Debatt ● Dag Rune Olsen og Oline Sæther

Kan folket fikse fusk?

I vår iver etter å avdekke fusk på mastergradsoppgaver og annet innlevert eksamensarbeider, må studentene kunne feste lit til at deres rettssikkerhet er ivaretatt. Da er det en dårlig ide å overlate til «folkedomstolen» å felle dom.

Frykter «folkedomstolen»: — Kjennetegnet ved en rettsstat er nettopp forsvarlig behandling av mulig brudd på lovverk, i dette tilfellet universitets- og høgskoleloven, skriver kronikkforfatterne.
Dag Rune Olsen
Rektor Dag Rune Olsen
Oline Sæther
Leder Oline Sæther
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Skummelt» sier redaktør Tove Lie i avisa Khrono på Helgemorgen den 27. januar og er med rette bekymret for «folkedomstolens» jakt på fuskere. Politisk redaktør Tora Lind Berg i iTromsø er av en annen oppfatning. Hun sammenligner det med å søke i folks skattemelding og dermed er demokratiserende. 

Som leder for norske studenter og rektor ved et av Norges store universiteter vil vi advare mot en slik utvikling. Det vil utgjøre en fare for studentenes rettssikkerhet og en forsvarlig saksbehandling. Kjennetegnet ved en rettsstat er nettopp forsvarlig behandling av mulig brudd på lovverk, i dette tilfellet universitets- og høgskoleloven.

Tekstlikhet er ikke nødvendigvis fusk, og fusk er ikke begrenset til plagiat. Dataprogrammer tilgjengelig for allmennheten kan derfor ikke avdekke fusk. Det kreves faglig innsikt for å skille fusk fra dårlig håndverk. Og mens fusk sanksjoneres ved å annullere oppgaven og utestenge studenten, så er det karakteren som indikerer kvaliteten i arbeidet. 

Digitale verktøy er effektive i å avdekke tekstlikhet. Men teknologien åpner også for nye muligheter for fusk, slik som besvarelser generert ved hjelp av kunstig intelligens. Dette er krevende å avdekke for både fagfolk og andre folk, og en av grunnene for hvorfor det bør være variasjon i veilednings- og vurderingsformer. 

Vi ser konturene av at frykt for folkedomstolen fører til at studenter ønsker å trekke sine arbeider fra offentlig tilgjengelige databaser.

Dag Rune Olsen og Oline Sæther

Vi er enige med politisk redaktør Tora Lind Berg om at åpenhet rundt ‘verdipapirer som en mastergrad er’ har stor betydning. Slik er det også i dag. Det er til enhver tid offentlig kjent hvem som har grad fra de ulike utdanningsinstitusjonene. 

Så er det viktig å huske at en grad ikke bare består av en avsluttende oppgave som kan sjekkes for tekstlikhet. Kandidatene må gjennom stor variasjon av lærings- og kontrollpunkter gjennom studiene. Offentligheten skal på lik linje med resten av samfunnet ha tillit til at alle grader har den faglige kvaliteten som vitnemålet dokumenterer. Ansvar for dette har akademia og den enkelte student. 

En rekke saker i media kan tyde på at institusjonene vurderer fuskesaker ulikt; det styrker heller ikke rettssikkerheten. Slik det er nå, fastsetter den enkelte institusjon gjennom en egen, lokal forskrift hva som defineres som fusk. Derfor har NSO etterlyst nasjonale retningslinjer. I forlengelse av det har nyslått statsråd Oddmund Hoel annonsert at Kunnskapsdepartementet har iverksatt arbeid for å harmonisere hvordan lovverket håndheves.

Vi ser konturene av at frykt for folkedomstolen fører til at studenter ønsker å trekke sine arbeider fra offentlig tilgjengelige databaser, slik som den åpne forskningsdatabasen Munin ved UiT Norges arktiske universitet. Ikke fordi de har fusket, men fordi de er bekymret for egen rettssikkerhet. 

Det vil i så fall være en svært uheldig utvikling da raus deling av kunnskap og ny innsikt er det som kjennetegner akademiske institusjoner og deres samfunnsoppdrag. 

Det skal være nulltoleranse for fusk, men ikke for umodenhet og usikkerhet. Åpenhet og kunnskapsdeling er en sentral verdi i akademia. For å opprettholde dette skal vi sørge for både forsvarlig opplæring og kontroll. Ja, vi skal arbeider videre med å avdekke fusk, men viktigere enn det er det å styrke opplæring i godt vitenskapelige arbeid som en mastergrad tross alt handler om.

dag rune olsen nso norsk studentorganisasjon meninger fusk uit norges arktiske universitet forskningsetikk debatt oline sæther plagiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS