

Han mener det er prisverdig at regjeringen vil øke antallet studieplasser etter flere år hvor det har blitt påpekt kompetansemangel, men er tydelig på at økningen som nå kommer ikke vil løse den akutte kompetansemangelen vi nå ser i forbindelse med pandemien.

— Et helt kritisk anliggende for om vi skal lykkes er at en økning i studieplasser må følges opp med praksisplasser. Foreløpig er dette altfor svakt adressert, skriver Jelsness-Jørgensen i en SMS.

Dersom det ikke skjer, blir det rett og slett ikke godt nok, legger rektoren i Østfold til. Han mener Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i fellesskap må sørge for virksomme tiltak.

— I dag er og blir dette den store flaskehalsen, skriver Jelsness-Jørgensen.

Intensivsykepleie

Økningen i intensiv-studieplasser er nok til én intensivseng: — Ikke nok i det hele tatt

— Kan ikke lure studenter på falske premisser

Og akkurat dette kan også rektoren i sør, Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder, skrive under på.

— Å pålegge oss noe når en del av løsningen ligger utenfor vår makt, er litt problematisk. Det å tildele studieplasser på denne måten kan virke som en «quick fix», men dette er et veldig sammensatt problem, sier Whittaker.

Hun er som Jelsness-Jørgensen i Østfold enig i at det må flere departementer til bordet for å snakke sammen.

— Vi må sette oss ned og diskutere dette problemet i sin fulle bredde, sier Whittaker og mener dette er å regne som en invitasjon.

Om ikke praksisplassene kommer på plass, er Whittaker tydelig på en ting:

— Vi kan kun gjøre dette om vi kan skaffe til veie flere praksisplasser, det er umulig å gjøre dette uten. Vi kan ikke lure studenter inn i studieplasser på falske premisser, sier Whittaker.

22. desember får utdanningsinstitusjonene det såkalte tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Rektorene venter spent på hvordan regjeringen ser for seg dette og hvor mange studieplasser hver enkelt institusjon vil få.

— Forventer du at departementet i brevet har tenkt på praksisplassene?

— Det får jeg virkelig tro, men det er ikke godt å si, sier Whittaker.

Er bundet av EU-direktiv

Både Whittaker i sør og Waaler i øst peker på en utfordring ved nettopp praksisen på sykepleierstudiet.

Et EU-direktiv stiller nemlig krav til at sykepleierstudenter skal ha 50 prosent praksis i sine utdanningsløp.

— Det kan du ikke bare knipse bort. Dette direktivet må mykes opp om vi skal utdanne flere sykepleiere. Det må bli mindre av den tradisjonelle praksisen og mer simuleringspraksis. Teknologien tilsier at det kan avlaste noe, sier OsloMet-rektor Waaler. Hun legger til:

— Helsevesenet er preget av mye teknologi. Vi mener at ekstrabevilgninger må komme for å styrke infrastrukturen knyttet til simuleringsteknologi.

Whittaker er enig i at kravet om 50 prosent tradisjonell praksis er et hinder. I tillegg har sykepleierutdanningen strenge rammeplaner som de må operere inn under.

— Vi kan ikke gjøre noen krumspring, sier Whittaker.

Heller ikke rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, mener at retningslinjene som setter rammer for sykepleierutdanningen gir nok handlingsrom slik situasjonen er nå.

— Vi bør derfor vurdere løsninger som går utover disse retningslinjene. Jeg mener det bør åpnes for forsøk med alternative utdanningsprogram og praksisformer som på kort sikt kan styrke kapasiteten i sykepleie- og spesialistutdanningene, uten å renonsere på kvalitetskravene, skriver Aasen i en e-post.

— Må slutte å snakke om praksissjokket

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, er helt enig med sine rektorkollegaer i øst og sør. Han foreslår en helhetlig offensiv for utdanningene.

— For å virkelig få utdannet nok sykepleiere og spesialsykepleiere må vi sette i gang med piloter hvor vi ikke trenger å være bundet av direktivet. Spesielt i en periode der kommunene og helseforetakene er i en situasjon der de trenger økt bemanning, sier Yttri. Han legger til:

— Å tro at studieplasser alene vil hjelpe oss, er feil. For å få igjen noe av denne investeringen må vi la 2022 være et merkeår innenfor disse feltene. Her trengs flere konkrete grep og det må handles raskt.

En annen løsning Yttri ser, er å tenke at kanskje ikke alle sykepleierstudentene må ha alle former for praksis.

— De skal blant annet også ha praksis i psykiatri og kirurgi, og for dette finnes det få praksisplasser. Om man kunne hatt mer smarte praksistilpasninger, slik man fikk utdannet sykepleier som ikke hadde hele praskisspekteret, kunne det ha hjulpet, sier Yttri.

HVL-rektoren mener også det må gjøres noe for å unngå at mange sykepleiere velger å gå andre yrkesveier like etter de er ferdig utdannet.

— Landet kan ikke stå å se på at mange ikke vil gå inn i yrket de er utdannet til. Vi må slutte å snakke om praksissjokket, vi må styrke overgangen mellom utdanning og arbeidslivet. Dette handler om å ta i mot kandidatene på skikkelig vis. Her må utdanningsinstitusjonene samarbeide med helseforetakene og kommunene i mye større grad, sier Yttri.

Foreslår godkjenning av utenlandske utdanninger

Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), men som lenge var rektor ved Norges største sykepleierutdanning ved OsloMet, mener dette er løsningen på krisen:

— En smidigere tilnærming til godkjenning av utenlandske utdanninger vil hjelpe mye, skriver Rice på Twitter.

— Man blir helt matt

I meldingen fra regjeringen kommer det frem at 200 av de 500 nye studieplassene som skal stå klare til høsten, må utdanningsinstitusjonene finansiere selv.

Dette reagerer rektorene kraftig på.

— Midt i en pandemi hvor sykepleierne har kjempet i snart to år, så er det dette statsråden kommer med og det er dette som er meldingen ut til utdanningsinstitusjonene. Man blir helt matt. Det er en hån mot utdanningsinstitusjonene at vi må finansiere dette på egen kjøl, virkelig, sier OsloMet-rektor Nina Waaler. Hun legger til:

— For å få til løftet som trengs, så må midlene ligge der. Våre ansatte vil så gjerne, men så får vi ikke utdannet nok sykepleiere. Vi må si fra at dette koster og at vi ikke gjør dette uten bevilgning. Uten risikerer vi stor slitasje på personalet og dårlig kvalitet i utdanningen.

Waaler mener at alle utdanningsinstitusjonene som utdanner sykepleiere nå må gå sammen og tydelig markere at nok er nok.

— Hva er argumentasjonen for at de kan si at vi skal få bevilget 300 plasser, men må finansiere 200 på egen kjøl? Hva tenker de da? Vi har ikke en bank på universitetet. Vi skal gjøre jobben, men vi skal minimum ha finansiering for alle plassene, sier Waaler.

Det skriver Lars-Petter Jelsness-Jørgensen i Østfold under på.

Sliter med å finne ansatte med førstekompetanse

Også Universitetet i Agder-rektor Sunniva Whittaker sier at det ikke bare er enkelt å omdisponere midler til 200 bevilgningsløse studieplasser.

— Dette handler om hvor mange faglige ressurser vi har også. Dette vil skape en økt belastning på de som underviser i disse fagene. Dessuten er det vanskelig å finne faglige ansatte med førstekompetanse i både sykepleie og spesialsykepleie, sier Whittaker.

Og problemet med å skaffe ansatte med førstekompetanse som kan undervise i disse fagene er størst for spesialsykepleie, som intensivsykepleie, hvor jo behovet nå viser seg å være størst.

— Der kan studentene nå avslutte sine studier etter å ha fått 90 studiepoeng. På den måten får helsetjenestene dekket sine behov, men det betyr at svært få utdannede går videre i ph.d.-løp og dermed kan bli igjen på utdanningsinstitusjonene for å utdanne flere, sier Whittaker.

OsloMet-rektor Nina Waaler mener regjeringen må bevilge øremerkede stipendiatstillinger.

USN-rektor Aasen sier han vil avvente med å uttale seg rundt dette til tildelingsbrevet er på bordet, men har likevel følgende kommentar:

— Når det gjelder det prinsipielle, kan dette igjen reise problemstillinger knyttet til institusjonenes faglige autonomi, styrenes rolle og politisk overstyring hvis regjeringens beslutning innebærer at regjeringen pålegger institusjonene å øremerke tidligere tildelte, frie studieplasser. Men nå får vi først se hva som kommer i tildelingsbrevet, skriver Aasen i en e-post.