Debatt ● anniken hauglie og rebekka borsch

Slik kan Vestres «VMA 2.0» rigges for omstilling

Næringsministeren har bedt fem av virkemiddelaktørene å lede hvert sitt delprosjekt for forsterking av virkemiddelapparatet. Her er noen momenter som blir viktige i utviklingen av et VMA 2.0.

Næringsminister Jan Christan Vestre (bildet) vil fornye og forsterke virkemiddelapparatet. NHO håper det vil være i tråd med grønn omstilling.
Anniken Hauglie
Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie
Rebekka Borsch
Avdelingsdirektør Rebekka Borsch
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Næringsminister Vestre har annonsert at han skal lansere et fornyet og forsterket næringsrettet virkemiddelapparat (VMA)– og at han kommer med en presentasjon av planene sine før sommeren. NHO har store forventninger til dette arbeidet og håper det vil bidra til at VMA rigges for omstillingen mot et grønt og digitalt samfunn.

Derfor vil vi benytte anledningen til å komme med våre innspill til næringsministeren på hva næringslivet trenger av et “VMA 2.0”, siden bedriftenes bidrag vil være avgjørende for omstillingen.

Omstillingstider krever kunnskap og kompetanse. Forskning og innovasjon (FoI) er en forutsetning for konkurransekraft og bærekraftig omstilling. Norge må investere strategisk i nye produkter, tjenester og løsninger.

NHOs veikart slår fast at Norge trenger å skape 250.000 nye arbeidsplasser innen 2030 og øke både innovasjonstakten og eksporten. Vi er positive til eksportsatsingen næringsministeren nylig la frem, men samtidig vil vi påpeke at den må sees i sammenheng med andre deler av virkemiddelapparatet.

Økte strategiske investeringer i FoI er en forutsetning for å lykkes med målsettingene for innovasjonstakt og eksport. Virkemiddelapparatet skal stimulere til FoI-aktivitet i næringslivet og bidra med risikoavlastning. Følgende momenter blir, etter vår mening, viktig i utviklingen av et VMA 2.0:

  • En større del av forskningsmidlene må konkurranseutsettes

Den forskerinitierte forskningen har hatt relativt stor budsjettvekst fra 2015-2019, både i direkte grunnbevilgning til universiteter og høyskoler og i Forskningsrådets grunnforskningsvirkemidler, noe som er bra for å bygge kapasitet og kvalitet.

Men dette har gått på bekostning av de tematiske og utfordringsdrevne virkemidlene som har hatt vesentlig lavere vekst. Handlingsrettede programmer i Forskningsrådet har hatt nedgang (-6 prosent). Dette mener vi er bekymringsfullt for Norges omstillings- og konkurranseevne.

Derfor mener NHO at veksten i forskningsmidler fremover bør komme i den næringsrettede konkurranseutsatte delen av virkemidlene.

  • Strategisk bruk av fellesskapets midler for grønn omstilling og digital transformasjon

Med begrensede ressurser og store utfordringer må man gjøre strategiske valg for å lykkes med det grønne skiftet og den digitale transformasjonen. Norge har fortrinn og muligheter for eksempel innen havvind, batterier, hydrogen, grønn skipsfart m.fl. Skal ambisiøse ambisjoner rundt grønn verdiskaping realiseres, krever det langsiktig og prioritert arbeid med forskning, utvikling og innovasjon.

Data er en ny driver for produktivitet, arbeidsplasser og innovasjon i den digitaliserte økonomien som er i ferd med å vokse frem. Skal utviklingen kunne fortsette, må vi sikre at bredden av norsk næringsliv har tilstrekkelig tilgang til IKT-kunnskap og -kompetanse.

  • Jungel eller bredt tilbud: Tydelige og ulike samfunnsoppdrag

En utbredt oppfatning er at virkemiddelapparatet er en jungel. Det er en påstand som vi mener er unyansert. De ulike virkemiddelaktørenes ulike samfunnsoppdrag som må tydeliggjøres for å vise hvem som vil ha nytte av midlene de disponerer og tjenestene de leverer.

Vi er positive til eksportsatsingen næringsministeren nylig la frem, men samtidig vil vi påpeke at den må sees i sammenheng med andre deler av virkemiddelapparatet.

Innleggsforfatterne

Overlappende virkemidler bør unngås. Man må jobbe for bedre sammenheng mellom de ulike næringspolitiske virkemidlene fra forskning og innovasjon til eksport.

Kompleksitet, ulike regler og kriterier skyldes i hovedsak at aktørene i VMA benytter virkemiddel under ulike unntak i statsstøtteregelverket for å oppfylle sine samfunnsoppdrag. Denne kompleksiteten bør håndteres internt i virkemiddelapparatet.

  • Styrke eksisterende aktører, effektivitet og rom for nødvendig fleksibilitet

Nyeste artikler

Mest lest

Kostnaden ved å etablere nye VMA-aktører er høy. Istedenfor å etablere stadig flere virkemiddelaktører, bør man tilstrebe effektiv og fleksibel drift i de etablerte aktørene. Da kan man både sikre nødvendig kompetanse, langsiktighet og ivareta tidsbegrensede satsinger på områder som krever en ekstra innsats.

Det burde være i alles interesse at staten benytter midler til drift mest mulig effektivt og at etableringer av nye aktører ikke blir ren symbolpolitikk.

Tidsbegrensede satsinger bør øremerkes og håndteres av den eller de aktørene som har det mest relevante samfunnsoppdraget, det være seg kunnskapsutvikling, innovasjon, skalering, markedsintroduksjon, vekst eller eksport.

  • Nasjonale virkemidler, men rom for geografisk begrensede innsatser

I utgangspunktet bør næringsliv og forskningsmiljøer i hele landet ha samme muligheter til å konkurrere om å få støtte. Behov for spesielle geografiske innsatser bør håndteres og kvalitetssikres innenfor rammene av det nasjonale apparatet.

  • Sikre tilstrekkelige ressurser til deltakelse i de europeiske programmene

Avgjørende for norsk deltakelse og returandel er det at VMA kan bistå næringslivet og andre aktører i forberedelense til å søke midler til internasjonale samarbeid. RES-EU-støtten har vært avgjørende for forforskningsinstituttenes suksess i Horisont 2020.

For å sikre returandelen også i Horisont Europa er det viktig at det finnes tilstrekkelige midler i ordningen – den bør styrkes med 100 mill. kr.

I dag finnes det gode virkemidler for økt deltakelse i Horisont Europa; men ikke tilsvarende ordninger for andre program Norge har forpliktet seg til. 25 prosent av de nasjonale FoU midlene går til deltakelse i programmene, da er det viktig å sikre returandelen.

  • Økt bruk av innovative anskaffelser

Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 600 mrd. årlig og beløpet vokser. Norsk næringsliv som utvikler nye innovative løsninger, bør sikres tilgang til dette markedet.

Hvis Norge skal lykkes med en bærekraftig omstilling av offentlig sektor, må man søke samarbeid med innovativt næringsliv om nye løsninger. Det må derfor stilles vesentlig strengere krav til FoI-investeringer knyttet til offentlige anskaffelser og utviklings- og utbyggingsprosjekter.

Både gjennom virkemidler i Innovasjon Norge og Forskningsrådet og gjennom et krav til andel offentlige anskaffelser som skal være innovative.

Det bør settes måltall for andel innovative anskaffelser. Både statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter må pålegges å vurdere om anskaffelser kan gjennomføres som en innovativ offentlig anskaffelse.

  • Næringslivet bidrar gjerne inn i arbeidet

Næringsministeren har bedt fem av virkemiddelaktørene å lede hvert sitt delprosjekt for forsterking av virkemiddelapparatet. NHO ønsker selvsagt å bidra inn i dette viktige arbeidet og håper at næringsministeren ser viktigheten av at næringslivet deltar.

De fem aktørene skal levere sine prosjektplaner til departementet 15 juni.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

meninger jan christian vestre horisont europa forskning og utvikling rebekka borsch debatt anniken hauglie virkemiddelapparat nho
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS