Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Samarbeid: Mer, ikke mindre internasjonalt samarbeid må prege vårt arbeid med det nasjonale forskningssystemet, skriver kronikkforfatterne. — Også i en mer geopolitisk utfordrende tid.
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Åse Gornitzka
Prorektor Åse Gornitzka
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sikkerhetsloven står over akademisk frihet, postulerer Kenneth Ruud. Ja, det finnes grenser for den akademiske friheten; den er begrenset av norsk lov og av etiske og moralske prinsipper og vurderinger. Noen grenser er åpenbare og enkle å vurdere. Mange er mer i gråsoner og krever at den enkelte institusjon og forsker gjør vurderinger. Med akademisk frihet følger et akademisk ansvar. 

Dette er fundamentet for universitetet som institusjon. Derfor må vi være på vakt mot forslag til tiltak fra myndigheter og gjennom det offentlige ordskifte som kan komme til å flytte grensene for institusjonell autonomi og akademisk frihet, basert på forutsetningen om nasjonal sikkerhets absolutte forrang. 

Universiteter og høgskoler er ikke bare underlagt sikkerhetsloven. Universiteter og høgskoler har en lovpålagt plikt til å fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den. 

Universitetets eksistens­berettigelse er at vi skal drive friest mulig sannhetssøken. Uten akademisk frihet kan ikke universitetet oppfylle sitt formål. Friheten til å velge problemstilling, metode, samarbeidspartnere og publiseringsform/­kanal er essensiell. Det er en frihet som selvsagt må utøves innenfor lovpålagte og etiske grenser. En frihet som liberale demokratier bør fremme og verne. 

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter med institusjonell frihet og forskere med akademisk frihet under ansvar, til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Det viktige spørsmålet er derfor hvordan vi best ivaretar institusjonell autonomi og den enkelte forskers akademiske frihet i en tid med stor geopolitisk usikkerhet. Selvsagt må militære og nasjonale/regionale sikkerhetsbehov ivaretas i Norge, Europa og blant våre allierte. Like selvsagt må vitenskapelig integritet og konkurranseevne, og vitenskapens evne til å søke sannhet og løsninger for de store samfunnsutfordringer ivaretas. 

Det pålegger institusjoner og forskere å vurdere dette og sikre en balanse. Vi må selv sørge for at de sikkerhetshensyn som alltid har rammet inn vår virksomhet, i en tid med stor offentlig oppmerksomhet rundt disse hensynene, ikke fører til nedkjøling av internasjonalt samarbeid.

Vi må selv sørge for at de sikkerhetshensyn som alltid har rammet inn vår virksomhet, i en tid med stor offentlig oppmerksomhet rundt disse hensynene, ikke fører til nedkjøling av internasjonalt samarbeid.

Svein Stølen og Åse Gornitzka

Dette er ikke minst viktig da universiteter og høyskoler også er lovpålagt å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling. Klima og miljø er den største langsiktige krisen vi står overfor og den knyter i stor grad til globale sikkerhetsspørsmål. Klimaendringene påvirker tilgangen til vann, energi og mat og gir opphav til krig, konflikt og tvungen migrasjon. Verdens økende ulikhet er kanskje vår største sikkerhetsrisiko.

Det er grunn til å påpeke at en oppskrift med mer militær forskning og mer sivil forskning innrettet mot militæret ikke vil løse denne eller andre prekære globale kriser. Verdens bærekraftsmål er langt fra å bli innfridd. 

Seks av de ni såkalte tålegrenser for planeten i Johan Rockstrøms og andres anerkjente rammeverk for å måle risiko knyttet til planetens bærekraft er allerede overskredet og utenfor de grensene som er satt for en planet i «god helse». FNs bærekraftsmål er åpenbart fortsatt helt avgjørende å nå. Og mål 17 er ofte ansett som det viktigste. Partnerskap for å nå de 16 andre tett sammenvevde og i sin natur tverrfaglige bærekraftsmålene. 

Dette fordrer styrkede internasjonale partnerskap og det krever en forsterket forskningsinnsats innen alle områder som kan føre oss mot en bærekraft verden. Vi trenger mer internasjonalt samarbeid. Ikke mindre. Det må prege vårt arbeid med det nasjonale forskningssystemet også i en mer geopolitisk utfordrende tid. 

Og ikke minst må vi sørge for at eventuelle reformer i forskningssystemet som vi kan vente oss i løpet av våren ikke domineres av den dagsaktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen.

forskning forskningspolitikk universitetet i oslo debatt forskningssamarbeid forsvaret hemmelighold kenneth ruud meninger sikkerhetspolitikk åse gornitzka svein stølen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Økt nivå på utdanningen til seniorer

    Elise Lystad

    De siste 20 årene er det stor økning i gruppen seniorer som har høyere utdanning, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    I 2023 hadde 30 prosent av seniorer, definert som 55 år og eldre, universitets- og høgskoleutdanning. I 2000 var dette tallet 14 prosent.

    SSB påpeker at en forklaring på økningen kan være generell økning i studenttall gjennom 70-tallet. I tillegg har langt flere kvinner studert siden 1986.

    Når det gjelder kjønn, gikk andelen seniorkvinner med høyere utdanning opp fra 11 prosent i 2000 til 30 prosent i 2023. For menn var andelen 18 prosent med høyere utdanning i 2000, mot 29 prosent i 2023.

  • Student omkom

    Hilde Kristin Strand

    En kanadisk utvekslingsstudent omkom i Levanger i helgen. Kvinnen ble meldt savnet da hun ikke kom tilbake fra en avtalt tur fredag, og ble funnet omkommet under en leteaksjon lørdag.

    — Vi har i dag fått den triste nyheten om at det var Kaisa Wiens som ble funnet omkommet etter en tur i Moskenes i Lofoten. Hun er student ved et universitet i Canada, og var på utveksling til et studieprogram i Levanger. Det sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding.

    Hansen sier at hennes tanker nå går til familie, medstudenter, venner og andre pårørende.

    Nord universitet har satt beredskapsstab og er i kontakt med politiet for å bistå der de kan. Universitetet er også i dialog med studentens universitet i Canada.

    Politiet opplyser til Dagbladet at kvinnen ble funnet i bratt terreng, og at det ikke noe som tilsier at dette er noe annet enn en tragisk ulykke.

  • Verre økonomi for finske studenter

    Elise Lystad

    Finske studenters økonomi rammes av sparetiltak fra den finske regjeringen, skriver NRK.

    Regjeringen planlegger å redusere tilskudd til studenter i 2025. Det kan hver student tape opptil 150 euro på, noe som tilsvarer 1766 norske kroner.

    Hver fjerde student i Finland oppgir at de frykter å ikke ha råd til mat. I tillegg er studielånet lite attraktivt på grunn av høye renter.

  • Satt fast hånda i kvern

    Elise Lystad

    På Kunsthøgskolen i Oslo har en person satt fast hånda i en kvern og fått store skader på hånda, skriver flere medier.

    Politiets operasjonssentral i Oslo meldte om hendelsen i morgentimene i dag. En halvtime senere var hånden frigjort, og personen ble sendt til sykehus. Politiet gjør undersøkelser på stedet.

  • Han er ny studiedirekør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

    Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

    Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.

  • 800 studenter har flyttet inn

    Elise Lystad

    Studenter er på plass i nybygg i Kristiansund, melder Tidens Krav.

    Campus Kristiansund, i et nybygg på Devoldholmen, fylles i disse dager av 800 studenter. De skal nyte got av et større miljø og finere lokaler. 600 av studentene kommer fra Høgskolen i Molde.

    — Dette er en milepæl i høgskolens historie, sier studiestedskoordinator ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, Bente Weiseth Frantzen.

    Lokalene skal bli et samlingspunkt for utdanning, forskning og innovasjon.

    Andre studenter kommer til nybygget fra Dronning Mauds Minne Høgskole og Fagskolen i Møre og Romsdal.

  • Æresdoktor ved NTNU får nobelpris

    Elise Lystad

    James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.

    Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.

    — Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.

    De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.

    James Robinson i 2018, på besøk til Ukraina.

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.
Powered by Labrador CMS