Nybø vil se på styringen av universiteter og høgskoler

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, varsler at hun nå skal i gang med å lage en ny melding om styringspolitikk for kunnskapssektoren i Norge.

— Det er nesten 20 år siden kvalitetsreformen. Samtidig har vi vært gjennom en omfattende strukturreform. Universitets- og høgskolelandskapet har endret seg betraktelig, sier Nybø og fortsetter:

— Vi ser i dag at vi har utviklet en rekke krav og verktøy for departementets styring av universiteter og høgskoler. Vi har fått nye utviklingsavtaler og vi har tildelingsbrevene. Vi har måltall og nasjonale styringsparametre, og en rekke andre krav og styringsgrep mellom departementet og universiteter og høgskoler, sier Nybø og legger til:

— Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre. Derfor er det på tide å løfte blikket å se overordnet på hele styringen, mener hun.

Nyheten kommer samme dag som Stortinget har kalt inn til høring om vedtaket i styret ved Nord universitet der man tidligere i år vedtok å legge ned flere studiesteder.

SVs representantsforslag går ut på blant annet at Stortinget bør instruerer regjeringen om å gjøre om vedtaket.

• Les også: SV vil ha omkamp om nedlegginger

Se på sammen med ny universitets- og høgskolelov

Overfor Khrono trekker Nybø også fram at man jobber med å gå gjennom hele universitets- og høgskoleloven, og at denne skal fornyes og gjennomgås.

Utvalget som har den jobben skal legge fram sitt resultat på nyåret.

• Les også: Rydder i en lov som er blitt klattet på

Les også:

Kampen mot New Public Management

Målstyring. Eit sinne sig ut frå seminarrom og opne kontorplassar på universitet og høgskular. Raknar tilliten til kontroll etter 30 år med New Public Management?

— Det er naturlig å se disse tingene i sammenheng. Vi har ikke bestemt oss for om denne meldingen rundt styringspolitikk blir en egen meldingsdel i saken som legges fram for Stortinget i forbindelse med lovproposisjonen, eller om den blir en separat stortingsmelding. Når vi får jobbet litt med temaet, så vil vi se bedre hvordan man presenterer dette best, mener Nybø.

— Vi ønsker arbeidsdeling

Nybø trekker fram som en viktig utfordring at man har et uttalt politisk mål om at man skal ha arbeidsdeling i sektoren.

— Vi ønsker oss sterke profesjonsfag og disiplinfag, men alle skal ikke og kan ikke bli gode i alt. Alle universiteter og høgskoler skal ikke utvikle seg til å bli ensartet. Vi ønsker mangfold, poengterer statsråden.

— Nå er det på tide at vi setter oss ned og ser litt overordnet på hvordan vi skal få til denne arbeidsdelingen, og hvordan denne kan utvikle seg og også styres på en best mulig måte, sier Nybø.

Parkerte foretaksmodell i januar

I januar 2019 kom nyheten om at den samme Nybø parkerte mulighetsstudien av å innføre foretaksmodell i sektoren.

Les også:

Nybø konkluderer: Sier nei til utprøving av foretaksmodell

En interdepartemental arbeidsgruppe hadde i forkant gjennomført en studie av mulige nye organsiasjonsmodeller for universiteter og høgskoler.

Dette som konsekvens av regjeringsplattformen som ble lagt fram da Venstre gikk inn i regjeringen i januar 2018.

• Les også: Rektorene vil ha autonomi, men ikke nødvendigvis foretaksmodell

Vil ikke gå videre

Den gang sa Nybø at mulighetsstudien om nye organisasjonsmodeller ga en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren, men konkluderte med at den ikke ga grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering.

— Det pekes på andre og mer hensiktsmessige muligheter, for eksempel ved å gjøre justeringer eller endringer innenfor dagens system. Det er fortsatt viktig for meg å styrke autonomien til universiteter og høgskoler, og jeg vil derfor vurdere de ulike alternativene nærmere og komme tilbake til hvordan de eventuelt bør følges opp, sa Nybø den gangen ifølge en pressemelding fra departementet.

Rektorer bekymret for autonomien

Flere rektorer har vært bekymret for universitetenes og høgskolenes selvstyre og autonomi, ikke minst etter at statsråden grep inn overfor Nord universitet når de skulle vedta ny studiestedsstruktur tidligere i år. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, stilte spørsmål ved om universitetenes autonomi ble respektert.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har tatt til orde for at gjennomgangen av universitets- og høgskoleloven bør styrke autonomien til universitetene og høgskolene.

• Les også: 32 rektorer om autonomi for universiteter og høgskoler