Debatt ● Ragnar Gjengedal

Ny minister, nye muligheter

Den lille summen som er bevilget til flercampus-institusjoner står ikke i forhold til kostnadene ved å opprettholde aktiviteten på lite søkte studier, ofte på studiesteder med få studenter totalt.

— Som tidligere styremedlem ved Høgskulen på Vestlandet har jeg erfart litt om konsekvensene av finansieringsordningen i sektoren, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra et felles styreseminar mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) i 2016.
Ragnar Gjengedal
Førsteamanuensis og tidligere styremedlem Ragnar Gjengedal
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi er mange som setter pris på Odmund Hoel som ny minister for sektoren. I den forbindelse vil jeg gjerne komme med et innlegg som inneholder synspunkt om finansiering av sektoren og studiesteder.

Som tidligere styremedlem ved Høgskulen på Vestlandet har jeg erfart litt om konsekvensene av finansieringsordningen i sektoren. Modellen baserer seg i stor del på at de institusjonene som tiltrekker seg mange studenter får økonomisk tildeling for produksjon av kandidater og studiepoeng.

For studiesteder som har få studenter gir dette seg konsekvenser i lavere inntekter til institusjonen. Modellen tar ikke tilstrekkelig høyde for at det er dyrere å utdanne samme type kandidat på et studiested med få studenter enn med mange. Foreleseren har samme lønn enten det sitter 10 studenter på Zoom og i klasserommet enn med 80 studenter. Variasjonen i tildelt arbeidstid for foreleser i arbeidsplanprinsippene som vi praktiserer på HVL, er begrenset ut fra studenttallet. 

Tallet på forelesninger er også likt på samme studium. Kostnadene til areal er større i nye bygg og i større byer som i hele eiendomsbransjen for øvrig. Kostnadene ved å bruke areal dekkes av basisbevilgningen til institusjonene, uavhengig av om det er færre studenter enn planlagt ved studiestedet.

Modellen tar ikke tilstrekkelig høyde for at det er dyrere å utdanne samme type kandidat på et studiested med få studenter enn med mange.

Ragnar Gjengedal

Resultatet av finansieringsordningen er at dersom det er færre studenter ved studiestedet enn institusjonen trenger for å dekke utgiftene knyttet til fagmiljø og administrasjon, går studiestedet dermed i minus. Underskuddet som oppstår må dermed dekkes på et vis.

Dersom institusjonen ønsker å opprettholde aktiviteten på studiesteder med få søkere og reduksjon i studenttall må kostnadene med å opprettholde aktiviteten hentes fra andre kilder, slik at ikke utstrakt kryssubsidiering blir for belastende og demotiverende. For HVL sin del betyr dette i praksis at deler av aktiviteten på de minst søkte studiestedene må finansieres ved å omfordele internt i HVL. Dette vil ha som konsekvens at flere ved de større studiestedene må undervise mer og mange må forske mindre.

Rett nok er det i årets statsbudsjett bevilget en liten sum til flercampus-institusjoner, men dette står ikke i forhold til kostnadene ved å opprettholde aktiviteten på lite søkte studier, ofte på studiesteder med få studenter totalt. Dette betyr at departementet alt har anerkjent prinsippet. Det er bra for institusjoner som HVL og trenger å bli videre utviklet.

For HVL sin del er det stort sett en måte å finansiere studiesteder med få studenter på. Det er å sørge for intern overføring fra aktiviteten i Bergen. Dermed må noen ansatte i Bergen undervise mer og flere får mindre tid til forskning for å dekke underskudd ved studiesteder som har svekket rekruttering. Vanligvis har kryss-subsidiering blitt brukt til å finansiere forskning ved å bruke overskudd fra undervisning. Innad ved HVL i Bergen gir dette derfor frustrasjon blant mange faglig ansatte.

Styrene i institusjonene ønsker ikke lenger å redusere aktiviteten ved lite søkte studiesteder ettersom alle er redd for et nytt Nesna.

Ragnar Gjengedal

La oss håpe den nye ministeren kommer med en modell som pålegger institusjonene netto-regnskap per studiested med rett telling av studenter og studiepoeng. Da kan regningen for merutgiftene betales av (kommunal)ministeren heller enn ved å effektivisere større studiesteder. 

Styrene i institusjonene ønsker ikke lenger å redusere aktiviteten ved lite søkte studiesteder ettersom alle er redd for et nytt Nesna. Dagens praksis er åpenbart politisk motivert, men er det bra for langsiktig utvikling av høyere utdanning i Norge.

høgskulen på vestlandet meninger økonomi finansiering debatt flercampus finansieringssystem ragnar gjengedal
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS