Debatt ● Stølen, Borg og Almlid

Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge

Mens næringslivet og skolene våre nærmest roper etter flere realister og teknologer, når rekrutteringen et kritisk nivå, og stadig færre velger utdanning som gjør at de blir realfagslærere, skriver kronikkforfatterne.

Visualisering av matematikk og naturfag
Svein Stølen
Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen
Anne Borg
Rektor ved NTNU Anne Borg
Ole Erik Almlid
Administrerende direktør, NHO Ole Erik Almlid
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Klarer Norge ikke å bryte dette mønsteret, kan vi tape terreng i konkurransen om grønne og digitale løsninger og dermed gå glipp av store bærekraftige verdiskapingsmuligheter.

Det er dessverre ingen nyhet: Norsk næringsliv har gjennom mange år etterlyst flere arbeidstakere med realfags- og teknologibakgrunn. NHOs siste Kompetansebarometer viser at 2 av 3 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov, og mangelen på blant annet ingeniører og IKT-kompetanse er stor. En rapport fra Oslo Economics, gjort på oppdrag av LO og NHO vinteren 2022, viser tydelig at realistkompetanse vil bli en flaskehals på veien mot grønne industrisatsinger knyttet til havvind, batteriteknologi og produksjon, hydrogen, smarte energisystemer, bærekraftig transport og bygg og anlegg.

Det gir dermed grunn til bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, mens 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre.

For å utdanne framtidens realister trenger vi gode realfagslærere i skolen, men rekrutteringen svikter. Mange av realfagslærerne i videregående skole nærmer seg pensjonsalderen, og skolene sliter med å rekruttere nye. Denne situasjonen vil bare forverre seg dersom det ikke tas grep. Tall fra Samordna opptak viser at over 40 prosent færre kvalifiserte søkere hadde lektorutdanning i realfag som sitt førstevalg i fjor sammenlignet med 2019. Den svake søkningen til realfaglige utdanning gjelder ikke bare lektorutdanning. Tall fra OECD viser at Norge rekrutter vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Det er behov for å tenke nytt.

Solberg-regjeringens nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring ble avsluttet i 2019. Vi trenger nå en ny nasjonal strategi for realfagsutdanning som både tydelig svarer på den akutte situasjonen og som sikrer den langsiktige rekrutteringen.

Det er et akutt behov for tiltak for økt realfagsrekruttering i videregående, slik at flere velger de tyngste realfagene. Et realfagsløft i grunnskolen blir viktig, i kombinasjon med ordninger som gjør at elevene er tjent med å velge mer arbeidskrevende realfag i videregående skole. Slik det er i dag, blir ofte «lettere» valg belønnet med konkurransefortrinn til opptak til høyere utdanning.

Dessuten trenger norske barn og unge flere timer naturfag. På ungdomstrinnet har elevene i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken. Det er for lite til å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang. De andre nordiske landene har omkring 50 prosent flere timer naturfag på ungdomstrinnet enn Norge har.

Det vil bidra til at Naturfags- og matematikkundervisningen føles relevant og meningsfylt for elevene. De må få mulighet til å utforske og eksperimentere, og bli trenet i å ha en nysgjerrig tilnærming til realfagene. Et konkret eksempel er konseptet Newton-rommene, for barn i grunnskolealder og oppover, som gir unge engasjement og mestring med realfagene.

Vi trenger virkelig gode realfagslærere. Det er de som skal stå i klasserommene, vekke realfagsinteressen og holde den vedlike gjennom skoleløpet. Derfor må vi styrke lærernes muligheter for etter- og videreutdanning innen realfag. Norske matematikk- og naturfagslærere ligger nesten på bunn internasjonalt i hvor mye de deltar i etter- og videreutdanning. Utdanningsinstitusjonene skal naturligvis gjøre sitt, men arbeidsgiver har også et stort ansvar.

Til sist og ikke minst: skolen må bli en så attraktiv arbeidsplass at flere unge med talent og interesse for realfag velger å utdanne seg til realfaglærere. Det er avgjørende for at Norge skal beholde sin konkurransekraft og lykkes i den gjennomgripende omstillingen vi skal igjennom.

svein stølen naturvitenskap ole erik almlid realfag grønn omstilling debatt anne borg meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS