Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten

Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol har fusket i masteroppgaven sin. Det slo Felles klagenemnd fast i slutten av oktober.

Og fusket er forsettlig, kommer det fram i vedtaket, som Khrono har fått innsyn i en sladdet versjon av:

«Felles klagenemnd finner det bevist at klageren har fusket forsettlig i forbindelse med innleveringen av masteroppgaven», heter det.

Klagenemnda viser til at selv om det er noen omskrivinger sammenlignet med en masteroppgave fra 2019, som er en av flere kilder det er funnet tekstlikhet med, er tekstlikheten med deler av denne oppgaven stor.

— Tekstlikheten trenger ikke å være identisk for at det anses som fusk. Det er nok at tekstlikheten er av en slik art at det utløser krav om korrekt kildehenvisning, heter det.

magasin

Tillært, eller kanskje medfødt? Hvorfor fusker vi?

Usannsynlig og umulig, sier nemnda

Som Khrono har skrevet, ble det funnet noe tekstlikhet i Kjerkol og hennes medstudent, som hun skrev masteroppgave sammen med, da den ble levert i 2021. Men da blant andre VG gikk gjennom oppgaven på nytt våren 2024, etter at daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Sandra Borch trakk seg etter at hun innrømte fusk med sin masteroppgave, ble det funnet en større andel tekstlikhet. 

Nord universitet konkluderte i april med at Kjerkols masteroppgave i kunnskapsledelse fra 2021 inneholdt en «ikke ubetydelig mengde plagiat», blant annet fra en annen masteroppgave. Kjerkols masteroppgave ble annullert.

I vedtaket fra Felles klagenemnd heter det blant annet at «for nemnda fremstår det usannsynlig, og nærmest umulig, at klagerens masteroppgave kan ha så mange likheter mot masteroppgaven fra 2019, uten at klageren har benyttet tekst fra 2019- masteroppgaven i sin egen besvarelse. Det er ikke henvist til masteroppgaven i løpende tekst eller i litteraturlisten. Ut ifra omfanget av tekstlikhet med masteroppgaven fra 2019, finner nemnda at klageren har brukt tekst fra den tidligere masteroppgaven i sin masteroppgave, uten å henvise til kilden eller markere hva som er sitat».

Master

Masternes mester: Flest vil helst skrive master­oppgave med Jonas Gahr Støre

Klausen: Vanskelig å forstå

I vedtaket heter det at klagerens advokat, altså Marianne Klausen, med styrke har fremhevet at det ville skape en for stor usikkerhet om personer med mastergrad eller annen utdanning skulle risikere at denne blir annullert, kanskje etter mange år. 

Dette er ikke nemnda enig i. De skriver at vilkåret for annullering i alle fall vil være at det har foreligget forsettlig eller grovt uaktsomt fusk. 

— Dette vil vedkommende normalt være kjent med, og må dermed være forberedt på at spørsmålet kan komme opp.

Nemnda skriver at de har lagt avgjørende vekt på de tungtveiende samfunnsmessige hensyn som taler for opprettholdelse av kvalitetskravene til høyere utdanning, og tilliten til at eksamensvitnemål gir et riktig uttrykk for innehaverens faglige nivå. 

Fusk

Fire av ti har fått mindre tillit til universitetene

Advokat Klausen sa til VG da konklusjonen ble kjent at Kjerkol og medstudentens ønske var å få avklart studentenes rettssikkerhet i slike saker. 

— Nemnda ved Nord universitet baserte sitt vedtak om å annullere masteroppgaven til Kjerkol og medstudenten på det samme faktiske grunnlag som sensorene godkjente og sensurerte masteroppgaven på i 2021, sa Klausen.

Nå kan det bli aktuelt å saksøke staten, sier Klausen til TV2.

— Vedtaket til Felles klagenemnd skaper stor uforutsigbarhet for alle som har studert på universitet- og høyskolenivå. Det er også vanskelig for mine klienter å forstå at loven kan være slik Felles klagenemnd legger til grunn. Nå skal Kjerkol og medstudenten vurdere om dette er en sak domstolen bør se på, skriver Kjerkols advokat Marianne Klausen i en e-post til TV 2.

I en uttalelse, gjengitt i TV2, skriver Klausen at vedtaket ikke kan være riktig:

«Felles klagenemnd uttaler i sitt vedtak at de alene kan avgjøre spørsmålet om fusk ved å se på tekstlikheten i masteroppgaven, og uten å forholde seg til sensorenes vurdering og sensurvedtaket. Det skjønnet sensorene utøvet kan derfor være forsvarlig når karakteren settes, men likevel bli satt til side flere år senere av en nemnd som ikke innehar den faglige kompetansen sensorene har».