Her er regjeringens politikk for kunnskapssektoren

Mange av punktene i Senterpartiets og Arbeiderpartiets regjeringsplattform handler om styrke det regionale utdanningstilbudet og gi tilbud om høyere utdanning og livslang læring der folk bor. Regjeringen lover å styrke basisfinansieringen til universiteter og høgskoler og å bygge sterkere profesjonsutdanninger.

Vil ta makt fra styrene

Den nye Ap/Sp-regjeringen ønsker også å ta fra universiteter og høgskoler myndigheten til å legge ned studiesteder og avvikle sentrale profesjonsfag som har stor regional betydning, går det fram av plattformen.

Regjeringen vil utrede å få lovfestet at styrene alene ikke skal kunne ta disse avgjørelsene, men at de må behandles politisk av Stortinget.

Dette punktet knytter seg blant annet til Nord universitets vedtak fra 2019 om å legge ned studiested Nesna.

Som kjent fra før vil regjeringen reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna og det skal utredes hvilke utdanningstilbud som skal lokaliseres der.

Advarer mot politisk styring

UiO-rektor Svein Stølen advarer mot mer politisk styring av universiteter og høgskoler:

— Dette er ikke trivielt, det blir veldig politisert og er en uheldig vei å gå, sier Svein Stølen, som mener det er betenkelig å utfordre universitetenes autonomi.

Rektor ved flercampus-høgskolen på Vestlandet, Gunnar Yttri, er ikke så bekymret.

— Så lenge vi er offentlig finansierte så må vi forvente at rammene er politisk styring, sier han, som ser plattformen som offensiv og i takt med at hele Norge har utviklet seg til et kunnskapssamfunn siste 20 år.

hurdal-erklæringen

Det blir ny høgskole på Nesna:— Lamslått, rørt og veldig glad

Mer til de med flere campuser

Regjeringen vil også øke basisfinansieringen for universiteter og høgskoler for å kompensere for kostnadene de har ved å ha flere campuser. Per i dag har for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge åtte studiesteder, mens UiT Norges arktiske universitet har ni.

Dette er et av flere grep regjeringen vil ta for å få til mer desentralisert høyere utdanning. Et annet grep er å gjennomgå Nokuts kvalitets- og akkrediteringskrav for å å unngå ta de har sentraliserende effekt.

Allerede på Arbeiderpartiets landsmøte i vårlanserte Ap-leder Jonas Gahr Støre planen om studiesentre landet rundt. Disse er kommet inn i Hurdalsplattformen, der det står at disse sentrene i hovedsak skal være eid av fylker eller ha samarbeidsavtaler med eksisterende institusjoner.

Som ventet vil regjeringen også avvikle avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE) og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål.

Det skal også komme en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, ifølge plattformen.

Mer praksis for lærerstudenter

Som lekkasjer fra regjeringsforhandligene viste, vil regjeringen skrote kravet om karakteren fire for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. I stedet skal det komme treffsikre opptakskrav.

Lærerutdanningen skal gjøres mer praksisnær og relevant, heter det, og det siste året i lærerutdanningen skal bli mer yrkesrettet med mer praksis.

Mindre direktoratisering

Regjeringen vil sette i gang en reell avbyråkratisering av høyere utdanning, heter det i plattformen. Direktoratene skal gjennomgås, myndighet skal overføres til institusjonene, og oppgaver skal tilbakeføres til departementet.

Det er bare få måneder siden den avtroppende regjeringen gjennomførte en stor omorganisering av direktoratene under Kunnskapsdepartementet. Omorganiseringen er ennå ikke fullført og overføring av flere oppgaver fra Nokut til det nye HK-direktoratet planlegges.

Regjeringen vil også stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger og sørge for at norsk språk blir løftet fram i høyere utdanning og forskning.

Mer fremragende forskning

Regjeringen vil videreføre treprosentmålet i forskingspolitikken og legge fram en strategi for at forsking og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030, ifølge plattformen.

Satsingen på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer og etablere nye forskingsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklynger.

Et annet punkt er å sørge for at alle høyere utdanningsinstitusjoner har ordninger for publisering med åpen tilgang.

Advarer mot detaljstyring

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo ser mange muligheter i den nye regjeringsplattformen. Men han advarer mot detaljstyring og svekket autonomi. Han mener det blir vanskelig å overlate til Stortinget spørsmålet om hvilke studiesteder som skal legges ned for eksempel, eller hvilke viktige fag som ikke skal legges ned.

— Ellers, når det gjelder avbyråkratisering og gjennomgang av direktoratenes rolle har jeg store forventninger. Treprosent-mål for forskning er bra, i det hele tatt er det mange positive signaler her, sier Stølen, som likevel gjerne skulle sett enda litt større internasjonale ambisjoner.

Studentvelferd

Det kommer ingen løfter om noen generell økning av studiestøtten i plattformen, men heltidsstudenter med barn under 16 år skal få 12 måneders studiestøtte.

Dessuten skal studiefinansieringen gjennomgås med mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter, og sikre at reisestipendet ivaretar lik rett til utdanning over hele landet.

Det psykiske helsetilbudet til studenter skal styrkes, i regi av kommunene og studentsamskipnadene.

regjeringsforhandlinger

Enige om å skrote firerkravet i matematikk

1000 nye fagskoleplasser

Satsingen på fagskoler skal trappes opp med 1000 nye fagskoleplasser over fem år, i tråd med arbeidslivets behov, som det heter.

Finansieringen av fagskolene skal bli bedre, egenbetaling reduseres og dimensineringen skal gjennomgås for å sikre hele landet relevante utdanningstilbud av god kvalitet.

Blant annet skal det opprettes et nasjonalt fagskoleombud og fagskolelærere skal få mulighet til å utvikle sin pedagogiske kompetanse.

Vil ha ny kompetansereform

Det skal gjennomføres en bred kompetansereform for arbeidslivet og legges en langtidsplan for livslang læring.

Det skal utredes hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til etter- og videreutdanning og det skal gjøres mer attraktivt for universiteter og høgskoler å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud.

Whittaker: — Vil gå ut over autonomien

Leder av Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, er fornøyd med flere punkter i Hurdalsplattformen.

— De har mange ambisiøse punkter – det er bra. Det skaper forventninger om en tydelig satsing innen utdanning, forskning og livslang læring. Vår sektor er mer enn klare på å ta på seg ledertrøyen for en storstilt omstilling og for et grønt skifte, sier Whittaker.

Men i likhet med Stølen tror hun institusjonenes autonomi utfordres om styrene mister makten.

— Det syns vi går helt på tvers av tanken om en tillitsreform, og vil gå ut over autonomien som en har i sektoren. Fratar man styrene makt på denne måten vil det undergrave institusjonenes uavhengighet, sier Whittaker.

— Avbyråkratiseringen der en vil føre oppgaver tilbake til institusjonene fra andre aktører og forvaltningsorganer er bra, det må også følges opp i forhold til en tillitsreform, legger hun til.

Hun trekker fram basisfinansiering, studieplasser og forskningssentre som noen positive punkter i plattformen.

— Økningen av basisfinansieringen er veldig positivt sett i forhold til kuttene i budsjettforslaget som er nå. Det må bety at ABE-kuttene fjernes fra 2022-budsjettet. Det er veldig bra at treprosentmålet videreføres, sier Whittaker.

Videre understreker Whittaker at regjeringen må lytte til sektoren om reformen for desentralisert utdanning. Hun ønsker også at pengene til Høgskolen i Nesna ikke blir tatt fra sektorens budsjett.

— Det viktige der er at det må tilføres friske penger og fullfinansieres, og ikke tas fra sektorens budsjett, slik som det ser ut i dag. Det er også viktig at man tenker kvalitet her, akkreditering fra Nokut må til for å sikre kvaliteten.

Yttri: Stort sett fornøyd

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri er fornøyd med at man nå får en regjering som vier egen oppmerksomhet mot flercampusfunksjonene. Yttri mener også det er bra med fokus på profesjonsutdanningene.

— Denne plattformen viser at de ønsker å drive en aktiv politikk for høyere utdanningssektoren.

— Utredning om at ikke styrene skal kunne legge ned viktige fag og eventuelt studiesteder, hva tenker du om det?

— Jeg tenker vel at det først og fremst er saken på Nesna som er grunnen til at det kommer opp. Autonomi og akademisk frihet ligger så grunnleggende i bunnen her, at jeg velger å ha en storsinna og pragmatisk holdning til dette forslaget, sier Yttri og legger til.

Petter Aasen som også har flere campus ved Universitetet i Sørøst-Norge deler syn på flercampus-fokuset i plattformen:

— Jeg er enig i at geografisk spredte studiesteder med aktive forskningsmiljøer, aktive studenter og tett samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, er avgjørende for distriktsutvikoing og levende lokalsamfunn, sier Petter Aasen.

Waaler: — Gledelig

Fungerende rektor ved OsloMet, Nina Waaler, mener regjeringsplattformen treffer godt på flere av universitetets satsningsområder, og trekker fram profesjonsutdanningene og etter- og videreutdanning som to viktige poeng.

– For OsloMet som er et profesjonsuniversitet er det gledelig å lese at den nye regjeringen vil satse på profesjonsutdanningene, ikke minst ved å gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser. Det er sårt tiltrengt, og noe OsloMet har jobbet for i flere år, skriver Waaler til Khrono.

— Det er flott å lese at den påtroppende regjeringen ønsker å legge til rette for at institusjonene raskere kan få på plass tilbud om kortere etter- og videreutdanningstilbud, noe jeg mener er en utvikling i riktig retning, skriver Waaler.

Waaler trekker også fram at regjeringen signaliserer at de vil gjennomgå finansieringssystemet for institusjonene som positivt.

— Så er det også et godt signal at de vil øke basisfinansieringen, og bidra til å kompensere for merkostnader for flercampus-institusjoner. Det blir spennende å se hva dette vil innebære i praksis, ikke minst for oss ved OsloMet som er i en særstilling fordi vi leier hele vår bygningsmasse.