Har tre forskningskrav til næringsministeren

Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg møter næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i ettermiddag.

Med seg på blokken har hun tre krav for å få mer fart på forskningen i næringslivet, etter å ha fått meldinger fra Forskningsrådet om at det i næringslivet nå er rekordstor interesse for forskning- og utvikling.

Randeberg mener Vestre med dette må gripe muligheten til å forsere den grønne omstillingen.

— Under pandemien har flere virksomheter enn noen gang ønsket å forske. Forskningsrådet sier de nesten aldri har fått så mange gode søknader til prosjekter i næringslivet som nå. Uheldigvis blir veldig mange søknader avvist, sier Randeberg og legger til:

— Vi har snakket om at vi må få opp innsatsen til å forske i næringslivet så lenge jeg kan huske. Nå har de gryteklare prosjekter. Skal vi mene noe med dette, må vi bruke den muligheten vi har nå.

Foreløpige tall

Går mot høyeste BNP-andel til forskning noensinne:— Langt fra målet

Ønsker midlertidig «boost» fra staten

Regjeringen varslet allerede i regjeringsplattformen at de har en strategi for at forskning og utvikling (FoU) i næringslivet skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2030.

I 2020 lå denne på 1,08 prosent.

Akademikerne forventer å se en satsing på næringsrettet forskning allerede i statsbudsjettet som regjeringen begynner å jobbe med nå.

Randebergs første krav for å nå dette målet er at staten i en overgangsperiode må øke den offentlige FoU-innsatsen til 1,25 prosent av BNP.

Akademikerne-lederen mener de ekstra midlene primært bør gå til å utløse mer forskning i næringslivet.

— En økning av den offentlige FoU-innsatsen til 1,25 prosent av BNP bare i en overgangsperiode? Forskningsrådet har jo lenge ment at investeringene må opp til dette nivået på permanent basis?

— Vi vil gjerne også det på sikt, men vi tenker staten kan starte med å gjøre dette midlertidig og se på effekten. Det er nå vi virkelig trenger en «boost». Men vi ser også gjerne at det blir varig, sier Randeberg. Hun legger til:

— Det vi er opptatt av er at det offentlige har en ekstremt viktig funksjon som risikoavlaster opp mot næringslivet. Det er skrevet flere bøker om hvor viktig det er.

finansiering av forsking

Den blå regjeringa satsa hardt på forsking i fire år. Så snudde det

Vil at staten skal gå inn med 400 nye millioner kroner

Randeberg mener statens økte FoU-innsats bør sees i en økning i bevilgningene til Forskningsrådets Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)-utlysninger med 400 millioner kroner.

Dette er Akademikerne-lederens krav nummer to.

— Når man snakker om at FoU i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030, så er det jo snakk investeringer fra næringslivet selv. Hvordan skal dette bidra til å få næringslivet til å investere mer i FoU?

— IPN-ordningen har strenge krav om egenfinansiering fra bedriftene. For hver krone staten putter inn, får du en ekstra fra næringslivet. Dette henger sammen. Jeg ser på bidraget fra det offentlige som en «booster», som en investering i fremtida og som risikoavlastning. Spesielt for det små- og mellomstore bedriftene, hvor et slikt prosjekt kan være avgjørende for om de lykkes med å få sine produkter ut i markedet, sier Randeberg.

IPN-ordningen stiller krav til at bedriftene selv må spytte inn alt fra 30 til 75 prosent av finansieringen av prosjektet de søker om, basert på bedriftenes størrelse og prosjektets karakter.

— Vi trenger å utvikle ny teknologi og tjenester, og når interessen er så stor som nå, så er det bare å kjøre på, sier Randeberg.

Krisepakke

Slik vil de øke grunn­bevilgningene til forsknings­instituttene

Mener basisfinansieringen til instituttene må opp

Akademikerne-lederens siste krav er å få på plass en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren.

Hun mener målet bør være 25 prosent basisfinansiering.

— Samfunnsoppdraget til flere forskningsinstitutter er å hjelpe til med forskning i næringslivet. At de har en god basisfinansiering i bunn er derfor svært viktig, spesielt om de skal kunne klare å konkurrere om EU-midler. Norske forskningsinstitutter har jevnt over en mye dårligere basisfinansiering enn sine søsterinstitutter i Europa, sier Randeberg.