Debatt ● Team Øvreås

Økonomien på UiB trenger nye tanker

Midlene til universitetene reduseres og ungdomskullene minker. Samtidig krever forsvar og helse mer av offentlige budsjetter. Vi har fem forslag til hvordan UiB skal møte dette og komme på rett kjøl.

Fem rektorkandidater i fint driv mot kamera i en regntung bergensk gate
Team Øvreås: Lise Øvreås (i midten) har med seg Anne Bang (f.v.), Karsten Specht, Endre Tvinnereim og Marit Øilo i rektorvalgkampen ved Universitetet i Bergen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Verden trenger tankene dine» er slagordet til Universitetet i Bergen (UiB). I en situasjon der midlene til universitetene reduseres og ungdomskullene minker, samtidig som forsvar og helse krever mer av offentlige budsjetter, trenger økonomien på UiB nye tanker.

Den harde økonomiske realiteten ved UiB i dag er at to fakulteter er mer eller mindre konkurs, flere større institutter ved andre fakulteter er på sotteseng, og antallet eksternt finansierte stillinger faller markant. Ledere og ansatte har på en tydelig måte kommunisert denne frustrasjonen til oss i forbindelse med rektorvalgkampen.

Vi har fem forslag til hvordan UiB skal komme på rett kjøl: Bedre økonomistyring, systematisk arbeid for å øke inntektene, mindre ufrivillig studentfrafall, bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og mer etter- og videreutdanning.

Bedre økonomistyring er vårt første punkt. Dette er et ansvar som administrative og vitenskapelige ledere må ta i fellesskap. Vi må erkjenne at økonomien på UiB er blitt langt mer kompleks enn før. I våre samtaler med styremedlemmer på forskjellige nivåer kommer det frem at disse ofte er usikre på hva de er med på å vedta i økonomiske saker.

Hva betyr det i praksis å ha god økonomistyring? Og hvordan kan vi unngå at fakulteter og store institutter i fremtiden tilsynelatende over natten mister kontrollen på økonomien? Vårt svar er: Klarere og mer forståelig beslutningsgrunnlag, informasjon og styringsdialog.

Klarere og mer forståelig beslutningsgrunnlag betyr for eksempel mer bruk av langtidsbudsjetter og konsekvensutredninger i forkant av større vedtak. Utredning av alternativer er standard prosedyre i de fleste norske kommuner. Her har UiB noe å lære. For eksempel var det ikke fremlagt alternativer eller fremskrivninger da universitetsstyret i 2024 besluttet at UiB ikke skulle videreføre belønningsmidler for de fleste typer prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (NFR).

Det hjelper likevel lite å ha avanserte fremskrivninger og analyser hvis dette ikke leses, forstås og legges til grunn av styremedlemmer og andre beslutningstakere på alle nivåer i organisasjonen. Derfor trenger vi mer lederopplæring i økonomi.

Fakultetene og instituttene har stort selvstyre ved UiB. Til syvende og sist er det likevel rektor som har det største ansvaret for hvordan midlene fordeles. Økonomiavdelingene har fagkompetansen, men avgjørelsene tas kollegialt på de forskjellige nivåene. Derfor vil vi i langt større grad bruke styringsdialogen, særlig i de faste møtene mellom rektor og dekanene, til å etterspørre status og fremtidig utvikling på de forskjellige fakultetene og enhetene ved UiB. Ledelse handler i stor grad om å stille spørsmål og rette oppmerksomheten dit det trengs, både på det som går bra og på problemer.

Derfor vil vi i langt større grad bruke styringsdialogen, særlig i de faste møtene mellom rektor og dekanene, til å etterspørre status og fremtidig utvikling på de forskjellige fakultetene og enhetene ved UiB.

Team Øvreås

Det andre vi må gjøre for å forbedre økonomien på UiB er å jobbe mer systematisk med inntektssiden. Heller enn å krangle innbyrdes om hvordan vi skal dele kaken, må vi gjøre kaken større.

Det betyr å legge bedre til rette for at våre fagmiljøer skal nå opp i konkurranser om eksterne midler. Med større tilslag får vi til mer aktivitet, både innen forskning, utdanning og formidling.

Dessverre har UiB i det siste gått i motsatt retning. Vi mener det gir et skjevt inntrykk når Hagen og Eliassen den 24. februar skriver i Khrono at UiB har valgt å «insentivere forskningen», etter at Senterparti-statsråden fjernet de statlige belønningsmidlene for forskningsprosjekter. Snarere har ledelsen, som nevnt over, valgt å ikke videreføre belønningsmidler for de fleste typer NFR-prosjekter. UiB fjernet også støtten til mellomstor infrastruktur i 2022, som gjør oss dårligere stilt i fremtidige konkurranser om nasjonale investeringsmidler. 

Flere fakulteter og institutter nekter nå sine ansatte å søke finansiering fra kilder der egenandeler gjør at prosjektene går «i minus», som f.eks. EUs Marie Skłodowska-Curie-stipender og Trond Mohn Forskningsstiftelse. Vi mener derfor det er nødvendig å se på nytt på hvordan vi legger til rette for at UiB-kaken kan vokse.

For det tredje har det stor økonomisk betydning å fylle opp studieplasser, redusere uønsket frafall og øke gjennomføring på normert tid. For å oppnå dette, vil vi legge til rette for at våre studenter i enda større grad skal trives og føle tilhørighet til UiB. Møteplasser, frivillighet og deltagelse er nøkkelord her. Vi ønsker bl.a. å ta initiativ til flere felles arrangementer for studenter på hele universitetet og på tvers av fakulteter og disipliner, for eksempel i lektorutdanningen. Vil vi også se nærmere på både opplæring og økt honorering av studenter som har verv på forskjellige nivåer i organisasjonen.

Det er faktorer langt utover både rektors og departementets myndighets­område som gjør at økonomi vil bli enda viktigere i tiden fremover. Derfor vil økonomien ved UiB trenge mer oppmerksomhet fra ledelsen de neste fire årene.­

Team Øvreås

Det fjerde poenget vi vil trekke frem er at vi trenger å utnytte ressursene våre best mulig internt. Vi må se på hvordan studieprogrammene våre passer sammen og unngå unødvendig dobbeltarbeid. Infrastruktur er ressurskrevende, og vi trenger derfor å bli enda bedre på felles bruk av kompetent personell, teknologi og utstyr. Vi må også bruke byggene våre mer effektivt.

For det femte ligger alt til rette for at UiB kan hente mer midler på etter- og videreutdanning (EVU). Mange av våre fagmiljøer har verdifull kompetanse som bør deles med omverdenen og samtidig skape inntekter for UiB. Det er for eksempel betydelige statlige midler for EVU for lærere. Vi har miljøer som allerede bidrar betydelig på dette feltet, for eksempel på Juridisk fakultet og SV-fakultetet. Disse miljøene kan bistå resten av UiB med sine erfaringer. En viktig lærdom herfra er at man bør tilstrebe langsiktige kontrakter mellom oppdragsgiver og universitetet, og ha en tydelig fordeling av arbeidsoppgavene innad på UiB.

Det er faktorer langt utover både rektors og departementets myndighetsområde som gjør at økonomi vil bli enda viktigere i tiden fremover. Derfor vil økonomien ved UiB trenge mer oppmerksomhet fra ledelsen de neste fire årene. Vi mener vår fem punkter gir et godt grunnlag for trygg økonomistyring ved UiB de neste fire årene.

Powered by Labrador CMS