Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De som hadde håpet at Felles klagenemnds vedtak skulle være slutten på Kjerkol-saken, må nok dessverre belage seg på nye runder av dette farsepregede dramaet. 

Det som gir størst grunn til bekymring, er imidlertid ikke at Kjerkol vurderer å fortsette å tære på offentlige ressurser så vel som på vår felles tålmodighet ved å ta saken til domstolen. Det kan umulig føre frem: Dersom hun mot formodning skulle få medhold av en uerfaren tingrettsdommer, er det bortimot utenkelig at ikke lagmannsretten, eller i verste fall Høyesterett, vil komme til å sette skapet på plass, slik tilfellet var i den såkalte selvplagieringssaken.

Adskillig mer bekymringsverdig er den høyst problematiske forestillingen som hersker i enkelte norske fagmiljøer, om at visse former for teksttyveri ikke er juks.

felles klagenemnd

Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten

Først et tilbakeblikk. Det var nok mange som ikke bet seg merke i konklusjonen til granskningskommisjonen som ble oppnevnt av Nord universitet for å vurdere plagiatmistanken mot Kjerkols masteroppgave: To norske samfunnsforskere, førsteamanuensis Anne Kamilla Lund ved Nord Universitet og professor Lars Klemsdal ved Universitetet i Oslo, kom frem til at Kjerkols masteroppgave ikke bygger på «plagiat av unikt meningsinnhold og dermed [ikke kan regnes som] fusk».

Begrunnelsen for denne oppsiktsvekkende vurderingen var «en operasjonell definisjon av plagiat» som skilte mellom «plagiat av formuleringer med generelt meningsinnhold», som kan kvalifisere som sjusk, og «plagiat av unikt meningsinnhold», som kvalifiserer som fusk.

Debatt ● Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund

Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?

Nemnden for studentsaker ved Nord universitet, ledet av advokat Eilif Nordahl, skar heldigvis igjennom og slo fast at det ikke er «rettslige holdepunkter for å foreta en slik avgrensning etter gjeldende regelverk og tilhørende retts- og forvaltningspraksis». Følgelig vedtok nemnden enstemmig at det «ved denne eksamen foreligger fusk», slik at sensurvedtaket oppheves og masteroppgaven annulleres.

Nå er altså denne kjennelsen stadfestet av Felles klagenemnd. Også denne gangen er vedtaket enstemmig. I tillegg er det inappellabelt. For Kjerkol betyr det at tingretten er det eneste alternativet til det eneste fornuftige, som ville være å akseptere vedtaket og gå i seg selv.

I begrunnelsen for vedtaket, som NRK har publisert i en lett sladdet versjon, korrigerer Felles klagenemnd på forbilledlig vis det illegitime skillet mellom plagiat av formuleringer med generelt meningsinnhold versus plagiat av unikt meningsinnhold. Følgende avsnitt kan med fordel siteres i sin helhet:

«Felles klagenemnd er ikke enig i den oppnevnte granskingskommisjonens grensedragning mellom hva som regnes som fusk eller ikke. Det vises til at kommisjonen skiller tekstlikheten mellom «plagiat av formuleringer med generelt meningsinnhold» og «plagiat av unikt meningsinnhold». Videre skiller kommisjonen mellom plagiat som skyldes faglig umodenhet eller mangel på faglig selvstendighet, som fører til nedsatt karakter eller stryk, og hva som er fusk. Nemnda mener det ikke er rettslig grunnlag for et slikt skille, og har i sin praksis aldri operert med et slikt skille. Kopiering eller avskrift av andres tekst slik at dette fremstilles som studentens egen tekst, faller inn under fuskebegrepet. Dette går klart frem av regelverket og av praksis fra Felles klagenemnd, så vel som av rettspraksis. Tekstlikhet av en viss grad kan forekomme, uten at dette er fusk, men der det er overveiende sannsynlig at tekstlikheten skyldes kopiering eller avskrift, vil dette være fusk. Dette gjelder selv om det er foretatt mindre omskrivinger. Det avgjørende for nemnda er, at masteroppgaven inneholder tekstlikheter mot andre kilder, uten at det er tilstrekkelig henvist til disse eller markert hva som er sitat, og at det da objektivt sett foreligger fusk.»  

Dette er like klart som det er korrekt og i tråd med etablert faglig praksis nasjonalt så vel som internasjonalt.

Debatt ● Trond Amundsen

Plagiat er tyveri og grensen er enkel

Likevel ser det ut til at misforståelsen fortsatt regjerer i enkelte samfunnsvitenskapelige miljøer i Norge. Etter at nemden for studentsaker ved Nord universitet vedtok at Kjerkol hadde plagiert på en måte og i en målestokk som kvalifiserer som forsettlig fusk, rykket granskningskommisjonen som vurderte Kjerkols masteroppgave, ut og forsvarte sitt apokryfe skille mellom plagiat av formuleringer med generelt meningsinnhold og plagiat av unikt meningsinnhold. En slik nyansering var nødvendig, hevdet de, «[i] konteksten samfunnsvitenskapelig forskning».

Klemsdal og Lund presiserte at de ikke mener «at det er godt eller greit håndverk å låne andres formuleringer av generelle innsikter», og at de «regner det som et klart tegn på faglig umodenhet eller uselvstendighet som bør straffes i karaktervurderingen av masteroppgaven». Likevel er de av den oppfatning at «omfanget av gjenbruk av andres tekster bør tillegges vekt i vurderingen. Jo større omfang jo mindre innslag av selvstendig arbeid. Og er det mye av det så bør oppgaven gis karakteren F, altså stryk.» 

Debatt ● Sigbjørn Løes

Plagiat er ikke alltid juks og ikke all kunnskap kan plagieres

Kommisjonens vurdering strider mot Nord universitets, altså oppdragsgiverens, egne retningslinjer for fusk, der det går klart frem at mistanke om plagiat skal rapporteres, slik at det eventuelt kan opprettes fuskesak, og at denne i så fall skal behandles uavhengig av den videre sensuren. Det gis med andre ord ikke anledning til å bruke strykkarakter (F) som alternativ til annullering grunnet fusk. Samme praksis gjelder ved alle de institusjonene jeg har sensurert ved på denne siden av tusenårsskiftet.

«Vi må skille mellom tekstlikhet og plagiat», skriver Klemsdal og Lund. Det har de helt rett i – men ikke på de premissene de selv legger til grunn. Det kan være rimelige stor «tekstlikhet» mellom et selvstendig akademisk arbeid og en rekke andre kilder, så lenge kopiert tekst er markert som sitat og belagt med referanser. Ellers er kriteriet som gjelder, hvorvidt teksttyveriet er utført uaktsomt, og følgelig kan regnes som sjusk, eller om det er snakk om grov uaktsomhet, eller også forsettlig plagiat, som i Kjerkols tilfelle. I så fall kvalifiserer det som fusk, og besvarelsen må annulleres.

Historien gjentar seg etter at Felles klagenemnd på knusende vis har avvist Kjerkols anke av Nord universitets vedtak om å underkjenne masteroppgaven hennes: Førsteamanuensis Thomas Laudal (UiS), som tidligere har ment mangt og meget om Kjerkol-saken, insisterer på det samme spuriøse skillet «mellom kopiering av tekst på generelle sammenhenger og unike trekk [som finnes i] kommisjonens rapport»: «Det siste er å forlede leseren», sier han, «mens det første er mest umodenhet».

Her har vi altså enda en samfunnsviter som tar til orde for at det må være passabelt å kopiere passasjer fra andres tekster – «på generelle sammenhenger», hva det enn måtte bety – i en masteroppgave og utgi dem for å være ens egne. Det er nesten så man hører Sandra Borch for sitt indre øre: «Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget.»

fusk

Nye felles fuskeregler vedtatt

Videre etterlyser Laudal «faglig kompetanse […] til å vurdere alvorlighetsgraden av tekstlikheten i et faglig perspektiv», noe han mener både Nord universitet og Felles klagenemnd mangler. Den begredelige sannheten er at flere representanter for hans eget fagområde ikke bare har misforstått kriteriene for hva som gjelder som plagiat og fusk, men hardnakket holder på sitt når de fra kompetent hold blir gjort oppmerksom på feiltolkningen.

Det er på høy tid at de fagmiljøene dette gjelder, tar ansvar og rydder opp etter seg, slik at både akademia og offentligheten for øvrig kan legge denne saken bak seg. Det skylder vi de som finansierer virksomheten vår, altså i siste instans det norske folk, og særlig den delen av det som studerer ved våre universiteter og høgskoler.

Debatt ● Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund

Vi må skille mellom normer for god skikk og begreper og kategorier for å felle dommer