Stølen om innovasjonsforslag: Ønsker ikke omlegging av virkemiddelapparatet
Innovasjon. Det er en misforståelse at Horisont Europa representerer en revolusjon. Det må ikke brukes til å gjennomføre kostbare omrokkeringer i det norske virkemiddelapparatet, skriver rektor Svein Stølen.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En rapport fra Deloitte har foreslått at Innovasjon Norge overtar mye av ansvaret fra Norges Forskningsråd for koordineringen av den norske innsatsen mot Horisont Europa. Bak dette ligger en tanke om at overgangen fra dagens rammeprogram Horisont 2020 til det kommende rammeprogrammet Horisont Europa representerer en revolusjon. Det er en misforståelse og må ikke brukes til å gjennomføre kostbare omrokkeringer i det norske virkemiddelapparatet.
Overgangen til ett nytt rammeprogram er snarere en evolusjon enn en revolusjon. Koplingen mellom forskning, innovasjon og ett bredt samfunnsansvar blir dog tydeligere. Kunnskap skal tas i bruk, og vi må kople den mer grunnleggende forskningen og den mer anvendte og sørge for at kunnskap i større grad omdannes til verdiskaping.
Jeg vil advare sterkt mot å endre vesentlig på en rimelig velfungerende struktur.
Svein Stølen
Samarbeid er påkrevd. På tvers av fagdisipliner, på tvers av nasjonale grenser, og på tvers av sektorer. Denne uken møtes for eksempel representanter for de store helsefakultetene fra universitetene organisert i The Guild of European Research-intensive Universities i Oslo. Temaet er samhandling og posisjonering i forhold til den nye klusteren på Helse i Horisont Europas Pillar II Globale utfordringer og industriell konkurransekraft, og om den kommende månelandingen - en mission i EU språket - på kreft.
Samtidig jobber vi nå med å utvikle Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, et forskning og innovasjonsdistrikt som skal bidra til et bærekraftig samfunn, økt innovasjon og nye arbeidsplasser. Oslo Science City skal tilrettelegge for konkret samarbeid mellom ledende forskningsmiljøer, studenter, næringslivsaktører, finans og offentlig sektor og skape et økosystem hvor startups, små og mellomstore bedrifter og etablert norsk og internasjonalt næringsliv utvikler seg.
Vi jobber også svært aktivt med å utvikle innovasjonsprogram rettet mot studenter på alle nivåer, og mot unge forskere.
Jeg vil advare sterkt mot å endre vesentlig på en rimelig velfungerende struktur. Forskningsrådet må ikke minst fortsatt ha ett tydelig ansvar for koordineringen knyttet til Pillar II i Horisont Europa. Vi ser dog at Innovasjon Norge trenger virkemidler som gir de en tydeligere grenseflate med UH-sektoren. Innovasjonsdistrikter og studentinnovasjon er to temaer vi gjerne samhandler mer og bedre på.
