Jan Tore Sanner: — Når akademia og næringslivet går sammen og slår alarm, er det verdt å lytte

Det var i starten av februar at rektorene ved landets to største universiteter og administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), slo alarm.

«Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge», skrev Svein Stølen, Anne Borg og NHO-sjef Ole Erik Almlid.

I leserinnlegget skrev de at rekrutteringen av realister og teknologer har nådd et kritisk nivå.

— Leserinnlegget var utløsende for at vi har løftet denne saken nå. Når akademia og næringslivet går sammen og slår alarm, er det verdt å lytte, sier Jan Tore Sanner.

Han er tidligere kunnskapsminister for Høyre og leder nå Høyres fraksjon i Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.

sikkerhet

Mange utlendinger kan ikke sikkerhets­klareres. Nå vil regjeringen ha flere norske teknologer

Vil utvikle mer kompetanse

I et representantforslag som blir lagt fram for Stortinget i starten av neste uke foreslår Høyre en ny realfagsstrategi.

De fremmer en realfagsstrategi som tar sikte på å øke rekrutteringen av realfagskandidater og utvikle mer realfagskompetanse. For å gjøre det foreslår de å videreføre flere av de sentrale elementene i realfagsstrategien «Tett på realfag» fra 2015-2019, men også innføre nye grep og forsterke andre. Blant annet:

• Krav til lærernes kompetanse og dertil behov for videreutdanningstilbud.
• Rekruttering og kvalifisering av lærere i matematikk og realfag.
• Oppfølging og tiltak rettet mot både høyt- og lavtpresterende elever.
• Flere undervisningstimer i naturfag, slik at vi er mer på nivå med andre nordiske land.
• Sommerskole som kan øke interessen for realfag, og intensivkurs for elever som henger etter eller har et svakt utgangspunkt før videregående skole.

• Samarbeid med aktører utenfor skolen som for eksempel «Jenter og teknologi».

• Tiltak som kan øke rekruttering og uteksaminering av kandidater som kan sikkerhetsklareres som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen

Sanner håper på et bredt politisk flertall for forslaget.

— Det er behov for en satsing fra barnehage, via skoler til universiteter og høgskoler. Det klarer du ikke gjøre i løpet av fire år. Vi trenger en bred politisk forankring og en vilje til å satse over tid.

Den grønne omstillingen

Bakgrunnen for bekymringen fra Stølen, Borg og Almelid er sammensatt, men de viser blant annet til at to av tre NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov og mangelen på blant annet ingeniører og IKT-kompetanse er stor. De viser også til at realfagene står svakt i videregående skole og skolene sliter med å rekruttere gode realfagslærere.

De etterspurte derfor en ny nasjonal strategi for realfagsutdanningene som «tydelig svarer på den akutte situasjonen og som sikrer den langsiktige rekrutteringen».

— Dette handler i bunn og grunn om Norge skal være godt stilt til å håndtere den grønne omstilling, men også hvordan vi skal håndtere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, hvor vi har behov for større beredskap og flere sikkerhetsklarerte eksperter innenfor teknologi og IKT, sier Sanner.

I motsetning til forrige realfagsstrategi som varte i fire år, foreslår Sanner en tiårsstrategi som skal rulleres etter fem år.

— Vår vurdering er at det er behov for et mye lenger perspektiv enn den gamle strategien. Den varte i fire år. Å løfte et fagfelt som trenger satsing fra barnehage, via skole til universitet- og høgskolesektoren trenger et mye lenger perspektiv.

Kandidatundersøkelse

Her har 2 av 3 fått jobb før de er ferdige med studiene

Vil ha flere naturfagstimer

Et av forslagene til Høyre er å øke antallet naturfagstimer for ungdomsskoleelever. Sanner peker på tall fra Sverige og Finland som viser at ungdomsskoleelever der har henholdsvis 131 og 142 naturfagstimer per trinn. I Norge er det tilsvarende tallet 88 timer.

— Hvis vi øker med én time i uka gjennom hele ungdomstrinnet, kommer vi på nivå med Sverige og Finland, sier Sanner.

Han viser til TIMSS-undersøkelsen, en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. klassetrinn, som slår fast at norske elever henger godt med i matematikk og naturfag til og med 5. trinnet.

— Deretter faller resultatene inn mot ungdomsskolen. Når interessen og motivasjonen faller, betyr det også at det er færre som velger realfag på videregående skole. Når det er færre som velger realfag på videregående skole, vil det også smitte over til manglende rekruttering innenfor høyere utdanning innenfor realfagene og til lærerutdanningene, som igjen fører til at vi får færre realfagslærere i skolen, sier Sanner.

Fornøyd NTNU-rektor

Han er bekymret for at regjeringen har vært mer opptatt av å reversere «tiltak som virket» enn å løfte realfagene, og viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fjernet kompetansekravene til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk

— Når du fjerner kompetansekravene, svekker du også satsingen, sier Sanner.

Sanner besøkte mandag denne uka Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og rektor Anne Borg. Hun er glad for at deres leserinnlegg har bidratt som inspirasjon til representantforslag.

— Norge trenger en realfagsstrategi. Realfagene er en bærebjelke for det grønne skiftet. I dag ser vi at interessen for matematikk og naturfag reduseres betydelig på ungdomstrinnet. Vi vet hvor viktige lærerne er. Derfor trenger Norge å utdanne flere realfagslærere som kan inspirere nye generasjoner til å velge karrierer innen realfag og teknologi. Uten realister og teknologer klarer vi ikke den digitale og bærekraftige omstillingen vi står overfor, skriver Borg i en e-post til Khrono.

realfag

Må utdanne 40.000 flere med IKT-kompetanse innen 2030