debatt:

Gjør det enklere, gjør det tydelig – og gjør det nå

Å bruke mer tid vil tilføre lite ny kunnskap, skriver styrelederne, som mener regjeringen bør trekke sine politiske konklusjoner rundt virkemiddelapparatet så snart som mulig.

Styreleder i Forskningsrådet, Hilde Tonne, mener sammen med styrelederkollega i Innovasjon Norge, Gunnar Bovim, at regjeringen må lande en konklusjon rundt ansvarsfordelingen mellom de to institusjonene då raskt som mulig. Foto: Torkjell Trædal
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringens gjennomgang av virkemiddelapparatet har snart pågått i et år. Styrene i de to største aktørene, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd støtter den oppryddingen den forrige næringsministeren satte i gang, og som den nåværende skal fullføre.

Fakta

Virkemiddelapparatet

  • Det næringsrettede virkemiddelapparatet er institusjoner og ordninger som gjennom for eksempel pengetilskudd, lån, testfasiliteter og rådgiving bidrar til økt verdiskaping i næringslivet.
  • De tre største, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn, delte ut nærmere 10 milliarder kroner i 2016.
  • Skattefunn-ordningen innebærer at bedrifter kan få støtte for 18–20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Pengene gis som skattefradrag, eller som direkte utbetaling til selskaper som går med underskudd.
  • Mesteparten av virkemiddelapparatet ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.
  • Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen anslår at det kan være et par hundre ulike støtteordninger. Disse vil han nå rydde opp i.

Kilde: DN/Næringsdepartementet

Næringslivet trenger et virkemiddelapparat som er effektivt, tilgjengelig og fleksibelt, og som kan bidra med både kunnskap og finansiering, og Norge som nasjon trenger et samlet sett av virkemidler som bidrar til grønn omstilling og konkurransekraft

Vårt felles utgangspunkt er å bidra til det som er best for norsk næringsliv og det norske samfunnet på kortere og lengre sikt. Uenighetene bunner ikke i egeninteresse, men i ulik avveiing av hensyn.

Gunnar Bovim og Hilde Tonne

Vår felles opplevelse er at gjennomgangen på en grundig måte har belyst fakta i saken. Vi vet hva vi har, hvordan de ulike aktørene har innrettet ordninger og organisasjon, og vi har fått gode forslag til framtidig organisering på bordet.

Innspillene og kommentarene som er kommet fra store deler av organisasjons- og næringslivet har gitt økt verdi til rapportene. Det er tydelig at våre organisasjoner, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, er enige om mye, samtidig som det er klare forskjeller i oppfatningen av andre områder.

Det skulle bare mangle – de to aktørene har ulike mandater, ulike kundegrupper og ulik historie. Vårt felles utgangspunkt er å bidra til det som er best for norsk næringsliv og det norske samfunnet på kortere og lengre sikt. Uenighetene bunner ikke i egeninteresse, men i ulik avveiing av hensyn.

Som styreledere observerer vi hvordan gjennomgangen påvirker organisasjonene, andre aktører i virkemiddelapparatet, samarbeidspartnere, brukere og kunder. Derfor mener vi at regjeringen bør trekke de politiske konklusjonene så snart som mulig. Å bruke mer tid vil tilføre lite ny kunnskap.

Sentralt i dette, sett både fra næringslivet og fra styrene er å avklare den prinsipielle koordineringen og ansvars- og rolledelingen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Når det er gjort, kan vi samlet bidra mer effektivt til omstilling og verdiskaping.

Konklusjonene fra gjennomgangen må sikre et samlet virkemiddelapparat som gjennom færre aktører enn tidligere gir hele landet tilgang på bredden av innovasjonskompetanse. Samtidig må vi unngå å bygge opp parallell kompetanse blant aktørene. Målet er effektive og framtidsrettede prosesser overfor næringslivet, akademia, instituttene og andre som skal lykkes med forskning og innovasjon.

Det krever samarbeid, og det krever klare beslutninger.

Powered by Labrador CMS