Debatt ● Ellen Egeland Flø

Realfagskrisen – la dem lage termoser!

Det finnes en type undervisning som virker gunstig på elevenes læring, engasjement og rekruttering i realfag, skriver Ellen E. Flø.

Tidligere forskning på skaperaktiviteter har funnet økt engasjement hos elevene, at de synes det er spennende og gøy å jobbe på denne måten, skriver Ellen E. Flø. Her representert ved to elever ved Fagskolen i Viken.
Ellen E. Flø
Ph.d.-kandidat, utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo Ellen E. Flø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det hele begynte med at to universitetsrektorer gikk sammen med administrerende direktør i NHO og beskrev en situasjon med økende mangler innen realfaglig kompetanse, en realfagskrise. Forfatterne beskriver et økende behov for realfaglig kompetanse i Norge, samtidig som færre velger å utdanne seg til realfagslærere, og få elever i videregående velger realfaglig fordypning. Høyre valgte dermed å lansere en realfagsstrategi, mens Abelia, Tekna, NITO, Fellesforbundet, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og IKT-Norge valgte å gå sammen om et nytt rekrutteringsinitiativ rettet mot teknologi og realfag.

Deretter kom Naturfagsenteret på banen med støtte til Høyres forslag om å utvide timeantallet i naturfag. Der gjengis forskning som forteller hva som trengs for rekruttering til realfag, blant annet at elevene får tid til å jobbe med utforskende undervisningsopplegg. Dette støttes av kollegaer ved lektorutdanningen i realfag ved UiO som også ønsker mer undervisningstid i naturfag for å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang hos elevene.

Men er det slik at vi vet alt om hva som trengs for å rekruttere til realfag, gjerne fra et bredere grunnlag enn tidligere? Det er det nok ingen som mener, og jeg vil hevde at forskningsprosjektet jeg leder bidrar med ny informasjon.

Forskningsprosjektet ProSkap er et samarbeidsprosjekt mellom Viken fylkeskommune, UiO, OsloMet, NIFU, tre videregående skoler, samt flere kommuner, som undersøker undervisning med bruk av skaperaktiviteter. Dette innebærer at elevene designer og bygger gjenstander som er relevante for de konkrete kompetansemålene i realfagene, gjerne i små grupper. Vi har gått bort fra bruken av begrepet skaperverksted (makerspace), da disse undervisningsoppleggene ikke krever et eget verksted med dyrt utstyr, men er tilpasset et normalt skolebudsjett med mest bruk av papp, limpistoler og den skoletilpassede mikrokontrolleren micro:bit.

Tidligere forskning på skaperaktiviteter har funnet økt engasjement hos elevene, at de synes det er spennende og gøy å jobbe på denne måten. Inkludering av programmering i form av fysiske gjenstander øker elevenes forståelse for IKT-fag, samt deres ønske for å jobbe med slike fag videre. Dette finner vi igjen i resultatene fra ProSkap, der elevene uttrykker stort engasjement og glede i denne typen undervisning, og en økt andel elever velger realfag på videregående skole.

Den realfaglige rekrutteringsforskningen beskriver viktigheten av representative rollemodeller, og skaperaktiviteter kan brukes til å nå en bredere elevgruppe. Elever med ADHD, som har et ekstra stort behov for å bli engasjert av undervisningsaktivitetene for å klare å fokusere, vil kunne komme gunstigere ut ved bruk av skaperaktiviteter, siden de øker engasjement.

I tillegg er det en rekke elever som opplever lite mestring i en skole som fokuserer mest på verbale og matematisk-logiske evner, slik som de med lese- og skrivevansker eller dyskalkuli. Mange av disse elevene har høyere romlige evner enn verbale-/matematiske evner, men disse romlige evnene utvikles ikke i dagens skole.

Det er synd, da solid tidligere forskning viser at romlige evner en sentralt for realfagslæring, spesielt i grunnskolen og VGS. Økes de romlige evnene, lærer elevene mer realfag og oppnår bedre karakterer, samt at de oftere får seg realfaglige karrierer. Heldigvis viser det seg at romlige evner kan utvikles, og at skaperaktiviteter er en god måte å gjøre dette på. Samtidig vil slike aktiviteter også kunne føre til økt mestringsfølelse for de elevene som gjerne har mer praktiske talenter, da aktivitetene innebærer praktisk problemløsning både i design- og byggeprosessen.

Men lærer elevene faginnhold av skaperaktivitetene? Tidligere forskning har ikke undersøkt realfagslæring for denne typen aktiviteter sammenlignet med andre typer undervisningsopplegg. Derfor har vi i ProSkap gjort nettopp dette, med et randomisert kontrollert eksperiment. Læring i skaperaktiviteter ble sammenlignet med læring i mer klassisk utforskende realfagsundervisning bestående av bl.a. forsøk, varierte oppgaver, programmering, felles undring og diskusjoner i klasserommet. Helt ferske resultater tilsier at elevene faktisk lærer mer realfag når det dreier seg om dybdelæring, og like godt når det dreier seg om mer grunnleggende innlæring av begreper. Begge typer undervisning foregikk naturligvis over like lang tid.

Hva skal så til for at denne typen undervisningsopplegg kan brukes i skolene? Vi i ProSkap har inngått et samarbeid med kunnskapsfilm.no og fått laget en gratis digital ressurs som inneholder blant annet undervisningsfilmer, elevbok, undervisningsopplegg og didaktiske tekster/filmer rettet mot lærerutdannere, for å forenkle introduksjonen av denne typen aktiviteter i skolen. Disse ressursene, Kobling 1 og Kobling 2, inneholder en rekke tilpasninger for elever med lese- og skrivevansker, elever med synshemminger o.l. for å kunne nå bredest mulig ut.

Dermed kan vi oppsummere at det finnes en type undervisning som virker gunstig på elevenes læring, engasjement og rekruttering i realfag. Videre kan den være gunstig for mestringsfølelse hos flere elevgrupper enn de tradisjonelt typiske realfagselevene. Denne undervisningen er praktisk og variert, stimulerer nysgjerrighet og utforskertrang, samtidig som elevene får kjenne på skaperglede – alt i overensstemmelse med LK20.

Kanskje burde skaperaktiviteter være en del av en helhetlig realfagssatsing?

ikt undervisning tekna svein stølen realfagskrise realfag oslomet ole erik almlid nito nifu nasjonalt senter for realfagsrekruttering meninger viken høyre fellesforbundet ellen egeland flø debatt anne borg abelia universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS