Debatt ● Svein Stølen
Oslo Science City — kunnskapsbyen i Oslo og bruk av engelsk navn
Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, skriver UiO-rektor Svein Stølen om kritikken mot bruk av engelsk navn på kunnskapsbyen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Oslo Science City har betydelige internasjonale ambisjoner. Det er nødvendig. Vi må som nasjon være i front i den globale kunnskapsutviklingen for å lykkes med den formidable omstillingen Norge skal igjennom, og satsingen er et viktig virkemiddel.
Aftenpostens er kritisk til Oslo Science City - kunnskapsbyen i Oslo, som navn på Norges første innovasjonsdistrikt, og oppfordrer på lederplass medlemsforeningen som står bak, samt Universitetet i Oslo (UiO) til å skrive norsk. Det er en oppfordring vi tar på alvor.
Utgangspunktet er en henvendelse fra Språkrådet som medlemsforeningens styre vil diskutere grundig før vi svarer. La det likevel være klart. Universitetet i Oslo, som får mest oppmerksomhet i lederen, er opptatt av det norske språket og det norske fagspråket. Vi må likevel ha flere tanker i hodet samtidig.
Dette er intet kretsmesterskap. Kunnskapssamfunnet er globalt og konkurransen særdeles hard.
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Vi skal svare på regjeringens klare forventninger om at 50 prosent av våre studenter skal på utveksling. Balansert utveksling tilsier langt flere internasjonale studenter på våre læresteder. Det krever en betydelig andel engelsk som undervisningsspråk, uten at vi svekker norsk som fagspråk.
Vi er videre sterkt konkurranseutsatt og insentivert for å hente stadig større ressurser internasjonalt - ikke minst gjennom verdens største forskningsprogram, EUs Horisont Europa. Det krever at vi samhandler med de beste universitetene og forskerne i verden. Språket vi må bruke er åpenbart engelsk. Parallellspråklighet er påkrevd og utgangspunkt for UiOs språkpolitikk. Norsk er selvsagt hovedspråket.
Vi må som institusjoner og samfunn balansere ulike hensyn. Innovasjonsdistriktets utgangspunkt er at universiteter, instituttsektor og næringsliv deltar på en global kunnskapsarena preget av samarbeid og konkuranse. Norge skal gjennom en formidabel omstilling.
Perspektivmeldingen peker på økende offentlige utgifter, uten tilsvarende økte inntekter. NHO har beregnet at Norge må skape 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å opprettholde velferdsnivået. I tiårene fremover skal vi erstatte eksportinntekter og arbeidsplasser fra petroleumsnæringen etter hvert som den fases ut. Samtidig skal vi omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Dette er intet kretsmesterskap. Kunnskapssamfunnet er globalt og konkurransen særdeles hard.
Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt. Formålet er å koble sterke norske miljøer slik at vi er i stand til å ta meningsfulle internasjonale posisjoner. Livsvitenskapsbygget - skrevet på norsk - er et eksempel på hvordan vi kobler og deler for å skape. Samarbeidet mellom UiO og Oslo Universitetssykehus vil bidra til å gjøre hele landet interessant for internasjonal farmasøytisk industri.
Innovasjonsdistriktet har store ambisjoner og ønsker å bidra til å utvikle nasjonen gjennom å tiltrekke internasjonale talenter og internasjonalt næringsliv. Vi skal likevel ivareta det norske språket og balansere nasjonale og internasjonale hensyn. Dette er krevende og gjenstand for kontinuerlig arbeid. Vi vil fortsette dialogen med Språkrådet og videreføre våre grundige interne prosesser.
