Realfagskrisen – la dem lage termoser!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det hele begynte med at to universitetsrektorer gikk sammen med administrerende direktør i NHO og beskrev en situasjon med økende mangler innen realfaglig kompetanse, en realfagskrise. Forfatterne beskriver et økende behov for realfaglig kompetanse i Norge, samtidig som færre velger å utdanne seg til realfagslærere, og få elever i videregående velger realfaglig fordypning. Høyre valgte dermed å lansere en realfagsstrategi, mens Abelia, Tekna, NITO, Fellesforbundet, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og IKT-Norge valgte å gå sammen om et nytt rekrutteringsinitiativ rettet mot teknologi og realfag.

Deretter kom Naturfagsenteret på banen med støtte til Høyres forslag om å utvide timeantallet i naturfag. Der gjengis forskning som forteller hva som trengs for rekruttering til realfag, blant annet at elevene får tid til å jobbe med utforskende undervisningsopplegg. Dette støttes av kollegaer ved lektorutdanningen i realfag ved UiO som også ønsker mer undervisningstid i naturfag for å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang hos elevene.

Men er det slik at vi vet alt om hva som trengs for å rekruttere til realfag, gjerne fra et bredere grunnlag enn tidligere? Det er det nok ingen som mener, og jeg vil hevde at forskningsprosjektet jeg leder bidrar med ny informasjon.

Forskningsprosjektet ProSkap er et samarbeidsprosjekt mellom Viken fylkeskommune, UiO, OsloMet, NIFU, tre videregående skoler, samt flere kommuner, som undersøker undervisning med bruk av skaperaktiviteter. Dette innebærer at elevene designer og bygger gjenstander som er relevante for de konkrete kompetansemålene i realfagene, gjerne i små grupper. Vi har gått bort fra bruken av begrepet skaperverksted (makerspace), da disse undervisningsoppleggene ikke krever et eget verksted med dyrt utstyr, men er tilpasset et normalt skolebudsjett med mest bruk av papp, limpistoler og den skoletilpassede mikrokontrolleren micro:bit.

Tidligere forskning på skaperaktiviteter har funnet økt engasjement hos elevene, at de synes det er spennende og gøy å jobbe på denne måten. Inkludering av programmering i form av fysiske gjenstander øker elevenes forståelse for IKT-fag, samt deres ønske for å jobbe med slike fag videre. Dette finner vi igjen i resultatene fra ProSkap, der elevene uttrykker stort engasjement og glede i denne typen undervisning, og en økt andel elever velger realfag på videregående skole.

Den realfaglige rekrutteringsforskningen beskriver viktigheten av representative rollemodeller, og skaperaktiviteter kan brukes til å nå en bredere elevgruppe. Elever med ADHD, som har et ekstra stort behov for å bli engasjert av undervisningsaktivitetene for å klare å fokusere, vil kunne komme gunstigere ut ved bruk av skaperaktiviteter, siden de øker engasjement.

I tillegg er det en rekke elever som opplever lite mestring i en skole som fokuserer mest på verbale og matematisk-logiske evner, slik som de med lese- og skrivevansker eller dyskalkuli. Mange av disse elevene har høyere romlige evner enn verbale-/matematiske evner, men disse romlige evnene utvikles ikke i dagens skole.

Det er synd, da solid tidligere forskning viser at romlige evner en sentralt for realfagslæring, spesielt i grunnskolen og VGS. Økes de romlige evnene, lærer elevene mer realfag og oppnår bedre karakterer, samt at de oftere får seg realfaglige karrierer. Heldigvis viser det seg at romlige evner kan utvikles, og at skaperaktiviteter er en god måte å gjøre dette på. Samtidig vil slike aktiviteter også kunne føre til økt mestringsfølelse for de elevene som gjerne har mer praktiske talenter, da aktivitetene innebærer praktisk problemløsning både i design- og byggeprosessen.

Men lærer elevene faginnhold av skaperaktivitetene? Tidligere forskning har ikke undersøkt realfagslæring for denne typen aktiviteter sammenlignet med andre typer undervisningsopplegg. Derfor har vi i ProSkap gjort nettopp dette, med et randomisert kontrollert eksperiment. Læring i skaperaktiviteter ble sammenlignet med læring i mer klassisk utforskende realfagsundervisning bestående av bl.a. forsøk, varierte oppgaver, programmering, felles undring og diskusjoner i klasserommet. Helt ferske resultater tilsier at elevene faktisk lærer mer realfag når det dreier seg om dybdelæring, og like godt når det dreier seg om mer grunnleggende innlæring av begreper. Begge typer undervisning foregikk naturligvis over like lang tid.

Hva skal så til for at denne typen undervisningsopplegg kan brukes i skolene? Vi i ProSkap har inngått et samarbeid med kunnskapsfilm.no og fått laget en gratis digital ressurs som inneholder blant annet undervisningsfilmer, elevbok, undervisningsopplegg og didaktiske tekster/filmer rettet mot lærerutdannere, for å forenkle introduksjonen av denne typen aktiviteter i skolen. Disse ressursene, Kobling 1 og Kobling 2, inneholder en rekke tilpasninger for elever med lese- og skrivevansker, elever med synshemminger o.l. for å kunne nå bredest mulig ut.

Dermed kan vi oppsummere at det finnes en type undervisning som virker gunstig på elevenes læring, engasjement og rekruttering i realfag. Videre kan den være gunstig for mestringsfølelse hos flere elevgrupper enn de tradisjonelt typiske realfagselevene. Denne undervisningen er praktisk og variert, stimulerer nysgjerrighet og utforskertrang, samtidig som elevene får kjenne på skaperglede – alt i overensstemmelse med LK20.

Kanskje burde skaperaktiviteter være en del av en helhetlig realfagssatsing?