Debatt

Ullen rektor-tale

Det siste vi trenger er at representanter for sektoren selv legitimerer dette – forsiktig sagt – lite gjennomtenkte finansieringsforslaget.

Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU mener rektorne Petter Aasen, Kathrine Skretting, Berit Rokne og Curt Rice kommer med ullen tale.
Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU mener rektorne Petter Aasen, Kathrine Skretting, Berit Rokne og Curt Rice kommer med ullen tale.
Publisert Oppdatert

Mens ledelsen ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har vært tydelig kritiske til hestehandelen mellom Ap, Frp og Sp, som innebærer at det uklare begrepet «arbeidslivsrelevans» kan bli et kriterium i en ny finansieringsmodell for UH-sektoren, er de fire rektorene Aasen, Rokne, Skretting og Rice tilsvarende utydelige.

Hva de egentlig mener er ikke godt å si. Hensikten kan være å blidgjøre de bevilgende myndigheter, eller det kan være at de fire har til felles at de styrer institusjoner hvor omfanget av studier som trolig vil komme dårlig ut av en slik finansieringsmodell, er lite.

Rektorene skriver, med karakteristiske ulne forbehold, at «det er vanskelig å oppfatte myndighetenes interesse for arbeidslivsrelevans som urimelig». Men det er jo ingen som er uenige i det, og det er da heller ikke dette kritikken bunner i.

Alle ønsker selvsagt å utdanne kandidater som kan få brukt kompetansen sin i arbeidslivet. Men det er noe helt annet enn å bruke arbeidslivsrelevans som kriterium i en finansieringsmodell.

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved NTNU

Alle ønsker selvsagt å utdanne kandidater som kan få brukt kompetansen sin i arbeidslivet. Men det er noe helt annet enn å bruke arbeidslivsrelevans – hvordan nå det skulle måles på en troverdig måte – som kriterium i en finansieringsmodell. Det vil opplagt ha en rekke utilsiktede negative virkninger.

To sannsynlige konsekvenser er for det første manglende evne og vilje til å ivareta generelt orienterte disiplinfag, som kvalifiserer til en stor bredde av mulige karrierer, og for det andre kortsiktige omlegginger av studieporteføljer som følge av hyppig skiftende konjunkturer (som om det var mulig å vite noe om arbeidsmarkedets behov når dagens 19-åringer har fullført sin bachelor- eller mastergrad).

De fire rektorene innser tross alt at arbeidslivsrelevans er vanskelig både å vekte og å måle. I den totale pakken av virkemidler som den uhellige alliansen mellom Ap, Frp og Sp er blitt enige om, finnes det dessuten sikkert forslag som er fornuftige eller som i det minste er verdt å diskutere.

Debatten tyder imidlertid på at det allerede er i ferd med å gå opp for deler av Ap at de har dummet seg ut og forært Frp en populistisk triumf. Det siste vi trenger da er at representanter for sektoren selv legitimerer dette – forsiktig sagt – lite gjennomtenkte forslaget.