valgkamp 2021
Rødt-politiker: Høyre har frekkhetens nådegave
Det virker som Høyre ikke forstår hva forskning og høgere utdanning er, sier Rødts Sofie Marhaug.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Man kan ikke effektivisere bort mennesker, sier Sofie Marhaug.
Hun er Rødts listetopp i Hordaland, og for tiden i full ulønnet permisjon fra stipendiatstillingen i litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB). På poll of polls oversikt ligger Rødt godt over sperregrensen, og Marhaug vil da trolig bli stortingsrepresentant fra høsten.
Marhaug reagerer på Høyres løfter i valgkampen, der partiet blant annet har lovet full digitalisering og mer faglig oppfølging av studentene.
— Høyre har gode intensjoner. Men nesten alle tiltakene de foreslår vil føre til mer byråkratisering og mer administrasjon, og virksomheten vil bli vridd bort fra forskning og undervisning, frykter Marhaug.
Slanke inn i evigheten
I Rødts forslag til statsbudsjett for 2021 kuttet de det mye omtale avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE-kuttet), som har blitt pålagt statlige virksomheter i mange år. I tillegg ønsker Rødt å gjøre mer av finansieringen om til basisfinansiering, ikke resultatavhengig.
Marhaug satt i universitetsstyret ved UiB og skulle vedta budsjett med ABE-kutt. Hun har også vært ansatt som stipendiat med undervisningsplikt.
— Dette kuttet er utrolig lite tillitsvekkende. Det er som om Høyre ikke forstår hva forskning og høgere utdanning er, når de tror at de kan slanke inn i evigheten, sier Marhaug.
— Jeg vil gjerne ha inn både flere psykologer og rådgivere, men ikke samtidig som organisasjonen skal slankes. Dette er en bunnløs mistillit, Høyre har frekkhetens nådegave, sier hun videre.
— Merket du ABE-kuttet da du skulle undervise?
— Jeg så hvordan administrative oppgaver ble flyttet over til vitenskapelig ansatte, sier Marhaug.
Hun er opptatt av koblingen mellom forskning og undervisning, og frykter at den blir skadelidende med flere lovpålagte oppgaver. Hun frykter også at når vitenskapelig ansatte får flere administrative oppgaver, er det fare for at disse havner hos de yngste forskerne, som har rekrutteringsstillinger.
— Koblingen mellom forskning og undervisning er verdifull, og man må få tid og mulighet til det. Dersom man drukner i administrative oppgaver blir man fort noe i retning av klasseforstander for studentene, sier Marhaug.
Vil ikke at politikerne skal blande seg
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, var tidligere denne uken ute og etterlyste forskning som tema i valgkampen. Samtidig går debatten om akademisk ytringsfrihet, etter at regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg ledet av Anine Kierulf. Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har sagt at øremerking av midler, blant annet til studieplasser, er noe av det som kan true den akademiske friheten.
— Takk og pris for at en stor del av forskningen i Norge er basisfinansiert, sier Marhaug.
— Men den akademiske friheten blir litt truet av alle former for kvalitetsstyring og målstyring. Sektoren vet litt bedre selv, sier Marhaug, og advarer mot at politikerene skal blande seg for mye i forskningen.
Politikerne skal sørge for at forskningen har gode nok rammer, mener Marhaug, og er skeptisk til at såkalte «buzzwords» skal være med på å bestemme hvilke tema det skal forskes på.
— Men politikerne må ha forståelse for hva forskning er, og for hva akademisk frihet er. Samtidig skal forskere utfordre både politikere og næringsliv. Dette er viktig å snakke om, sier Marhaug.
— Hvordan går det med din egen forskning?
— Nå har jeg ulønnet permisjon, og ny leveringsdato er i 2023. Dersom jeg ikke kommer inn på Stortinget skal jeg tilbake til UiB. Da må jeg nok også legge fra meg noe av politikken. Det er fint, og sunt, med flere interesser enn politikk.
