EU

Advares mot at norske mål for deltakelse i forsknings­program kan «stå for fall»

— Det er en essensiell, nesten sine qua non del av arbeidet, sier Espen Barth Eide om forskningen. Sintef advarer mot svekket finansieringsordning.

Statsminister Jonas Gahr Støre er i Brussel denne uka, sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Statsminister Jonas Gahr Støre er i Brussel denne uka, sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Det vi må vinne på i den grønne given i Europa, når høykostland skal bli grønnere og mer moderne, er teknologi og innovasjon. Å være best, rett og slett. Det forutsetter en betydelig forsknings- og utviklingsinnsats, både grunnforskning og anvendt forskning, mot de målene vi setter oss.

Dét sier Espen Barth Eide (Ap) til Khrono før han legger til:

— Det er en essensiell, nesten sine qua non del av arbeidet.

Khrono møter klima- og miljøministeren i Brussel, der han tirsdag og onsdag er på plass sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). På dagsorden står møter med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og andre EU-topper, for å diskutere blant annet det grønne skiftet og industrielt samarbeid mellom Norge og EU.

Etter planen skulle Støre også hatt med seg olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ha vært på plass, men Persen måtte avlyse etter en positiv koronatest forrige uke, Vestre måtte snu etter en positiv test da de mellomlandet i Frankfurt.

— Dette er helt sentrale aktører

Barth Eide legger altså ikke skjul på at han ser forskning og utvikling som viktig når de skal diskutere det han kaller «den grønne given i Europa». Han viser til at han nylig besøkte både Sintef og NTNU for å diskutere nettopp dette med ledelsen der.

— De er veldig støttende til det vi gjør nå, de mener Norge må enda tettere på ikke bare på forskningsbiten, men koble vår tenking om samfunnsoppdrag til det som skjer ute i Europa, sier han og legger til:

— Dette er helt sentrale aktører.

Da Barth Eide og Støre onsdag formiddag møtte norske aktører i Brussel kom en av disse «sentrale aktørene» med en advarsel. Sintef mener norske mål for deltakelse i EUs forskningsprogram, nærmere bestemt målet om en såkalt returandel på 2,8 prosent, kan «stå for fall». De mener det har konsekvenser også for norske bedrifter.

— Instituttene er bedriftenes FoU-avdeling, de henter hjem forskningsmidler og ny teknologi ved å samarbeide og konkurrere med de beste i Europa. Svekkede rammevilkår vil avskjære oss fra disse mulighetene, jeg mener det vil svekke norsk konkurransedyktighet og omstillingsevne om en ikke har en sektor som faktisk kan være en katalysator for å hente hjem forskningsfinansiering, sa markedsdirektør Bård Wathne Tveiten ved Sintefs kontor i Brussel til Khrono i forkant av møtet.

Har hentet ut mest fra Horisont 2020

Forskningsstiftelsen med hovedsete i Trondheim har de siste årene sikret seg mer penger fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon enn noen annen institusjon, etterfulgt av Universitetet i Oslo og NTNU.

— Suksessen blir vår største svøpe, frykter Tveiten.

Sintef hentet hjem til sammen 2,2 milliarder kroner fra rammeprogrammet Horisont 2020, til rundt 300 prosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Tveiten viser også til den siste utlysningen av forskningsmidler som del av EUs Green Deal, der halvparten av det som kom til norske aktører gikk til Sintef.

Ifølge Tveiten ville ikke dette vært mulig uten ordningen STIM-EU, som i sin tid ble opprettet av Stortinget og i dag heter RES-EU. Dette er en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene som utbetales når de har fått EU-prosjekter, og skal sikre at norske institutter med lav grunnfinansiering skal kunne delta i dragkampen om EU-midlene.

I et notat Tveiten hadde med seg til møtet med Støre, vises det til at prosjektstøtten i Horisont Europa dekker 60 prosent av de faktiske kostnadene instituttene har til prosjektet. Med disse og midlene gjennom RES-EU har Sintef ifølge Tveiten en kostnadsdekning for prosjektene på 90 prosent.

Større program, større ambisjoner

Nå frykter de at det de mener er en allerede underfinansiert ordning skal svekkes. De slår i bordet et krav om at RES-EU-potten økes med 200 millioner kroner i budsjettet for 2023. Skjer ikke det kan norske ambisjoner for deltakelse i EUs forskningsprogram stå for fall, mener de.

De 200 millionene er ikke tatt ut av løse luften. Tveiten viser til ordningen er dimensjonert ut fra budsjettet for Horisont 2020. Budsjettet for Horisont Europa er større. Samtidig har Norge skrudd opp målet for hvor mye penger som skal tilbake til Norge, det siktes nå mot en såkalt returandel på 2,8 prosent. For å nå dette mener de RES-EU må økes med 200 millioner.

— Om man ikke tar høyde for den totale økningen har man jo en underfinansiering, dersom en tar ut potensialet, sier Tveiten.

Sintef ber ikke bare om at potten økes, de advarer også mot å kutte i programmet.

Ber AS Norge stille opp

Barth Eide sier han er kjent med problemstillingen, men at han føler dette er forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes (Sp) bord. Når vi viser til de 200 millionene sier han likevel at det ikke bare er staten som har penger.

Om man ikke tar høyde for den totale økningen har man jo en underfinansering, dersom en tar ut potensialet.

Bård Wathne Tveiten

— Det er jo også i næringslivets interesse at dette skjer, og det er jo viktig at AS Norge stiller opp, det er ikke bare staten som har penger. De næringsaktørene som ønsker å være med på dette kan jo også sørge for at man bidrar til forskning og utvikling, sier Barth Eide.

Støre sier han ikke kjenner dette godt nok til å svare på det. Men også han gjør det klart at han ser forskning som viktig når de vil styrke det industrielle samarbeidet. Støre viser til at Norge lenge har vært en del av rammeprogrammene for forskning og innovasjon.

— Norske forskningsmiljøer, både statlig og private aktører har vært dyktige til å kvalifisere for støtte. Det er en veldig viktig del av samarbeidet, sier statsministeren til Khrono.

— Intelligent liv i andre land også

Barth Eide sier til Khrono at det generelt er en fare for at norsk industri blir hengende etter.

— Jeg vil si det er en betydelig fare. Faren består egentlig av at for mange av disse feltene i det en kaller «grønne elektriske verdikjeder», så har vi i utgangspunktet et lite forsprang, vi har en del særlig relevant teknologi. Men det finnes intelligent liv i andre land også, og de er i ferd med å catche opp med oss, det er en risiko for at vi ikke skjønner hvor fort det går og ikke henger oss godt nok på prosessen.

Han legger til at det er en av grunnene til at de har kommet til Brussel.

Det finnes intelligent liv i andre land også, og de er i ferd med å catche opp med oss.

Espen Barth Eide

På spørsmål om hvilke områder han mener det er viktig å bygge opp kompetanse, svarer Støre slik:

— Innenfor de feltene hvor vi har industrikompetanse, batteri, hydrogen, fortsatt fangst og lagring, gjennombrudd på karbonfritt stål, karbonfritt aluminium, viktige prosesser knyttet til grønn skipsfart, det er alle områder hvor de industrielle aktørene både er industriutviklere og forskning- og kompetanseutviklere. Med tanke på det grønne skiftet og klimaambisjonene er det på disse områdene vi må være aktive. Men så er vi aktive på forskningsfronten med EU på en rekke andre områder utenfor klima.

Frykter kutt i ordningen

I notatet Tveiten fra Sintef hadde med seg til møtet med statsministeren heter det at instituttene henter hjem «uvurderlig finansiering av langsiktig teknologiutvikling på strategiske områder for norsk næringsliv, som batterier, hydrogen, havvind og CO₂-fangst».

Dette mener Tveiten kan svekkes.

— Om du tar ned RES-EU kan vi ikke delta på det nivået vi gjør i dag, fordi vi må bære en større del av kostnaden selv. Det vil være en vesentlig reduksjon, sier han og viser som eksempel til REFHYNE II, et elektrolyseprosjekt i samarbeid med Shell i Tyskland, for produksjon av grønt hydrogen.

Det ville ifølge Tveiten vært umulig å delta på dette uten RES-EU-midlene.

Sintef advarer som sagt også mot å kutte i ordningen. Tveiten viser til et forslag fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet om å fjerne en del av RES-EU som belønner koordinatoransvar og samarbeid med norske aktører, han sier det vil redusere ordningen med 39 millioner kroner, eller åtte prosent.

— Vi ser det som meget kontroversielt å ta fra instituttenes resultatbaserte grunnbevilgning og sette det ut i en større konkurranse, sier han.

Powered by Labrador CMS