Tidsskrift Open Access Publisering. Foto: Nils Martin Silvola
Tidsskrift Open Access Publisering. Foto: Nils Martin Silvola

Forskerforbundet ingen alliert for kommersielle aktører

Publisering. Det kan ikke være slik at de som påpeker kritiske sider ved Plan S automatisk stemples som løpejenter for de store, kommersielle forlagene, skriver leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

Publisert   Sist oppdatert

Når vi nå skal få på plass et rammeverk for åpen tilgang til forskning, må vi sørge for at det gjøres på en måte som er bærekraftig over tid - også for forskerne.

Det er bred enighet om at det bør skje en overgang til åpen tilgang til forskningsartikler. Det er bra for vitenskapen og demokratiet at alle som ønsker det har tilgang til forskningen.

I vår iver etter å få åpen tilgang på plass må vi imidlertid være støe på hånden – det er nå morgendagens rammeverk spikres. Det forplikter. Da trenger vi gode prosesser, god involvering og konstruktiv debatt som kan belyse viktige trykkpunkt og munne ut i gode og bærekraftige løsninger – både for institusjonene, forskningen og forskerne.

En helhetlig løsning, der også forskerne og forskeres lovbestemte opphavsrett ivaretas, må være målet.
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet

Forskerforbundet støtter målet om at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen 2024. Dette var for øvrig vedtatt før det internasjonale Plan S-initiativet kom. Plan S, som består av et sett av krav som bidrar til å stake ut kursen mot åpen tilgang, vil innebære omfattende og komplekse endringer for norske forskere og forskningsinstitusjoner. Med den nylig annonserte utsettelsen av implementeringen har sektoren og forskerne fått verdifull tid. Tiden må brukes godt – både til å tilpasse oss de nye kravene, men også til å få verdifulle avklaringer. En viktig avklaring dreier seg om lisenser.

I likhet med Unit mener vi at kommersielle rettigheter ikke bør ligge hos forlagene . Det er imidlertid viktig å ha en lisens som er i overenstemmelse med norsk åndsverklov og ikke overdrar flere rettigheter enn nødvendig. Dette er på ingen måte til hinder for å bygge videre på kunnskapen og sitere fra verket, som Professor Hansen er bekymret for. Gjenbruk, viderebygging og siteringer er et viktig grunnlag for god kunnskapsproduksjon.

Slik vi leser CC BY innebærer den imidlertid at man også gir andre rett til å endre på selve verket. Her mener vi det bør være opp til hver enkelt forsker om man tillater andre å bearbeide selve teksten. Det er fint at den reviderte Plan S veilederen unntaksvis åpner for en strengere lisens for enkeltartikler (CC BY ND).

Tilsvarende unntak bør også tillates når det kommer til det kommersielle (CC BY NC). Plan S sin CC BY lisens åpner for at tredjepart kan utnytte arbeidet kommersielt uten å dele en evt avkastning med forskeren eller forskningsmiljøet. Også her bør forskerne få et valg. I følge tallene fra unit har ca 25 prosent av forskere som har fått valget benyttet seg av en mer restriktiv lisens. Det må være mulig å få til gode løsninger også på lisens-siden, som forener forskernes valgfrihet med ambisjonene om åpen tilgang.

Debatten rundt lisenser understreker for øvrig et viktig poeng: at det fortsatt er uavklarte spørsmål rundt konsekvensene av lisensvalg. Vi er derfor glade for den pågående utredningen av lisenser og rettigheter.

Forskerforbundet støtter arbeidet med overgang til åpen tilgang. Dette er en stor og mangefasettert operasjon, der plan S ikke løser det hele. Vi må være ambisiøse når vi spikrer morgendagens rammeverk. En helhetlig løsning, der også forskerne og forskeres lovbestemte opphavsrett ivaretas, må være målet.