Slik vil vi styre Universitetet i Bergen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I innlegg fra fire instituttstyrere ved to fakulteter de siste dagene blir Rektorlaget Øvreås utfordret til å beskrive mer konkret hvordan vi skal bedre økonomistyringen ved Universitetet i Bergen (UiB) hvis vi blir valgt. Vi har skrevet om dette i tidligere innlegg i Khrono og i vår plattform, men utdyper det gjerne.

Denne viktige debatten om økonomistyringen ved UiB, er ett konkret, positivt resultat av årets rektorvalgkamp, og mange ansatte er opptatt av spørsmålet. Derfor er det viktig at de som skal stemme i valget som starter på mandag har klart for seg hva vi står for.

Debatt ● Leiv Marsteintredet og Tommy Staahl Gabrielsen

Rektorlaget Øvreås og økonomien. Blikket fra SV-fakultetet

La oss først minne om at ulike fakulteter ved UiB er veldig ulikt rigget når det gjelder styringsformer og økonomiske systemer. De har også ulike økonomiske utfordringer og de tar ulike grep for å adressere dem. Dette viser også innleggene fra instituttlederne.

De to instituttlederne fra NT er mest opptatt av å beholde sitt handlingsrom, og frykter at vi vil innskrenke det. De to instituttlederne fra SV, hvor det for tiden er stillingsstopp og kraftige nedskjæringer, er mest opptatt av å vite mer konkret hvordan vi vil adressere budsjettunderskuddet. Selv om det ikke har vært et tilsvarende innlegg fra Det psykologiske fakultet, vet vi at underskuddet er enda mer alvorlig og prekært der.

Debatt ● Atle Rotevatn og Inge Jonassen

Rektorlaget Øvreås og økonomien. Blikket fra NT-fakultetet

Begge innleggene har oppfattet korrekt at vi går til valg på mer aktiv og strategisk sentral ledelse av Universitetet i Bergen enn hva tilfellet har vært de siste fire årene, i Hagens rektorperiode. Vi stiller til valg fordi vi mener UiB har et uforløst potensial. Dette gjelder også økonomistyring.

Vi er nok uenige i premisset i innleggene om at mer strategisk ledelse av universitetet og bedre koordinering av innsats på sentralt nivå er et nullsum-spill, der sentralt nivå beriker seg på bekostning av grunnenhetene. Tvert imot vil de grepene vi foreslår gi bedre ressursutnyttelse for hele universitetet. Vi frykter at uten slike grep, vil underskuddene fortsette å svinge uten at vi får kontroll. Det vil også bli mer krevende å øke inntektene.

Instituttlederne fremstiller dette som om at vi skal ta midler fra dem og bruke disse på satsinger vi selv har funnet på. Dette er ikke riktig. Vi skal i stedet systematisk bidra til forutsigbare rammer for fagfolk i grunnmiljøene som vil bygge større fagmiljøer for fremragende forskning, forskerutdanning og forskningsbasert undervisning.

Vi har allerede flere slike miljøer på UiB, og de er motorer for samarbeid innad på universitetet, mot samfunns- og næringsliv, og mot nasjonale og internasjonale partnere. Eksemplene finnes på bærekraft, globale samfunnsutfordringer, KI og mange andre steder. Disse miljøene bidrar som tydelige kunnskaps- og premissleverandører til samfunnet og til nye attraktive og inntektsbringende studietilbud. Vi mener UiB har stort potensial for flere slike miljøer, der veksten i forskningsaktivitet hentes inn fra den voksende potten med konkurranseutsatte midler.

Debatt ● Team Øvreås

Økonomien på UiB trenger nye tanker

En mer aktiv og strategisk sentral ledelse vil ikke svekke, men styrke dekaner og instituttledere når de skal ta vanskelige beslutninger eller løse konflikter på sine nivåer, fordi de vet hvor de har oss. Mer tydelig strategisk ledelse vil også gjøre oss til en bedre samarbeidspartner for aktørene omkring oss, fordi vi vil være mer forutsigbare. Og dette vil hjelpe oss i arbeidet med å få på plass flere langsiktige avtaler, f.eks. om etter- og videreutdanning.

Vi skal se fremover, men det er på sin plass å nevne at om UiB hadde vært styrt slik vi foreslår, så ville vi lignet mer på UiO. Der har man klart seg bedre økonomisk de siste fire årene, ikke minst fordi koronamidlene i mye mindre grad ble brukt til å inngå langsiktige forpliktelser i form av faste stillinger, slik det ble gjort ved UiB.

Økonomistyringen kan bli like god hos oss. Vi er nemlig enig med instituttlederne i at vi har dyktige administrative fagfolk sentralt på UiB. Det vi kritiserer er de politiske grepene tatt av vitenskapelig toppledelse. Når vi lover bedre økonomistyring så betyr det at vi vil satse på og styrke administrative fagfolk i deres arbeid. Da kan de utarbeide de langsiktige analysene vi trenger for å ta bedre fagpolitiske beslutninger om ressursbruken fremover.

Det betyr også at vi vil gi mer og bedre opplæring til våre ansatte og studenter med styreverv på alle nivåer, og at kvaliteten på sakspapirene de forholder seg til skal bli bedre. Denne kvalitetshevingen vil vi ta et sentralt ansvar for, men det er ingen tvil om at det vil komme hele organisasjonen til nytte.

Hvor skal vi så ta pengene fra? Handlingsrommet vårt vil naturlig nok være begrenset det første året. Alle innkommende rektorer styrer på utgående rektors budsjett og vi skal ilandføre påbegynte prosesser på ansvarlig vis. På mellomlang sikt er vårt hovedgrep for å sikre budsjettbalanse ikke kutt, men å rigge UiB slik at vi bruker ressursene bedre og øker inntektene systematisk.

Debatt ● Margareth Hagen og Kristoffer Chelsom Vogt

Vi vil styrke ramme­betingelsene for yngre forskere

Helt spesifikt vil vi prioritere arbeidet med å øke inntekter langs tre hovedakser: Vi skal hente mer konkurranseutsatte midler. Vi skal ta grep for å forbedre og dimensjonere utdanningsporteføljen. Vi skal få på plass flere langsiktige avtaler med samarbeidspartnere i offentlig sektor og næringslivet, både om etter- og videreutdanning og om forskning. Dette sammenfaller fint med universitetsdirektørens egne kommentarer til 2025-budsjettet ved UiB: «Det er viktig å prioritere arbeidet rundt studentrekruttering, studiegjennomføring og eksternfinansiering som er de to områdene hvor UiB kan påvirke inntektsstrømmen direkte» (Universitetsstyresak 74/2024, s. 2).

De som er enige med denne retningen for UiB kan trygt stemme på Rektorlaget Øvreås. Vi er et sterkt, samarbeidende og godt sammensatt lag som kan UiB og mye mer. Godt valg!

Debatt ● team øvreås

Ikke plikt, men privilegium