Debatt ● Gunnar Bovim, Mari Sundli Tveit, Bente Hoff, Kenneth Ruud og Aslak Tveito
Helhetlig forskningssystem: Så åpent som mulig — så lukket som nødvendig
Vi må utnytte den nasjonale kunnskapsbasen vår bedre. Samtidig må vi beskytte kunnskap og løsninger som kan utnyttes av fremmede stater til å svekke nasjonal sikkerhet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg dramatisk de siste årene. Trussel- og risikobildet mot Norge og norske interesser blir stadig mer sammensatt, og sikkerhet og beredskap vektlegges mer i alle sektorer. Trusselbildet øker behovet for å skjerme kunnskap og kompetanse innen flere samfunnsområder. Samtidig må vi se utfordringene i sammenheng for møte dem godt.
Åpenhet og akademisk frihet er hjørnesteiner i et velfungerende sivilt forskningssystem. Et helhetlig nasjonalt forskningssystem må både bygge på dagens forskningssystem for åpen forskning og på forsvarssektorens forskningssystem som, i tillegg til åpen forskning, også håndterer skjermet og gradert forskning. Forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig.
Flere forskningsaktører bør engasjere seg i forsvars- og sikkerhetsforskning, og både de sivile og de militære forskningsmiljøene må samarbeide tettere. Vi trenger en systematikk slik at vi kan identifisere flerbruksmuligheter (dual use) bedre og øke forståelsen for hvilken forskning som må skjermes.
Det reiser et viktig spørsmål — hvordan kan vi balansere ambisjonen om fri og åpen forskning, og samtidig ivareta svært strenge krav til sikkerhet?
Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det etableres mekanismer for å utvikle og ivareta relevant kunnskap på tvers av samfunnsområder, skjermingsbehov og gradering. I vinter fikk Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet i oppdrag av Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet å utrede dette.
Sammen har vi undersøkt hvordan forskningssystemet kan innrettes for å håndtere åpent, skjermet og gradert forsknings- og teknologisamarbeid bedre enn i dag, og vi har nå gitt fire konkrete anbefalinger: Økt bruk av sivile forskningsmiljøer innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap, opprettelse av en ny portefølje i Forskningsrådet, etablering av en arena for kunnskapssamarbeid innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap og styrket tverrdepartemental koordinering av FoU for forsvar, sikkerhet og beredskap.
For at forskere i det sivile systemet i større grad skal kunne bidra til forskning som kan være relevant for forsvars- og sikkerhetsinteresser, må denne aktiviteten finansieres. Den skjermede og graderte forskningen bør i hovedsak fremdeles styres og finansieres av Forsvarssektoren.
Vi anbefaler derfor at det etableres en egen portefølje i Forskningsrådet for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.
Bovim, Tveit, Hoff, Ruud og Tveito
Vi anbefaler derfor at det etableres en egen portefølje i Forskningsrådet for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Dette vil også bidra til mer samspill mellom forskere og brukere av den nye kunnskapen, bidra til å bygge opp forskningsmiljøer og bygge kompetanse hos enkeltforskere som kan være aktuelle for senere å kunne samarbeide innenfor gradert forskning.
For å få til en ønsket styrking av kunnskapsbasen for nasjonal sikkerhet, er det en forutsetning at forskningsfinansieringen styrkes og er robust over tid. EU har satt et mål om at to prosent av medlemmenes forsvarsbudsjetter skal brukes til grunnleggende forskning og teknologiutvikling. Et tilsvarende mål bør vurderes for det norske forsvarsbudsjettet, og lignende ambisjoner bør vurderes av andre relevante departementer.
I tråd med Langtidsplanen for forsvarssektoren, anbefaler vi at det etableres
en arena på tvers av militær og sivil sektor som bidrar til at relevante
aktører kan koordinere og utvikle kunnskapssamarbeidet.
Denne arenaen skal fylle flere funksjoner. Den må kunne gi råd til departementene, ikke minst knyttet til sammensatte og tverrsektorielle trusler, og samfunnets motstandskraft og utholdenhet. Arenaen må også tjene som et kontaktpunkt for forsvars- og sikkerhetsaktører og FoU-sektoren. Alle disse trenger møteplasser for læring og samordning.
I tillegg skal arenaen gi tilgang til sikkerhetsgodkjent infrastruktur. Når noen flere forskere og forskergrupper skal kunne arbeide med lavgradert informasjon må det opprettes fasiliteter som møter kravene i sikkerhetsloven. Dette må håndteres flere steder i landet enn i dag. Her har Norge flere aktuelle sterke teknologimiljøer.
Vi mener det er naturlig at disse funksjonene ligger utenfor Forskningsrådet. Ikke minst bidrar det til at øvrig åpen forskning i liten grad berøres av økt satsing på samarbeid med gradert forskning. Dette blir spesielt tydelig når det kommer til kravene som stilles gjennom Sikkerhetsloven.
Forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning stiller ikke bare større krav til infrastruktur enn annen forskning. Det stiller også større krav til sikkerhetsrutiner, -kompetanse og -kultur.
Dette krever økt kunnskap og bevissthet hos norske forskningsinstitusjoner og enkeltforskere. Økt kompetanse er nødvendig for at forskere og institusjoner kan vurdere hvilke typer informasjon, verdier og sårbarheter som må skjermes. De må også kunne vurdere om forskningen kan brukes for å styrke nasjonal sikkerhet.
Flere aktører bør også dreie sin ressursbruk inn mot problemstillinger relevant for nasjonal forsvarsevne og sikkerhet.
Bovim, Tveit, Hoff, Ruud og Tveito
Deltagelse i forsvars- og sikkerhetsforskning bygger på frivillighet, men hver enkelt forsker og institusjon har ansvar for å sikre at informasjon og forskning som er skjermingsverdig, faktisk skjermes.
Et effektivt og velfungerende helhetlig forskningssystem krever styring på overordnet politisk nivå. For å lykkes med regjeringens forskningspolitiske ambisjoner, trenger vi økt og tettere samarbeid på tvers av departementer, både i budsjettsammenheng og i design og implementering av slike tverrgående satsinger. Flere aktører bør også dreie sin ressursbruk inn mot problemstillinger relevant for nasjonal forsvarsevne og sikkerhet.
Et helhetlig nasjonalt forskningssystem må bygge på både dagens forskningssystem for åpen forskning og på forsvarssektorens forskningssystem som, i tillegg til åpen forskning, også håndterer skjermet og gradert forskning. Målet er at aktørene som jobber med forsvar- og sikkerhetsrelatert forskning kan samarbeide og bidra med sine unike styrker.
Slik kan Forsknings-Norge i sum bidra til styrke nasjonal sikkerhet og forsvarsevne.
Innlegget er skrevet av:
Gunnar Bovim, styreleder Norges forskningsråd,
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Norges forskningsråd,
Bente Hoff, avdelingsdirektør, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Kenneth Ruud, administrerende direktør, Forsvarets Forskningsinstitutt
Aslak Tveito, styreleder, Forsvarets forskningsinstitutt
