Et virkemiddel­apparat for fremtidens næringsliv

Rett før jul fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen en rapport om det næringsrettede virkemiddelapparatet fra konsulentselskapet Deloitte.

Det er en god rapport, men vi savner tydeligere anbefalinger om hvordan det norske virkemiddelapparatet i enda større grad kan møte behovene for omstilling i norsk økonomi og næringsstruktur.

Det såkalte virkemiddelapparatet består av noen store aktører som Innovasjon Norge og Forskningsrådet, samt en rekke mer spesialiserte aktører som Eksportkreditt, Siva, og Enova. I tillegg deltar Norge i internasjonalt samarbeid, først og fremst EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og det kommende Horisont Europa.

Rapporten, som Deloitte har skrevet sammen med Menon Economics og Oxford Research, gir en god oversikt over dagens virkemiddelapparat og peker på noen viktige områder som kan gjøre disse strukturene mer brukervennlige og effektive.

Blant de tingene konsulentene peker på er en styrket satsing på eksportstøtte, både i form av økonomiske virkemidler, men ikke minst i form av gode rådgivningstjenester til bedrifter som har ambisjoner om internasjonal vekst.

Rapporten kommer også med mulige løsninger for hvordan mer ansvar kan overføres til de nye fylkeskommunene og hvordan de nasjonale og regionale aktørene kan spille bedre sammen.

Les også:

Synnes Emblemsvåg (H) vil slå saman Forskingsrådet og Innovasjon Norge

Vi i Forskningsrådet synes rapporten kommer med gode analyser og et godt faktagrunnlag, men vi savner noe vesentlig. Den drøfter i for liten grad hvilke egenskaper et virkemiddelapparat bør ha for å møte de betydelige utfordringene vi står overfor i årene fremover. Man skal ikke lese mye i regjeringens perspektivmelding eller internasjonale rapporter fra OECD, klimapanelet, naturpanelet eller andre for å se at utfordringene står i kø.

Utfordringene er en blanding av globale fellesutfordringer som klimakrisen, utfordringer vi har til felles med mange andre land slik som antall arbeidsføre i forhold til antall pensjonister, og særnorske utfordringer som å skape en norsk næringsstruktur som har flere ben å stå på når petroleumssektoren gradvis vil utgjøre en mindre rolle.

Norge har behov for en grønn omstilling og en bredere næringsstruktur. Når departementene nå skal trekke viktige konklusjoner basert på konsulentrapporten og andre innspill, bør fremtidens behov og utfordringer stå sentralt. En del av dette er selvsagt å utvikle gode, enkle og brukervennlige tjenester for bedriftene. Men vi må også etablere arbeidsformer der gode initiativer kan følges opp på tvers av virkemiddelapparatet.

Vi må kunne etablere og gjennomføre FoU-baserte industrielle satsinger der det utvikles verdensledende kunnskap og teknologi, og omsette dette til produkter og tjenester som kan selges i globale markeder med sterk konkurranse. Vi må også kunne sette mål for å møte store samfunnsutfordringer som klima eller en bærekraftig velferdsstat gjennom å utfordre alle samfunnsaktører til å bidra til løsninger og de omfattende samfunnsomstillingene som er nødvendige.

Det er også viktig at Norge blir med for fullt i EUs neste rammeprogram, Horisont Europa. Forskningsrådet ønsker fortsatt å ha ansvaret for norsk mobilisering og utnyttelse av disse mulighetene. Regjeringens mål om at to prosent av midlene fra Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører er nådd, til tross for sterkere konkurranse og lavere suksessrate generelt på de europeiske konkurransearenaene.

Norske forskere har hentet hjem over ni milliarder kroner fra Horisont 2020 og er med i prosjekter til en verdi av 66 milliarder kroner. 90 prosent av de norske prosjektene som lykkes i EU har fått hjelp fra Forskningsrådet. Vi har kompetansen og nettverkene som kan bidra til at den positive utviklingen fortsetter, og har ambisjoner om å øke suksessraten og returen til 2,5 prosent. Det er verken kostnadseffektivt eller virkningsfullt å bygge opp dupliserende kompetanse og nettverk hos andre aktører.

Les også:

Isaksens ryddesjau kan få store konsekvenser for Forskningsrådet

I Norge har vi klart kunststykket å kombinere ressursrikdom med utvikling av et avansert næringsliv. Fremtidens norske næringsliv må være enda mer kunnskapsbasert og forskningsintensivt. Derfor må vi ha et virkemiddelapparat som stimulerer det kunnskapsintensive, nyskapende næringslivet. Det betyr at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må ha åpne, generelle ordninger som stimulerer investeringer i kunnskap og innovasjon uansett bransje, teknologi, fag eller geografisk plassering i landet.

I tillegg må vi kunne identifisere lovende initiativer som trenger utvikling av et økosystem rundt seg i form av forskningsmiljøer, fasiliteter for testing og pilotering, utdanningstilbud, infrastruktur og fleksible rammebetingelser. Norge har allerede slike økosystemer for sterke næringer som olje/gass og havbruk. Det finnes muligheter på flere områder slik som helsenæringen og fornybar energi, der vi har gode forutsetninger for å kunne skape eksportnæring samtidig som vi løser samfunnsutfordringer.

Når vi nå har en anledning til å tenke nytt om virkemiddelapparatet, bør vi tenke på fremtidens behov først og fremst, og ikke bare gjøre dagens løsninger litt mer effektive. Det er behov for nyskaping i eksisterende næringsliv og etablering av nytt næringsliv som er globalt konkurransedyktige. Dette vil måtte drives av forskning og FoU-støttet innovasjon.

Forskningsrådet har lang erfaring med langsiktige løp for å utvikle teknologi og kunnskap som grunnlag for næringsutvikling. Andre har også relevant erfaring og kapasitet, og vi ser fram til godt samarbeid i det nye virkemiddelapparatet.

Innlegget er først publisert i Dagens Perspektiv.