Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Planen etter Plan S

Fire år etter at Norge sluttet seg til Plan S, er det på tide med en sterkere politisk innsats for å sikre en god overgang til åpen publisering, mener Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet. 

Forskerforbundets leder Guro Lind foran Stortinget
Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En NIFU-rapport som  ble lagt fram tidligere i år, viste at markedet for vitenskapelig publisering domineres av noen få kommersielle aktører, og at overgangen til åpen publisering har økt konsentrasjonen. «Jeg tror at veldig mange av våre beste, mest aktive og erfarne forskere har vært bekymret for dette lenge. Den bekymringen er det på tide blir ordentlig diskutert nå i 2023», sa NIFU-forsker Gunnar Sivertsen til Khrono da rapporten ble lagt fram. 

Men diskusjonen Sivertsen etterlyste, har aldri kommet. Da debatten om Plan S raste som verst i 2019, advarte Forskerforbundet mot mulige negative konsekvenser av en forhastet overgang til åpen publisering. Ikke fordi vi er mot åpen forskning, det er et åpenbart samfunnsgode at flere har tilgang til forskningsartikler. Men fordi det er avgjørende at et nytt system er til beste for forskerne og forskningen, og ikke for de kommersielle aktørene. Dessverre var regjeringens tilslutning til Plan S preget av dårlig involvering, hastverk og lite tvisyn. Daværende statsråd Iselin Nybø banket saken gjennom i høyt tempo, til tross for advarsler fra en rekke stemmer i norsk forskning. Erfaringene fra de siste fire årene, burde imidlertid gjøre at saken igjen løftes til politisk nivå. I dag er forfatterbetaling den dominerende modellen for publisering. Og de største aktørene vet å tilpasse seg. De kjøper opp pionerforlag på åpen tilgang og lykkes i å bli enda mer dominerende. Ifølge beregninger foretatt av blant andre Gunnar Sivertsen, er det estimert at de største utgiverne globalt nå tjener 2 milliarder dollar årlig på forfatterbetaling.

Forretningsmodellen med publiseringsavgift er lukrativ for forlagene. Muligheten for profitt stimulerer til kvantitet framfor kvalitet, og har resultert i en lang rekke useriøse aktører. Dette svekker kvaliteten og tilliten til forskning. I tillegg har det ført til et stort press på forskere om å delta i fagfellearbeid.

 Som vi og flere andre advarte mot, har den sterke markedsmakten ført til urimelig høye kostnader for lesing og publisering. En endring som skulle sikre flere tilgang til forskningsartikler, har dermed bidratt til det motsatte. Uforholdsmessig mye ressurser brukes i dag til å betale for publisering. Penger som burde gått til forskning.

I dag er andelen åpent tilgjengelige artikler i Norge ca. 80 prosent, og det har skjedd en positiv utvikling de siste årene. Forskjellene mellom fagområder er likevel store, og langt fra alle institusjoner har økonomisk ryggrad til å sikre seg tilgang. Forskningskutt og dyrtid har gjort situasjonen verre.

Med mandat i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ble det nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å bistå forskningsinstitusjonene med en strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024. Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til både forskere, institusjoner, finansiører og myndigheter. Denne rapporten er nå på en innspillsrunde, der blant annet vi i Forskerforbundet vil komme med innspill. Vi håper rapporten vil føre til at regjeringen kommer sterkere på banen, og tar tydelige grep for å motvirke den uheldige utviklingen vi har vært vitne til siden tilslutningen til Plan S.

Forskerforbundet mener regjeringen må gjøre mer for å sikre alle forskere og institusjoner muligheten til å lese og publisere. Det handler delvis om å tilføre ressurser, men også om tiltak for å dempe publiseringspress og volum. Offentlige midler bør kanaliseres bort fra profittmaksimerende forlagsaktører og over mot forskningsinstitusjoner, finansiører og forskere. Myndighetene må sørge for nødvendig infrastruktur for åpen publisering, og videreføre støtteordninger som bidrar til langsiktig finansieringen av åpen tilgang uten publiseringsavgift. Det må legges til rette for at fagmiljøer kan videreutvikle gode og åpne publiseringskanaler, og at makt med det kan flyttes fra forlagsbransje til fagmiljø, i tråd med konklusjonene til EUs Council Conclusions on Scholarly publishing.

Regjeringen har satt som mål at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig etter 2024. Når Ola Borten Moe først skulle lage en femten punkts liste for «ekstrem oppussing» av universitets- og høyskolesektoren i vår, var det overraskende at ikke åpen publisering stod på listen. Når vi ser hvilke utfordringer forskerne nå står overfor, må regjeringen komme sterkere på banen.

guro elisabeth lind debatt ekstrem oppussing plan s meninger publisering forskerforbundet langtidsplanen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS