Debatt ● Merethe Frøyland
En time mer naturfag er den beste realfagsatsingen vi kan få
Høyres skolepolitiske talsmann Jan Tore Sanner tar i Khrono til orde for en ny realfagsatsing i norsk skole. Vi bifaller initiativet, skriver Merethe Frøyland.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi vil gripe fatt i spesielt ett av forslagene, som vi mener er det viktigste: flere undervisningstimer i naturfag.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sanner følger opp et debattinnlegg fra universitetsrektorene Svein Stølen og Anne Borg, som sammen med NHO-direktør Ole Erik Almlid varsler at realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge. Til det grønne skiftet trenger vi ikke bare matematikk, også fagene som naturfag omfatter — biologi, kjemi, fysikk, geologi og teknologi — er helt nødvendige.
Vi vet hva som er problemet med realfagsrekrutteringen. Mange mener at det trengs flere studieplasser, og det tar vi gjerne mot. Men vi trenger ikke først og fremst flere studieplasser, vi trenger flere søkere. Flere av studieprogrammene ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet sliter med å rekruttere nok gode søkere. Selv de som har gode søkertall, som farmasi, ønsker en bredere sammensatt søkermasse.
Vi vet hvorfor søkerne uteblir. Den store ASPIRES-undersøkelsen fra England har dokumentert at de fleste barn og unge oppfatter naturfag som både viktig og morsomt, men få av dem tror at de selv kan mestre det og få et naturfaglig yrke. De som velger seg et naturfag, gjør det i tidlig alder. Vi trenger at flere barn og unge ser seg selv som realister, og vi trenger et bredere rekrutteringsgrunnlag.
Vi vet hvordan vi kan vekke denne interessen. Gjennom forskning i klasserommet har Naturfagsenteret gjennom 20 år utviklet utforskende undervisningsopplegg med dokumentert effekt på både motivasjon og læring. Med utforskende undervisning tilegner sjuåringer seg geologisk kunnskap bedre enn vgs-elever. Naturfagsenterets opplegg er gratis å ta i bruk, og er i tråd med LK20. Vi har for eksempel opplegg i teknologi der elevene får «fagbrev» i elektriker for modellhus, og vi har ressurser som støtter lærere i å kombinere naturfag og språkopplæring, både i barnehage og i skole.
Vi vet hvorfor mange lærere ikke tar dem i bruk, for de forteller oss det selv. De har ikke tid. På ungdomstrinnet har for eksempel norske elever naturfag i to timer og ti minutter i uka i snitt, halvparten så mye som i andre nordiske land. Selv om en time høres lite ut, vil det altså si en femti prosents økning.
Vi vet at lærerne ønsker seg etter- og videreutdanning for å bedre naturfagundervisningen sin. Men for mange forblir dette bare et ønske. Nettopp fordi faget er så lite, vil rektorene måtte prioritere kompetanseheving i de store fagene. Dermed fortsetter lærerne å gi den samme undervisningen som de har pleid å gi, og som ligner til forveksling den samme undervisningen de selv fikk. Som vi fikk. Som de fleste av våre lesere fikk.
Vi vet hvor skoen trykker. Vi trenger ikke å gjette. En time mer naturfag i uka høres ikke mye ut, men det vil være et stort skritt i riktig retning. Det er den beste realfagsatsingen vi kan få.
