Olsen får refs for å ville invitere holocaustfornektere til debatt
Safe spaces. Historieprofessorer ved Universitetet i Bergen reagerer sterkt på at rektor Dag Rune Olsen åpner opp for å invitere holocaustfornektere til debatt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
—Jeg mener dette er helt imot universitetets verdier. Dette er et slag i ansiktet til alle oss som forsker på dette, sier Christhard Hoffmann.
Han er professor i historie ved Universitetet i Bergen og har holocaust som sitt spesialfelt. I tillegg har han i mange år hatt en bistilling ved Holocaustsenteret.
Hvordan kan vi invitere folk inn i en erkjennelsesprosess når de nekter å forholde seg til noe som allerede er etablert med fakta?
I et intervju med Universitetsavisa denne uka sa rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, at det hadde vært interessant å invitere en som fornekter holocaust til debatt. Det reagerer både Hoffmann og kollega Teemu Sakari Ryymin sterkt på.
— Dersom vi skal invitere en representant fra dette miljøet blir det som om vi tar meningene deres på alvor, sier Hoffmann.
Reagerer på formulering
Bakgrunnen for de to historieprofessorenes reaksjon er Olsens kommentar på Twitter sist helg. Her kommenterte han Dagens Næringslivs leder. Avisen skriver om det de kaller en krenkelsesbølge, som særlig er synlig på amerikanske universiteter.Redaksjonen håper dette ikke kommer til Norge.
Am. studenter skal ha seg frabedt ubehagelige, politisk ukorrekte & kontroversielle meninger, og krever at univ. skal være såkalte «safe spaces». Men hva skal vi med univ. dersom vi ikke tillater meningsbrytning? Alle skal kunne ytre seg, men har ikke krav på å stå uimotsagt. pic.twitter.com/b74sYuIpE8
— Dag Rune Olsen (@UiBrector_Olsen) 23. mars 2019
Til Universitetsavisa sier Olsen at han er bekymret for at det er de korrekte meningene som skal vinne fram, og spør hva man skal med et universitet dersom man ikke tillater meningsbrytning. Han siteres på følgende:
«Apropos holocaustfornekter: Det er interessant at noen er uenig i slikt historisk faktum, og høre hvordan man blir det. Da hadde det vært ganske så interessant å invitere en representant for dette synet og komme frem til erkjennelse i fellesskap» .
De to historieprofessorene reagerer spesielt på at Olsen uttaler at de skal komme frem til erkjennelse i fellesskap.
— Hvordan kan vi invitere folk inn i en erkjennelsesprosess når de nekter å forholde seg til noe som allerede er etablert med fakta? Det blir som om geofysisk instiutt skulle invitert folk som tror på at jorden er flat til debatt for å komme til en enighet. Jeg er forbauset over at rektor kan si noe sånt, sier Ryymin.
Hoffmann nikker anerkjennende, og sammenligner det med en hendelse i nyere tid.
— For å dra en parallell blir det litt som om noen om mange år kommer og sier at Utøya er oppsinn fra Arbeiderpartiet for å få en bedre posisjon i norsk politikk. Skulle man da også invitert inn en med den meningen, spør Hoffmann, og legger at det er feil å kalle holocaustbenektelse for en kontroversiell eller politisk ukorrekt mening.
— Det er en antisemittisk handling og en forhånelse av ofrene.
Åpen for debatt
Både Hoffmann og Ryymin understreker at de ikke tror Olsen har en agenda med sine uttalelser, men formuleringen i det han sier gjør at de mener det er viktig å si ifra.
— Dersom rektor ønsker å få frem slike mennesker for at vi skal bestride slike standpunkter kan jeg til dels forstå hensikten i det han sier. Men det er altså dette med at vi skal komme til erkjennelse i felleskap jeg reagerer sterkt på, sier Ryymin.
De ønsker debatt velkommen på universitet, men sliter med å forstå hensikten der noen nekter å erkjenne vitenskapen.
— Vi er helt enig om at vi gjerne diskuterer alt mulig, men problemet er at han sier at vi skal komme frem til erkjennelse i fellesskap. Det kan vi ikke gjøre med folk som i utgangspunktet ikke erkjenner fakta, sier Ryymin.
— Skinndebatt
Sofie Marhaug reagerer også på Olsens uttalelser til Universitetsavisa. Marhaug er stipendiat i litteraturvitenskap og representant i universitetsstyret.
— Jeg reagerer på at rektor gjentar og overtar en debatt. Dette er en skinndebatt i Norge. Jeg har ikke opplevd at sensur av meninger er et problem i norsk akademia, men at dette er et skremmebilde høyresiden ønsker å skape.
Marhaug mener heller ikke at man skal sensurere noen stemmer. Hun er opptatt av at det er forskningen som skal styre hvem som blir invitert til å holde foredrag og ikke.
Jeg mener dette er helt i mot universitetets verdier. Dette er et slag i ansiktet til alle oss som forsker på dette.
— Det jeg frykter, når man snakker om at det er så viktig å slippe til det ubehagelige, er at man jakter på det spektakulære, og at det går på bekostning av hva som er forskningsmessig interessant. Jeg hadde forventet at en rektor ikke kastet seg på denne bølgen, sier Marhaug engasjert.
— Kan man invitere en forsker som benekter holocaust?
— For min egen del er det ikke interessant å gjøre det. Men kanskje kan det være interessant for i noen disipliner, som forskningsobjekt? Det er viktig å ikke sette noen grenser for hvem som får snakke. Samtidig er det typisk at det er antisemittistiske holdninger som blir trukket frem når man diskuterer dette, sier Marhaug.
Sofie Marhaug mener debatten om hvem som slipper til og ikke er en skinndebatt. Hun er redd for at det når blir om å gjøre å invitere inn de mest kontroversielle - av prinsipp. Foto: Dag Hellesund
Ikke krenkbare
Som stipendiat har Marhaug undervisningsplikt.
— Opplever du at studenter er mer krenkbare enn før?
— Nei, jeg opplever ikke at de lett blir krenket. Jeg har også arbeidet ved Senter for kvinner og kjønnsforskning, som har vært litt omtalt, sier Marhaug.
I fjor høst skrev både På Høyden og Khrono om studenten Kristian Eik som ville saksøke UiB fordi han mente studiet i kjønnsstudier ikke var vitenskapelig nok.
— Men også på SKOK hadde vi diskusjoner der alle fikk komme til orde. Men det er ikke slik rektor virker å tro; det er ikke alltid man kan komme til enighet selv om man snakker sammen.
Trenger ikke «trygge rom»
Universitetsavisa nevner både trigger warnings, altså advarsel om potensielt støtende innhold, og «safe spaces», som er områder på campus der studenter kan oppholde seg uten å bli konfrontert med fordommer, kritikk, ubehagelige tema eller debatter.
— Trenger man noen såkalte trygge rom?
— Jeg mener at man ikke trenger det. Men samtidig skal vi være glade for at vi har hatt en revolusjon i synet på makt, gjennom #metoo-bevegelsen. Det setter noen grenser for hva man skal finne seg i av trakassering og maktmisbruk, sier Marhaug.
Olsen presiserer
Rektor Dag Rune Olsen hadde ikke tenkt at det skulle være noe kontroversielt i uttalelsene hans til Universitetsavisa. Han presiserer på telefon fra USA at uttalelsen hans som sådan ikke har spesielt med holocaust å gjøre.
— Mitt poeng var en undring over at enkelte så sterkt benekter historiske fakta, sier han og viser til at det ikke er så lenge siden universitetet fikk invitasjon til å delta i en debatt der man skulle diskutere med mennesker som mener at jorda er flat.
Det ble kanskje en litt feil formulering å si at man skal komme fram til en felles erkjennelse.
— De to historieprofessorene på UiB kritiserer deg særlig for at du sa at du ønsker at man skal «komme frem til erkjennelse i fellesskap» med eventuelle holocaustfornektere?
— Det ble kanskje en litt feil formulering å si at man skal komme fram til en felles erkjennelse. Mitt poeng er kun at det er interessant, ikke minst i en verden med fake news og fake science, å finne ut hvorfor enkelte ikke forholder seg til fakta og objektive sannheter, sier rektor Olsen.
Tidligere reaksjoner mot Singer og Kissinger
Det har vært flere tilfeller der akademikere har reagert på at kontroversielle personer har fått en talerstol. I desember 2016 reagerte flere på at Henry Kissinger var invitert til Universitetets aula i Oslo, i forbindelse med fredsprisutdelingen. Det var klart på forhånd at ingen fikk stille spørsmål til mannen. Jussprofessor Mads Andenæs ved UiO oppfordret til boikott av «krigsforbryteren».
— Universitetets aula er blant universitetets mest seremonielle og ærverdige talarstoler, og det er vanskelig å ikke se dette som en anerkjennelse av Kissinger. Når det i tillegg er blitt eksplisitt informert om at det ikke vil bli anledning til å stille spørsmål fra Kissingers’ tid som aktiv politiker, er dette valget vanskelig å forstå, sa Lars Christie til Uniforum den gangen.
I sin leder trekker også Dagens Næringsliv fram eksempelet fra dagens rektorat ved Universitetet i Oslo som nektet å synge den latinske drikkevisen Gaudeamus igitur fordi den blant annet handler om «villige jomfruer».
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!