Olsen får refs for å ville invitere holocaustfornektere til debatt
Safe spaces. Historieprofessorer ved Universitetet i Bergen reagerer sterkt på at rektor Dag Rune Olsen åpner opp for å invitere holocaustfornektere til debatt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
—Jeg mener dette er helt imot universitetets verdier. Dette er et slag i ansiktet til alle oss som forsker på dette, sier Christhard Hoffmann.
Han er professor i historie ved Universitetet i Bergen og har holocaust som sitt spesialfelt. I tillegg har han i mange år hatt en bistilling ved Holocaustsenteret.
Hvordan kan vi invitere folk inn i en erkjennelsesprosess når de nekter å forholde seg til noe som allerede er etablert med fakta?
Teemu Sakari Ryymin
I et intervju med Universitetsavisa denne uka sa rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, at det hadde vært interessant å invitere en som fornekter holocaust til debatt. Det reagerer både Hoffmann og kollega Teemu Sakari Ryymin sterkt på.
— Dersom vi skal invitere en representant fra dette miljøet blir det som om vi tar meningene deres på alvor, sier Hoffmann.
Reagerer på formulering
Bakgrunnen for de to historieprofessorenes reaksjon er Olsens kommentar på Twitter sist helg. Her kommenterte han Dagens Næringslivs leder. Avisen skriver om det de kaller en krenkelsesbølge, som særlig er synlig på amerikanske universiteter.Redaksjonen håper dette ikke kommer til Norge.
Am. studenter skal ha seg frabedt ubehagelige, politisk ukorrekte & kontroversielle meninger, og krever at univ. skal være såkalte «safe spaces». Men hva skal vi med univ. dersom vi ikke tillater meningsbrytning? Alle skal kunne ytre seg, men har ikke krav på å stå uimotsagt. pic.twitter.com/b74sYuIpE8
— Dag Rune Olsen (@UiBrector_Olsen) 23. mars 2019
Til Universitetsavisa sier Olsen at han er bekymret for at det er de korrekte meningene som skal vinne fram, og spør hva man skal med et universitet dersom man ikke tillater meningsbrytning. Han siteres på følgende:
«Apropos holocaustfornekter: Det er interessant at noen er uenig i slikt historisk faktum, og høre hvordan man blir det. Da hadde det vært ganske så interessant å invitere en representant for dette synet og komme frem til erkjennelse i fellesskap» .
De to historieprofessorene reagerer spesielt på at Olsen uttaler at de skal komme frem til erkjennelse i fellesskap.
— Hvordan kan vi invitere folk inn i en erkjennelsesprosess når de nekter å forholde seg til noe som allerede er etablert med fakta? Det blir som om geofysisk instiutt skulle invitert folk som tror på at jorden er flat til debatt for å komme til en enighet. Jeg er forbauset over at rektor kan si noe sånt, sier Ryymin.
Hoffmann nikker anerkjennende, og sammenligner det med en hendelse i nyere tid.
— For å dra en parallell blir det litt som om noen om mange år kommer og sier at Utøya er oppsinn fra Arbeiderpartiet for å få en bedre posisjon i norsk politikk. Skulle man da også invitert inn en med den meningen, spør Hoffmann, og legger at det er feil å kalle holocaustbenektelse for en kontroversiell eller politisk ukorrekt mening.
— Det er en antisemittisk handling og en forhånelse av ofrene.
Åpen for debatt
Både Hoffmann og Ryymin understreker at de ikke tror Olsen har en agenda med sine uttalelser, men formuleringen i det han sier gjør at de mener det er viktig å si ifra.
— Dersom rektor ønsker å få frem slike mennesker for at vi skal bestride slike standpunkter kan jeg til dels forstå hensikten i det han sier. Men det er altså dette med at vi skal komme til erkjennelse i felleskap jeg reagerer sterkt på, sier Ryymin.
De ønsker debatt velkommen på universitet, men sliter med å forstå hensikten der noen nekter å erkjenne vitenskapen.
— Vi er helt enig om at vi gjerne diskuterer alt mulig, men problemet er at han sier at vi skal komme frem til erkjennelse i fellesskap. Det kan vi ikke gjøre med folk som i utgangspunktet ikke erkjenner fakta, sier Ryymin.
— Skinndebatt
Sofie Marhaug reagerer også på Olsens uttalelser til Universitetsavisa. Marhaug er stipendiat i litteraturvitenskap og representant i universitetsstyret.
— Jeg reagerer på at rektor gjentar og overtar en debatt. Dette er en skinndebatt i Norge. Jeg har ikke opplevd at sensur av meninger er et problem i norsk akademia, men at dette er et skremmebilde høyresiden ønsker å skape.
Marhaug mener heller ikke at man skal sensurere noen stemmer. Hun er opptatt av at det er forskningen som skal styre hvem som blir invitert til å holde foredrag og ikke.
Jeg mener dette er helt i mot universitetets verdier. Dette er et slag i ansiktet til alle oss som forsker på dette.
Christard Hoffmann
— Det jeg frykter, når man snakker om at det er så viktig å slippe til det ubehagelige, er at man jakter på det spektakulære, og at det går på bekostning av hva som er forskningsmessig interessant. Jeg hadde forventet at en rektor ikke kastet seg på denne bølgen, sier Marhaug engasjert.
— Kan man invitere en forsker som benekter holocaust?
— For min egen del er det ikke interessant å gjøre det. Men kanskje kan det være interessant for i noen disipliner, som forskningsobjekt? Det er viktig å ikke sette noen grenser for hvem som får snakke. Samtidig er det typisk at det er antisemittistiske holdninger som blir trukket frem når man diskuterer dette, sier Marhaug.
Sofie Marhaug mener debatten om hvem som slipper til og ikke er en skinndebatt. Hun er redd for at det når blir om å gjøre å invitere inn de mest kontroversielle - av prinsipp. Foto: Dag Hellesund
Ikke krenkbare
Som stipendiat har Marhaug undervisningsplikt.
— Opplever du at studenter er mer krenkbare enn før?
— Nei, jeg opplever ikke at de lett blir krenket. Jeg har også arbeidet ved Senter for kvinner og kjønnsforskning, som har vært litt omtalt, sier Marhaug.
I fjor høst skrev både På Høyden og Khrono om studenten Kristian Eik som ville saksøke UiB fordi han mente studiet i kjønnsstudier ikke var vitenskapelig nok.
— Men også på SKOK hadde vi diskusjoner der alle fikk komme til orde. Men det er ikke slik rektor virker å tro; det er ikke alltid man kan komme til enighet selv om man snakker sammen.
Trenger ikke «trygge rom»
Universitetsavisa nevner både trigger warnings, altså advarsel om potensielt støtende innhold, og «safe spaces», som er områder på campus der studenter kan oppholde seg uten å bli konfrontert med fordommer, kritikk, ubehagelige tema eller debatter.
— Trenger man noen såkalte trygge rom?
— Jeg mener at man ikke trenger det. Men samtidig skal vi være glade for at vi har hatt en revolusjon i synet på makt, gjennom #metoo-bevegelsen. Det setter noen grenser for hva man skal finne seg i av trakassering og maktmisbruk, sier Marhaug.
Olsen presiserer
Rektor Dag Rune Olsen hadde ikke tenkt at det skulle være noe kontroversielt i uttalelsene hans til Universitetsavisa. Han presiserer på telefon fra USA at uttalelsen hans som sådan ikke har spesielt med holocaust å gjøre.
— Mitt poeng var en undring over at enkelte så sterkt benekter historiske fakta, sier han og viser til at det ikke er så lenge siden universitetet fikk invitasjon til å delta i en debatt der man skulle diskutere med mennesker som mener at jorda er flat.
Det ble kanskje en litt feil formulering å si at man skal komme fram til en felles erkjennelse.
Dag Rune Olsen
— De to historieprofessorene på UiB kritiserer deg særlig for at du sa at du ønsker at man skal «komme frem til erkjennelse i fellesskap» med eventuelle holocaustfornektere?
— Det ble kanskje en litt feil formulering å si at man skal komme fram til en felles erkjennelse. Mitt poeng er kun at det er interessant, ikke minst i en verden med fake news og fake science, å finne ut hvorfor enkelte ikke forholder seg til fakta og objektive sannheter, sier rektor Olsen.
Tidligere reaksjoner mot Singer og Kissinger
Det har vært flere tilfeller der akademikere har reagert på at kontroversielle personer har fått en talerstol. I desember 2016 reagerte flere på at Henry Kissinger var invitert til Universitetets aula i Oslo, i forbindelse med fredsprisutdelingen. Det var klart på forhånd at ingen fikk stille spørsmål til mannen. Jussprofessor Mads Andenæs ved UiO oppfordret til boikott av «krigsforbryteren».
— Universitetets aula er blant universitetets mest seremonielle og ærverdige talarstoler, og det er vanskelig å ikke se dette som en anerkjennelse av Kissinger. Når det i tillegg er blitt eksplisitt informert om at det ikke vil bli anledning til å stille spørsmål fra Kissingers’ tid som aktiv politiker, er dette valget vanskelig å forstå, sa Lars Christie til Uniforum den gangen.
I sin leder trekker også Dagens Næringsliv fram eksempelet fra dagens rektorat ved Universitetet i Oslo som nektet å synge den latinske drikkevisen Gaudeamus igitur fordi den blant annet handler om «villige jomfruer».
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!