Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Sikkerhetsloven er ikke vår eneste rettesnor

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter og forskere med akademisk frihet til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Samarbeid: Mer, ikke mindre internasjonalt samarbeid må prege vårt arbeid med det nasjonale forskningssystemet, skriver kronikkforfatterne. — Også i en mer geopolitisk utfordrende tid.
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Åse Gornitzka
Prorektor Åse Gornitzka
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sikkerhetsloven står over akademisk frihet, postulerer Kenneth Ruud. Ja, det finnes grenser for den akademiske friheten; den er begrenset av norsk lov og av etiske og moralske prinsipper og vurderinger. Noen grenser er åpenbare og enkle å vurdere. Mange er mer i gråsoner og krever at den enkelte institusjon og forsker gjør vurderinger. Med akademisk frihet følger et akademisk ansvar. 

Dette er fundamentet for universitetet som institusjon. Derfor må vi være på vakt mot forslag til tiltak fra myndigheter og gjennom det offentlige ordskifte som kan komme til å flytte grensene for institusjonell autonomi og akademisk frihet, basert på forutsetningen om nasjonal sikkerhets absolutte forrang. 

Universiteter og høgskoler er ikke bare underlagt sikkerhetsloven. Universiteter og høgskoler har en lovpålagt plikt til å fremme og verne akademisk frihet og dem som utøver den. 

Universitetets eksistens­berettigelse er at vi skal drive friest mulig sannhetssøken. Uten akademisk frihet kan ikke universitetet oppfylle sitt formål. Friheten til å velge problemstilling, metode, samarbeidspartnere og publiseringsform/­kanal er essensiell. Det er en frihet som selvsagt må utøves innenfor lovpålagte og etiske grenser. En frihet som liberale demokratier bør fremme og verne. 

Vi må være uhyre forsiktige med å flytte makt fra universiteter med institusjonell frihet og forskere med akademisk frihet under ansvar, til statlige myndighetsorganer. Det er en oppskrift vi kjenner fra land vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

Det viktige spørsmålet er derfor hvordan vi best ivaretar institusjonell autonomi og den enkelte forskers akademiske frihet i en tid med stor geopolitisk usikkerhet. Selvsagt må militære og nasjonale/regionale sikkerhetsbehov ivaretas i Norge, Europa og blant våre allierte. Like selvsagt må vitenskapelig integritet og konkurranseevne, og vitenskapens evne til å søke sannhet og løsninger for de store samfunnsutfordringer ivaretas. 

Det pålegger institusjoner og forskere å vurdere dette og sikre en balanse. Vi må selv sørge for at de sikkerhetshensyn som alltid har rammet inn vår virksomhet, i en tid med stor offentlig oppmerksomhet rundt disse hensynene, ikke fører til nedkjøling av internasjonalt samarbeid.

Vi må selv sørge for at de sikkerhetshensyn som alltid har rammet inn vår virksomhet, i en tid med stor offentlig oppmerksomhet rundt disse hensynene, ikke fører til nedkjøling av internasjonalt samarbeid.

Svein Stølen og Åse Gornitzka

Dette er ikke minst viktig da universiteter og høyskoler også er lovpålagt å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling. Klima og miljø er den største langsiktige krisen vi står overfor og den knyter i stor grad til globale sikkerhetsspørsmål. Klimaendringene påvirker tilgangen til vann, energi og mat og gir opphav til krig, konflikt og tvungen migrasjon. Verdens økende ulikhet er kanskje vår største sikkerhetsrisiko.

Det er grunn til å påpeke at en oppskrift med mer militær forskning og mer sivil forskning innrettet mot militæret ikke vil løse denne eller andre prekære globale kriser. Verdens bærekraftsmål er langt fra å bli innfridd. 

Seks av de ni såkalte tålegrenser for planeten i Johan Rockstrøms og andres anerkjente rammeverk for å måle risiko knyttet til planetens bærekraft er allerede overskredet og utenfor de grensene som er satt for en planet i «god helse». FNs bærekraftsmål er åpenbart fortsatt helt avgjørende å nå. Og mål 17 er ofte ansett som det viktigste. Partnerskap for å nå de 16 andre tett sammenvevde og i sin natur tverrfaglige bærekraftsmålene. 

Dette fordrer styrkede internasjonale partnerskap og det krever en forsterket forskningsinnsats innen alle områder som kan føre oss mot en bærekraft verden. Vi trenger mer internasjonalt samarbeid. Ikke mindre. Det må prege vårt arbeid med det nasjonale forskningssystemet også i en mer geopolitisk utfordrende tid. 

Og ikke minst må vi sørge for at eventuelle reformer i forskningssystemet som vi kan vente oss i løpet av våren ikke domineres av den dagsaktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen.

forskning forskningspolitikk universitetet i oslo debatt forskningssamarbeid forsvaret hemmelighold kenneth ruud meninger sikkerhetspolitikk åse gornitzka svein stølen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS