Debatt ● team øvreås

Ikke plikt, men privilegium

Det er absolutt ingen som tenker: Jeg blir raskere professorkompetent om jeg underviser ett emne ekstra i året, skriver Team Øvreås.

Lise Øvreås og Margareth Hagen i debatt
Det er underlig at sittende rektorat ble så provosert av dette innlegget, skriver Team Øvreås. Her er rektorkandidatene Lise Øvreås og Margareth Hagen i debatt i regi av Khrono, med debattleder Tove Lie helt til høyre.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De tre avtroppende pro- og viserektorene ved UiB har skrevet et innlegg i Khrono til støtte for det nye Team Hagen, selv om ingen av dem vil være med videre. I innlegget hevder de blant annet at vi som utfordrerlag, med Øvreås i spissen, mangler innsikt i UiB som organisasjon. Dette er delvis basert på en generell debattartikkel i Khrono om ordbruken i akademia, og hvordan begrepene som brukes er med på å devaluere utdanning og undervisning.

Det er underlig at sittende rektorat ble så provosert av dette innlegget. De er ikke nevnt spesifikt i kronikken, ettersom vi mener at dette er et generelt problem i hele Norge. Vi tenkte også at det var bedre å presentere våre egne synspunkter i denne valgkampen, heller enn å kritisere motstanderen. Og det å synliggjøre hvor viktig og verdifullt undervisning er for universitetet, er noe vi brenner for. Vi er helt enige i utsagnet om at «de fleste av våre kollegaer liker å undervise». Det er også derfor vi synes det er så synd at det brukes så mange negative betegnelser om denne viktige oppgaven.

I hvor stor grad undervisning er karrierefremmende, som de hevder, er mer usikkert. Ved opprykk eller vurdering for fast stilling er det stor ulikhet i vektingen av de ulike kvalifikasjonene som kreves. Det ligger mange års arbeidsinnsats bak den kvaliteten og det antallet forskningspublikasjoner som må til for å vurderes som forskningsmessig kompetent for en førsteamanuensisstilling. Samtidig er 200 timer nok med tanke på utdanningsfaglig kompetanse. Forskjellen blir enda større for professorer. Det er absolutt ingen som tenker: Jeg blir raskere professorkompetent om jeg underviser ett emne ekstra i året.

I kronikken tok vi et oppgjør med uttrykk som for eksempel «undervisningsplikt». De avtroppende savner dokumentasjon på at slik negativ ordbruk er dominerende i akademia i dag. Her kan vi opplyse om at de bare trenger å delta på noen få møter på ulike fakulteter for å få dette dokumentert i praksis — ved UiB som ved andre institusjoner. I løpet av det siste året er «undervisningsplikt» for eksempel nevnt i mer enn 10 styresaker fra ulike fakulteter ved UiB. I tillegg brukes begrepet to steder i regelsamlingen til universitetet. «Undervisningsbyrde» og «undervisningsbelastning» er også nevnt i flere fakultetsstyresaker i senere tid. «Pliktarbeid» brukes i veldig mange dokumenter og på nettsider, selv etter at ny UH-lov sier at dette nå skal hete «karrierefremmende arbeid». Utsagnet om at slike ord ikke lenger brukes i ledelsen av UiB stemmer derfor dårlig med virkeligheten. Det er kanskje andre enn oss som mangler innsikt i egen organisasjon?

For tiden er det reelle bekymringer knyttet til universitetsansattes oppgaver. Mange frykter at begrensede ressurser skal forrykke balansen mellom undervisningstid, forskningstid og annet arbeid. Når Team Hagen vil kutte i sentrale støttefunksjoner, betyr dette at flere administrasjonsoppgaver vil lande i fanget på vitenskapelige, tekniske og administrative ansatte på instituttene. En slik desentralisering er veldig uheldig for den vitenskapelige aktiviteten, både utdanning og forskning, ettersom det forsinker prosesser og kan skape store forskjeller i saksbehandling og praksis. Dette gjelder spesielt for oppgaver som gjøres sjelden på de ulike fakultetene eller som krever spisskompetanse. En god sentraladministrasjon kan utvilsomt bidra til effektivisering og kompetanseheving, og gjøre UiB til et bedre universitet.

Undervisning er én av våre kjerneaktiviteter, og kvaliteten må være så bra som mulig. Vi må derfor jobbe systematisk for undervisning og vurderinger som stimulerer studentene til å ta ansvar for egen læring, uten at dette nødvendigvis betyr at de skal ha en tettere timeplan. Her har UiB mange gode miljøer, som allerede har kommet langt. Imidlertid har vi til nå hatt altfor lite erfaringsdeling mellom fakultetene når det gjelder utdanningsspørsmål. Vi bør spesielt se på om vi kan dra nytte av å samle alle meritterte undervisere, for å lære av deres kunnskaper og erfaring. Dette kan bidra til å sikre det generelle kompetanseløftet som meritteringsordningen var tenkt å gi.

Reduserte bevilgninger og økte utgifter rammer UH-sektoren hardt. Det er mindre ressurser til forskning og utdanning. Rektorlaget Øvreås vil jobbe for at studentene ikke blir uforholdsmessig hardt rammet. Det vil de bli, dersom man fortsetter å «snakke ned» verdien av undervisning. Den muligheten vi har til å utdanne fremtidige generasjoner — utdanne fremtiden — er ikke en «plikt», men et privilegium.

Powered by Labrador CMS