Debatt ● Dei fire rektorane i Vinst-alliansen
Regjeringa må setje kraft i å styrka fleircampusinstitusjonar
Søkarsvikt råkar hardt. Det gir inntektstap og redusert handlingsrom for oss som er store på desse utdanningsområda. Men viktigast: velferdssamfunn i by og bygd vil mangle hundrevis av gode kandidatar. Det må Regjeringa ta kraftfulle grep rundt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For kort tid sidan blei tala for studiepoengproduksjon for 2023 offentleggjort i Database for statistikk om høgare utdanning (DBH). Den viser ei utvikling som uroar.
Dei fire institusjonane i Vinst-alliansen som alle er store innan sjukepleie-, barnehagelærar- og grunnskulelærarutdanning har ein samla nedgang på om lag 1250 60-studiepoengeiningar frå 2022 til 2023 på desse utdanningsområda. Det utgjer samla sett om lag 100 millionar kroner mindre i budsjettløyvingar for 2025 i det nye finansieringssystemet. Utviklinga for 2026 vil nok råka oss like hardt, om ikkje meir.
Og merk! Nedgangen i studiepoengproduksjon for oss i Vinst-alliansen utgjer om lag 45 % av den samla reduksjonen i sektoren for utdanningane til lærar, barnehage og sjukepleie.
Regjeringa skriv i tildelingsbreva til alle universitet og høgskular under kapitel 1 «Regjeringens prioriteringer og forventninger» at profesjonsutdanningane er sentrale for velferdsstatens tenester. Desse skal det satsast på. Regjeringa forventar at me undersøker og tek omsyn til framtidige kompetansebehov i arbeidet med å dimensjonere og tilpasse studieporteføljen.
La det vere sagt. Det går føre seg eit stort og gjennomgripande arbeid kring dette i alle våre fire institusjonar. Men arbeidet treng stabilitet, insentiv og føreseielege rammer. Det kostar å oppretthalde og utvikle kapasitet og fagmiljø av høg kvalitet på våre 27 studiestader i heile Noreg.
For å takle store og hurtige svingingar i søkartal for desse samfunnsberande profesjonsutdanningane forventar me at regjeringa sikrar langt betre vilkår for utvikling og omstilling. Profesjonsmeldinga og nytt opptakssystem kan løysa mykje. Spørsmålet som må svarast ut er: Kor lenge kan regjeringa sjå på rekrutteringssvikta til lærar-, barnehage- og sjukepleieyrka?
Det er bra med rekrutteringsstrategiar, og me arbeider dagstøtt for å auke søkartala. Men det trengst meir. Det nye finansieringssystemet straffar oss som har nedgang i sentrale profesjonsfag. Kompenserande tiltak frå Regjeringa si side som veg opp for dette er heilt naudsynt for å sikra ein god fagleg beredskap. Å byggja ned og opp fagmiljø på kort tid er krevjande og skadeleg. Det trengst difor sterke insentiv til rekrutteringa snur igjen.
Som vi skreiv i kronikken vår tidlegare denne månaden: Profesjonsmeldinga må halda fram ein strategi for ekstra finansiering av fleircampusinstitusjonar når det er eit mål å ha profesjonsutdanningar i heile landet.
Dei siste åra har Regjeringa i løyvingane for universitet og høgskular gjennomført store kutt for å frigjere midlar til nye satsingar og omprioriteringar innanfor høgare utdannings- og forskingssektoren. Regjeringa må i statsbudsjettet for 2025 setje kraft i å styrka fleircampusinstitusjonar som tilbyr samfunnsberande utdanningar over heile landet. Fjorårets start var god. No trengst ei kraftfull opptrapping. Det hastar.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet