Debatt ● Nancy Lea Eik-Nes

Vi har ansvaret for å lære studentene å skrive og lese akademisk

De pågående diskusjonene om uredelighet kan tyde på at vi fremdeles svikter studentene på et viktig felt. Opplæring i akademisk skriving og lesing er et forsømt kapittel i høyere utdanning i Norge — og det er vårt ansvar.

Å drive med opplæring i akademisk skriving er en måte å invitere studenter til å delta i fagfellesskapet, mener kronikkforfatteren.
Nancy Lea Eik-Nes
Førsteamanuensis emerita Nancy Lea Eik-Nes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har vi sett store overskrifter om plagiering og juks i akademia. Det ene oppslaget etter det andre bør gi oss noen tanker om ansvar. Ja, ansvar for plagiering og juks ligger hos studenten. Men betyr det at vi andre i akademia kan fraskrive oss ansvaret? I stedet for å fortsette med offentlig pirking og publisering av flere feil som er begått av tidligere studenter, vil jeg heller rette fokus mot hva vi i akademia har som hovedmål: utvikling og deling av kunnskap. 

De pågående diskusjonene om masteroppgaver illustrerer et kunnskapsområde der vi fremdeles svikter i akademia — utdanning i skriving og lesing av faglige tekster. Det er et paradoks at det meste av kunnskapen i akademia består av tekster, men opplæring i akademisk skriving og lesing er fremdeles et forsømt kapittel i høyere utdanning i Norge.

Min egen erfaring med skriving i akademia bygger på over 30 års arbeid med fokus på akademisk og vitenskapelig skriving ved NTNU, for det meste som lærer, mentor og veileder på master- og doktorgradsnivå. En del fagområder — spesielt i naturvitenskapelige og teknologifag — begynte relativt tidlig med tiltak for å øke skrivekompetanse på doktorgradsnivå. Det er kanskje ikke så overraskende, ettersom doktorgradsstudenter er ansvarlig for å publisere sin forskning i form av vitenskapelige artikler. De skal skrive for fagfeller i hele verden i tillegg til en sensor. 

Det som er overraskende, er mangel på interesse for å arbeide med tiltak som øker bachelorstudenters skrivekompetanse.

Nye studenters kunnskap og erfaring med skriving og skriveprosessen blir stadig bedre på grunn av økt oppmerksomhet og arbeid med skriving i både grunnskole og videregående skole de siste årene. Likevel forteller både bachelorstudenter og faglærere i høyere utdanning hvor vanskelig det er for nye studenter å knekke koden rundt akademisk skriving. 

Det er en måte å invitere studenter til å delta i fagfellesskapet.

Nancy Lea Eik-Nes

Overgangen fra «skoleoppgaver» til oppgaver i en akademisk setting er stor. Det er mye nytt å lære og forstå om fagtekster og akademisk skriving for å kunne finne seg til rette i et fag. Hva gjør vi i akademia for å bidra til bachelorstudentenes skriveutvikling og tekstkompetanse? Lite. Det finnes noen spredte kurs som er tilpasset noen fagfelt. Biblioteker og skrivesentre ved noen institusjoner tilbyr diverse form for skrivehjelp. Det finnes også noen gode nettsteder med informasjon og teknikker for å skrive oppgaver. 

Likevel må vi innrømme at studenters muligheter til å utvikle seg i akademisk skriving og lesing er svært tilfeldige, og er avhengig av noen ildsjeler som tilrettelegger fagundervisning og tilbakemeldinger på oppgaver som studenter skriver. Det bør ikke være slik. Det bør være både krav og tilbud til opplæring i akademisk skriving fra bachelornivå. Dette er akademias ansvar.

Skriveopplæring og -veiledning på et akademisk nivå innebærer å lese og snakke om akademiske tekster i faget. Det er en måte å invitere studenter til å delta i fagfellesskapet. Helt i begynnelsen av et utdanningsforløp bør det tilrettelegges for lese- og skriveutvikling i alle fag, og for å diskutere og finne svar på spørsmål som: Hvordan er en akademisk fagtekst bygd opp? Hva er spesielt med språkbruk i en akademisk tekst? Hvordan viser forfattere hva slags faglig kontekst de hører hjemme i? Hva slags faglige diskusjoner oppdager vi ved å lese akademiske tekster? Hvordan viser forfattere respekt overfor sine kilder — de som har gått foran i faget? Hva er skriveteknikk og skriveetikk?

Mitt arbeid har også omfattet det som blir kalt «språkvask» av artikler; jeg får artikler fra forskjellige forskere som ønsker korrektur på språket (som regel engelsk, som er morsmålet mitt) før de sender artikkelen til et tidsskrift for publisering. Mange av artiklene er skrevet av en doktorgradsstudent som førsteforfatter, og med veileder og/eller andre forskere som medforfattere. De som kontakter meg, er gjerne klar over at jeg også kommenterer andre aspekter av tekstene enn de rent språklige. 

Vi må innføre akademisk skriving som en del av et bachelorprogram i alle fag.

Nancy Lea Eik-Nes

Jeg finner ofte misbruk av kilder. Plagiering er ikke vanlig, men altfor ofte ser jeg indikasjoner i teksten som tyder på at forfatteren henviser til en artikkel som hen ikke har lest, eller ikke har forstått. Dette fører ofte til ufunderte eller direkte feil utsagn i artikkelen som jeg gransker, og disse feilene kan føre til både feil resultater og feil tolkning av resultater.

At slike feil ikke er blitt plukket opp av medforfattere før artikkelen er sendt til meg får meg til å stille spørsmål: Har medforfatterne for dårlig tid til grundig lesing av en artikkel de er medansvarlig for? (Se «Vancouver-reglene» og forfatters ansvar.) Er medforfatterne mest opptatt av å få flere publikasjoner i CV-en enn å kontrollere for feil? Har en medforfatters navn blir tatt med i forfatterlisten, uten at hen har blitt spurt? Mangler medforfatterne kunnskap om etisk bruk av kilder? Har medforfatterne altfor stor tillit til en språkvasker? 

Ingen av disse grunnene er akseptable, men alle er tegn på at det er for dårlig kunnskap om skriveetikk. Det understreker behovet for mer og tidlig opplæring i akademisk lesing og skriving.

Det har altfor lenge vært tilfeldig stilt med skriveopplæring i høyere utdanning i hele Norge. Jeg har nå valgt å utnytte det ulykksalige fokus på plagiering og annen kildemisbruk for å vekke oppmerksomhet på behovet studenter har for å tilegne seg kunnskap i akademisk skriving. Vi må innføre akademisk skriving som en del av et bachelorprogram i alle fag. Vi må også integrere skriving som en del av alle studieprogram, og støtte studentenes skriveutvikling under hele studiet. Det er vårt ansvar.

fusk forskningsetikk debatt akademisk skriving ntnu nancy lea eik-nes sitering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS