17 av 21 universiteter og høgskoler får distrikts­millioner

Når regjeringen sier den satser på flercampus-institusjoner og desentralisert utdanning i 2024, er dette så langt bare i ord, ikke i friske penger.

Regjeringen henter penger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og legger det inn i rammebevilgningen til universiteter og høgskoler. 

— At de velger å gjøre det på denne måten, der de flytter penger fra inndragning til desentraliserte og fleksible utdanninger, uten å tilføre nye penger, det er jeg kritisk til, sier Nord-rektor Hanne Solheim Hansen til Khrono.

prosjektmidler og tilskudd

En halv milliard kan stå på Borten Moes nye kuttliste

Regjeringen legger ned ordningen Program for desentral og fleksibel utdanning under HK-dir, som i 2023 har en budsjettpost på 199,6 millioner kroner. I forslag til statsbudsjett for 2024 fordeler de 200 millioner ut en hel rekke universiteter og høgskoler under samme overskrift.

Det er bare fire av de 21 statlige institusjonene som ikke får uttelling. Disse fire er Universitetet i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.

Størst andel av de 200 millionene får UiT med 38,5 millioner kroner. OsloMet med sine to campuser får 11 millioner. Universitetet i Sørøst-Norge med sine åtte campuser får 15 millioner kroner. Flere Oslo-baserte høyere utdanningsinstitusjoner nyter også godt av ordningen. Det samme gjør flere private høgskoler. 

Se fullstendig oversikt nederst i saken. 

Statsbudsjett 2024

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning

Ville ha 400 mill.- fikk 70

Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet krevde i vår 400 millioner kroner samlet til sine flercampusinstitusjoner. 

I forslag til statsbudsjett ender de opp med å måtte dele 200 millioner med over 20 andre institusjoner. Samla vil de de fire få 70 millioner kroner.

Da statsbudsjettet ble publisert fredag var fire rektorer fra flercampus-institusjoner likevel raskt ute med å gratulere Sandra Borch med en god start. 

Etter å ha fått tid til å analysere statsbudsjettet, er rektor ved Nord universitetet, Hanne Solheim Hansen, ikke fullt så glad i dag, selv om hun trekker fram at det er viktig at regjeringen gjennom sine formuleringer styrker flercampus-institusjonene. Det er på tide, sier hun, men:

— Vi hadde foreslått at midlene skulle gå til campuser i sentralitet 4, 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks. Det hadde vært en bedre måte å gjøre det på og hadde virkelig imøtekommet de minste studiestedene, sier Hansen. 

Hun legger til: 

— Vår konklusjon er at vi har fått gjennomslag for prinsippet, men vil fortsatt jobbe for å styrke økonomien til flercampus-institusjonene som ligger i distriktene. Det trodde vi var regjeringens hensikt i Hurdalsplattformen.

— Formuleringene er viktig

— Hvordan kan dere kan være fornøyd når nesten alle får en del av denne kaka som ikke blir større?

— Det er de politiske formuleringene som er viktige. Regjeringen understreker i statsbudsjettet at flercampus-institusjonene har en viktig og spesiell rolle, svarer rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri.

— Når det er sagt, det er klart vi ville blitt veldig glad for flere studieplasser og ikke minst midler til rekrutteringsstillinger. Vi har fått ti studieplasser og er glade for disse, men vi har jo merket oss at regjeringen har drysset ut en del medisinplasser rundt omkring i landet, sier Yttri.

— Det er heller ikke lagt fram en opptrappingsplan, eller for den saks skyld en indikator, som vil sikre flercampusinstitusjonene en trygg finansiering framover?

— Regjeringen understreker betydningen av et langsiktig nærvær i distriktene for våre institusjoner. Jeg fastholder at dette er en god start, selv om det ikke er ferdig levert, sier Yttri.

— De samme pengene

Da statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel uttalte seg om statsbudsjettet til Khrono samme dag som statsbudsjettet var lagt fram, sa han at omfordelingen regjeringen nå gjør, er avbyråkratisering og en viktig del av tillitsreformen.

— Dette blir en avbyråkratisering. De får akkurat de samme pengene, men de slipper å søke om dem, sa Hoel.

— Det er ganske mange årsverk som har gått til søknadsskriving og rapportering og alt det der. Dette er et viktig grep, fortsatte han.

Statssekretæren la til at HK-dir fortsatt skal ha en viktig rolle som kvalitetsutviklingsorgan.

— Det skjer uten disse virkemidlene, men med styrket analysekapasitet. Det er ikke snakk om en nedbygging av direktoratene på noen måte, men en endring av oppgavene.

Deretter fikk Hoel spørsmål om det virkelig stemte at også OsloMet skal nye godt av distrikts- og flercampusmillionene.

— Vi har ikke talt campuser. Fordelingen her springer ikke ut fra antall campuser, den springer ut fra følgende to ting: Hvor mye fleksibel utdanning institusjonene har og hvor mye de har fått tilslag på i den etablerte ordningen. For det andre: Hva slags geografisk område disse institusjonene har som sine primærområder. Her har vi lagt vekt på de kommunene som ligger med indeks 5 og 6, altså distriktskommunene og OsloMet har også en del distriktskommuner de betjener i sitt område, sa Hoel.

Han la til at dette i praksis har betyr at de institusjonene som har flest campuser også har endt opp med flest kroner. 

— Utdanning i hele landet

Rektor ved Høgskolen i Innlandet Peer Jacob Svenkerud sier det er viktig og riktig at regjeringen bidrar til å sikre at man kan tilby høyere utdanning i hele landet. 

— Selv om tildelingen skal fordeles på mange utgjør beløpet, 21 millioner for Høgskolen i Innlandet, et viktig bidrag for at vi kan sikre satsing og utvikling på våre studiesteder og tilby utdanning av høy kvalitet, sier Svenkerud.

Han trekker fram at etableringen av ordningen med søknadsbasert tildeling for fleksible tilbud var positivt da dette kom på plass og høgskolen har rettet mange gode søknader mot denne ordningen.

— Samtidig er utfordringen med søknadsbaserte ordninger at det ikke gir noen forutsigbarhet. Vi er derfor fornøyd med signalet regjeringen nå gir med at det legges opp til en økt forutsigbarhet i forhold til hvordan vi kan styrke våre fleksible utdanninger på våre faste studiesteder gjennom en kompensasjon for flercampusinstitusjoner. Det gir oss en forutsigbarhet og retning, samt en tydeligere vei for å styrke livslang læring som er viktig for oss, mener Svenkerud.

Aasen: Vi har fått politisk gjennomslag

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, er som Yttri fornøyd med det politiske gjennomslaget de har oppnådd gjennom forslag til statsbudsjett for 2024.

Statsbudsjettet for 2024

Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler

Han trekker fram følgende formulering fra proposisjonen: 

«Midlane blir fordelte til institusjonane dels ut frå i kva grad dei faste campusane er tilgjengelege i regionar med dårlegare tilgang til høgare utdanning. Dei faste studiestadane med eit langsiktig nærvær av utdanningar og forskingsmiljø utgjer grunnstammen i det regionale utdanningstilbodet, og regjeringa legg vekt på at fordelinga skal gi fleircampusinstitusjonane rammevilkår som gjer det mogleg å utvikle eksisterande studiestadar vidare».

— Regjeringen Støre følger her opp løftene i Hurdalsplattformen. Størrelsen på bevilgningen i forslag til statsbudsjett dekker ikke de reelle kostnadene for å drive faste campuser i distriktene. Dette må vi ytterligere arbeide for å dokumentere, sier Aasen. 

Han legger til at prinsippet om at finansieringen må ta høyde for ekstrakostnadene, er helt avgjørende for på at man i framtiden kan opprettholde, ivareta kvalitetskravene som stilles til høyere utdanning, og videreutvikle faste campuser i distriktene. 

— Gjennom framleggelsen av statsbudsjettet for 2024 settes med andre ord flercampusinstitusjonene bedre i stand til å sikre fortsatt geografisk nærvær og tilgang til et bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bort, sier Aasen.

HK-dir mister ikke folk

Det er ni søknadsbaserte program under HK-dir som nå skal bort og /eller fases ut.

— Hvordan påvirker dette den administrative situasjonen i HK-dir, hvor mye ressurser har dere brukt for å håndtere desse ordningene?

— Mange av ordningene som er berørt fases ut gradvis frem til 2027 og ressursene er dels overlappende med andre ordninger som ikke fases ut. Vi vurderer nå følgene av budsjettforslaget og vil ferdigstille det arbeidet etter at budsjettet er vedtatt, svarer direktoratet i e-post til Khrono.

— Vi er i dialog med departementet om hvordan vi konkretiserer HK-dirs oppdrag. Vi skal blant annet se på hvordan vi kan samle og dele erfaringer fra tilskuddsordningene, sier direktør i HK-dir Sveinung Skule.

Direktoratet legger til at de fremdeles forvalter mange tilskuddsordninger som bidrar til økt kvalitet og internasjonalisering i norsk høyere utdanning. Den største tilskuddsordningen, Erasmus, fortsetter som før, med voksende budsjett.

Se også: Her finner du alle forslag for universiteter og høgskoler.