Debatt ● Stefan Fisher-Høyrem

Plagiatregler eller ferdighetsutvikling?

Et felles regelverk for kildehenvisninger og plagiat for alle utdannings­institusjoner vil ikke ha noe å si for studentenes ferdighets­utvikling. For å lykkes, må ulike deler av universitetet finne hverandre i samarbeid.

Å true med utestengelse for å få studenter til å føre gode kildehenvisninger er omtrent like innsiktsfullt som å si til barn at hvis de går over veien på rød mann kommer politiet og setter dem i fengsel, skriver kronikkforfatteren. — Det gir et elendig utgangspunkt for å lære seg noe som helst.
Stefan Fisher-Høyrem
Førstebibliotekar Stefan Fisher-Høyrem
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært litt av en semesterstart for oss som ukentlig veileder studenter i akademisk skriving og bruk av kildehenvisninger. Privatpersoner og nyhetsmedier saumfarer kjente personers masteravhandlinger etter eksempler på «selvplagiering» og «tekstlikhet» (for øvrig to begreper man aldri hører fagpersoner bruke).

Indignerte professorer og klagenemdmedlemmer samles i TV-studio for å så tvil om hverandres universitetsstatus og lire av seg slagord om at korrekte kildehenvisninger er noe studentene er forventet å beherske simpelthen fordi de er voksne, at det dreier seg om strenge juridiske regler som er enkle å både forstå og etterleve, og at hele sivilisasjonen står på spill fordi trusselen fra «fake news» og «kunstig intelligens» og gudene vet hva.

Det er som å høre trenerne på et fotballag beklage seg over at spillerne mangler ferdigheter, samtidig som de aldri setter av tid på treningene til å faktisk øve.

Har professorene noen gang forklart skrivende studenter forskjellen på å gjengi et direkte sitat og å bruke flere indirekte sitater i et eget avsnitt? Har de noen gang vist studenter sine egne uferdige tekster og beskrevet de ulike valgene de gjør i disse? Hvor mange gjennomsnittsstudenter har de selv fulgt tett gjennom en hel skriveprosess?

Det har professorer flest verken tid, lyst, kapasitet eller (tør jeg si det?) kompetanse til. Altså, de kjenner og kan beskrive reglene, de følger dem selv, og de kan gjenkjenne når noen bryter dem. Men de fleste vitenskapelig ansatte har lite erfaring med å veilede gjennomsnittsstudenter gjennom selve skriveprosessen. De færreste vet hvordan de skal hente eksempler fra egne skrivevaner på en måte som faktisk hjelper noen som er stresset og redde for å gjøre feil.

De universitetsansatte som i praksis møter flest gjennomsnittsstudenter mens de skriver er bibliotekarer og skriveveiledere. Å være sammen med skrivende studenter gjennom en slik prosess krever noe annet og noe mer enn å kunne reglene og måle det ferdige produktet mot disse.

De universitetsansatte som i praksis møter flest gjennomsnittsstudenter mens de skriver er bibliotekarer og skriveveiledere.

Stefan Fisher-Høyrem

Akademisk skriving og god bruk av kildehenvisninger handler om ferdighetsutvikling. Og ferdighetsutvikling krever rom til å gjøre feil og tid til å øve – på omskriving, på å gi og motta tilbakemeldinger, på å se seg selv som fagperson i et fagfellesskap, og mye annet.

Når man bruker mye tid med studenter som øver på å skrive lærer man seg etter hvert hvor de vanligste misforståelsene oppstår, hvilke metaforer som er farlig misvisende (som å «stå på kjempers skuldre» eller «bygge sten på sten») og hvilke tilnærminger som er direkte kontraproduktive (trusler om straff). På bakgrunn av denne erfaringen kan vi tilpasse måten vi formidler på slik at studentene blir i bedre stand til å tilegne seg ferdighetene de trenger.

Det kan nok føles som om det viktigste nå er å få på plass et felles og utvetydig regelverk for kildehenvisninger og plagiat for alle utdanningsinstitusjoner (hvorfor stoppe ved de norske, forskningen er da internasjonal?). Men det vil ikke ha noe å si for studentenes ferdighetsutvikling.

Å true med utestengelse for å få studenter til å føre gode kildehenvisninger er omtrent like innsiktsfullt som å si til barn at hvis de går over veien på rød mann kommer politiet og setter dem i fengsel. Slike trusler gir dem ikke ferdighetene til å navigere uoversiktlige veikryss. Det gir bare mer stress og større frykt for å gjøre feil, et elendig utgangspunkt for å lære seg noe som helst.

Så hva må til? Universitetsbibliotekarer (og i den senere tid skriveveiledere) har i flere tiår publisert forskning på hvordan studentene ved moderne universiteter kan utvikle gode skrive- og informasjonsferdigheter (som bibliotekarer kaller arbeidet med kilder), og hva dette vil kreve av professorer, studieprogramledere, timelærere, veiledere og alle oss andre som skal bidra underveis.

Denne forskningen har avdekket noen generelle utfordringer som i korte trekk kan sammenfattes slik: Skrive- og informasjonsferdigheter behandles i praksis som et slags tillegg ved siden av den faglige opplæringen, enten som avgrensede seminarer eller besøk fra (eller hos) universitetets skrivesenter eller bibliotek. Ofte er disse oppleggene veldig personavhengige – en emneansvarlig kontakter en bibliotekar og disse samarbeider om det gjeldende emnet for anledningen. 

Skrive- og informasjonsferdigheter behandles i praksis som et slags tillegg ved siden av den faglige opplæringen, enten som avgrensede seminarer eller besøk fra (eller hos) universitetets skrivesenter eller bibliotek.

Stefan Fisher-Høyrem

Slike korte og tidsavgrensede opplegg gir sjelden god og varig læring. Supplerende kurs og drop-in-tjenester har noe verdi, men langt fra nok til å dekke behovet som finnes. 

Der det finnes suksesshistorier dreier det seg oftest om avgrensede prosjekter der studentenes skriveferdigheter veves inn i den faglige opplæringen med spesifikke skriveøvelser og godt gjennomtenkte vurderingsformer på tvers av ulike emner i gjennom et helt studieprogram. Det krever samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studieprogramledere, biblioteker, skrivesentere, tilretteleggingskontorer og studenter.

Det er imidlertid svært sjeldent at disse vellykkede forsøkene videreføres på program- eller institusjonsnivå. Men i lys av forskningen som finnes er det akkurat det som må til for at opplæringen skal ha varig og gjennomgripende effekt.

Skriveøvelser og kildearbeid må integreres i det praktiske arbeidet med faget, med utgangspunkt i studentenes konkrete og umiddelbare behov, og med tydelig tilknytning til læringsmål og vurderingsformer. Det kan ikke være valgfritt ekstrautstyr eller noe man forventer studentene allerede skal kunne.

Det bør være en klar progresjon i denne ferdighetsutviklingen, fra første semester til ferdigstilt bachelor- eller mastergrad. Vi må med andre ord tenke over hvilke informasjonsferdigheter studentene kommer til å trenge på hvilket tidspunkt i utdanningsløpet sitt, og når og hvordan de best skal kunne øve for å tilegne seg dem.

For å få til denne progresjonen må øving på skrive- og informasjonsferdigheter integreres på nivået der institusjonenes kvalitetsarbeid allerede skal foregå, nemlig på studieprogramnivå. Det kan ikke overlates til den enkelte emneansvarlige eller en bibliotekar på visitt.

Dette betyr at arbeidet med integrering av skrive- og informasjonsferdigheter må gjøres i nært samarbeid mellom vitenskapelig ansatte og universitetenes biblioteker, skrivesentere og øvrige støttetjenester. Kompetansen og mulighetene finnes, men kun når disse ulike delene av universitetet finner hverandre i samarbeid.

universitetsbiblioteket universitetet i agder stefan fisher-høyrem plagiat meninger fusk debatt bibliotek akademisk skriving veiledning universitetsbiblioteket i agder
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS