Debatt ● Stølen, Borg og Almlid
Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge
Mens næringslivet og skolene våre nærmest roper etter flere realister og teknologer, når rekrutteringen et kritisk nivå, og stadig færre velger utdanning som gjør at de blir realfagslærere, skriver kronikkforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Klarer Norge ikke å bryte dette mønsteret, kan vi tape terreng i konkurransen om grønne og digitale løsninger og dermed gå glipp av store bærekraftige verdiskapingsmuligheter.
Det er dessverre ingen nyhet: Norsk næringsliv har gjennom mange år etterlyst flere arbeidstakere med realfags- og teknologibakgrunn. NHOs siste Kompetansebarometer viser at 2 av 3 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov, og mangelen på blant annet ingeniører og IKT-kompetanse er stor. En rapport fra Oslo Economics, gjort på oppdrag av LO og NHO vinteren 2022, viser tydelig at realistkompetanse vil bli en flaskehals på veien mot grønne industrisatsinger knyttet til havvind, batteriteknologi og produksjon, hydrogen, smarte energisystemer, bærekraftig transport og bygg og anlegg.
Det gir dermed grunn til bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, mens 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre.
For å utdanne framtidens realister trenger vi gode realfagslærere i skolen, men rekrutteringen svikter. Mange av realfagslærerne i videregående skole nærmer seg pensjonsalderen, og skolene sliter med å rekruttere nye. Denne situasjonen vil bare forverre seg dersom det ikke tas grep. Tall fra Samordna opptak viser at over 40 prosent færre kvalifiserte søkere hadde lektorutdanning i realfag som sitt førstevalg i fjor sammenlignet med 2019. Den svake søkningen til realfaglige utdanning gjelder ikke bare lektorutdanning. Tall fra OECD viser at Norge rekrutter vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Det er behov for å tenke nytt.
Solberg-regjeringens nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring ble avsluttet i 2019. Vi trenger nå en ny nasjonal strategi for realfagsutdanning som både tydelig svarer på den akutte situasjonen og som sikrer den langsiktige rekrutteringen.
Det er et akutt behov for tiltak for økt realfagsrekruttering i videregående, slik at flere velger de tyngste realfagene. Et realfagsløft i grunnskolen blir viktig, i kombinasjon med ordninger som gjør at elevene er tjent med å velge mer arbeidskrevende realfag i videregående skole. Slik det er i dag, blir ofte «lettere» valg belønnet med konkurransefortrinn til opptak til høyere utdanning.
Dessuten trenger norske barn og unge flere timer naturfag. På ungdomstrinnet har elevene i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken. Det er for lite til å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang. De andre nordiske landene har omkring 50 prosent flere timer naturfag på ungdomstrinnet enn Norge har.
Det vil bidra til at Naturfags- og matematikkundervisningen føles relevant og meningsfylt for elevene. De må få mulighet til å utforske og eksperimentere, og bli trenet i å ha en nysgjerrig tilnærming til realfagene. Et konkret eksempel er konseptet Newton-rommene, for barn i grunnskolealder og oppover, som gir unge engasjement og mestring med realfagene.
Vi trenger virkelig gode realfagslærere. Det er de som skal stå i klasserommene, vekke realfagsinteressen og holde den vedlike gjennom skoleløpet. Derfor må vi styrke lærernes muligheter for etter- og videreutdanning innen realfag. Norske matematikk- og naturfagslærere ligger nesten på bunn internasjonalt i hvor mye de deltar i etter- og videreutdanning. Utdanningsinstitusjonene skal naturligvis gjøre sitt, men arbeidsgiver har også et stort ansvar.
Til sist og ikke minst: skolen må bli en så attraktiv arbeidsplass at flere unge med talent og interesse for realfag velger å utdanne seg til realfaglærere. Det er avgjørende for at Norge skal beholde sin konkurransekraft og lykkes i den gjennomgripende omstillingen vi skal igjennom.
