kritisk til navnet «ocean space centre»
— Forstemmende når norske universiteter velger engelske navn
Språkrådet er kritisk til at NTNU og Sintefs prestisjeprosjekt så langt kun har et engelsk navn. Ifølge nye regler er ikke det lov.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Språkrådet retter nå et kritisk søkelys mot NTNU og Sintefs prestisjeprosjekt, Ocean Space Centre. Det er det engelske navnet som blir kritisert. Det skriver Universitetsavisa.
På Tyholt i Trondheim skal det bygges 49.000 kvadratmeter med undervisningslokaler, kontor- og møtelokaler, og laboratorier. For dette skal staten betale 7,9 milliarder.
Men så har altså det framtidige senteret et engelsk navn.
Det reagerte universitetslektor Viggo Gabriel Borg Pedersen ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon på, og det var han som gjorde Språkrådet oppmerksom på saken.
— Det er et unorsk navnevalg, det burde jo kalles Havromssenteret, sier han til Universitetsavisa.
«Bare en arbeidstittel»
I en e-postkommentar til Universitetsavisa skriver prorektor Tor Grande at det stemmer at de har fått en henvendelse fra Språkrådet, og at de er i en prosess med å finne et norsk navn. Dette vil de primært benytte det når finansiering av senteret er vedtatt av Stortinget.
«Ocean Space Centre er en arbeidstittel som har vært brukt i prosjektet frem til nå,» skriver han.
Til Khrono sier Grande at visjonen om dette bygget har en lang historie, og at navnet Ocean Space Centre først ble brukt for kanskje ti år siden.
— På dette tidspunktet er det unaturlig å ha mange ulike navn oppe. Den dagen prosjektet blir en realitet, skal vi finne et norsk navn. Fokuset nå er ikke på navn, men på å få realisert prosjektet, sier han.
Legitim oppfordring
Seksjonssjef i Språkrådet, Margrethe Kvarenes, har sendt et brev til prorektor Tor Grande ved NTNU, der hun blant annet skriver:
«Vi har blitt gjort oppmerksom på at et nytt senter ved NTNU, Ocean Space Centre, bare har fått navn på engelsk». Språkrådet henviser til retningslinjene for navnelaging i staten. Ifølge disse retningslinjene er det ikke anledning til kun å ha et engelsk navn. Regelen er også presisert i et rundskriv fra Kulturdepartementet.
Ifølge Universitetsavisa ber Språkrådet NTNU i brevet om å finne, og ta i bruk, et norsk navn på senteret, slik at navnepraksisen blir i tråd med lovverket, og de tilbyr seg å bistå i prosessen.
På spørsmål om dette er en grei oppfordring fra Språkrådet, sier Tor Grande:
— Ja, det er helt legitimt.
— Hvorfor tror du man automatisk tok utgangspunkt i et engelsk navn?
— Det skjedde jo ganske langt tilbake i tid. Det var kanskje en periode der engelske navn var i frammarsj. Siden den gang har det blitt mer bevissthet rundt språk, sier Grande.
Wetås: — Forstemmende
— Min vurdering er at NTNU bør sørge for å ivareta både de pliktene de har etter loven og ha litt mer omsorg for det store politisk styrte prosjektet om at norsk skal være et fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet til Khrono.
— Men NTNU argumenterer vel med at de henvender seg til et internasjonalt marked?
— Det skjønner alle. Men det er ingen motsetning i å ha et godt norsk navn og et engelsk navn i tillegg, sier Wetås.
— Hva er de gode eksemplene på slike løsninger?
— Hehe, vi får nok ikke de beste eksemplene på vårt bord, men jeg kan ikke skjønne at dette skal være spesielt vanskelig, sier hun.
Hun konstaterer at NTNU nå sier at Ocean Space Centre bare er en arbeidstittel i prosjektfasen.
— Det er vel og bra. Men det blir likevel forstemmende når norske universiteter velger engelske navn på prosjekter som er under arbeid. Jeg vil si det er et skikkelig tankekors, sier Åse Wetås.
Ønsket å stoppe OsloMet-navnet
Dette er ikke første gang Språkrådet kommer på banen i forbindelse med navn i universitets- og høgskolesektoren. Det ble rabalder da Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet og valgte det engelske navnet Oslo Metropolitan University - forkortet OsloMet.
Språkrådet ba den gang kunnskapsministeren om å avvise OsloMet-navnet, og trakk fram at navnet både hadde en form som er i strid med norske rettskrivingsregler, og at det var uegnet til å forklare hva som er institusjonens oppgaver.
Til slutt ble det navnet OsloMet — storbyuniversitetet.
Norsk en fordel
En av Norges mest internasjonale virksomheter er sjøforsikringsselskapet Skuld. De er verdensledende på forsikring til havs med mesteparten av forretningene utenlands.
— Et norsk navn trenger ikke være noe negativt så lenge det kan forstås og uttales internasjonalt, sier administrerende direktør Ståle Hansen i Skuld. Skuld-navnet kommer fra norrøn mytologi. Skuld er den yngste av nornene og betegner fortid, nåtid og fremtid.
— Jeg ser ikke vårt navn som en ulempe, heller at det kan være en fordel. Det er særegent og skiller oss fra andre, sier Hansen. Han understreker at han ikke kjenner diskusjonen om Ocean Space Centre i Trondheim.
—Om dere skulle startet fra null i dag, ville dere valgt Skuld som navn da?
— Vi hadde iallfall ikke utelatt norske varianter. Men selvfølgelig også tenkt på internasjonale varianter. Så lenge det finnes norske navn som kan forstås og har en logikk til hva vi driver med vil slike navn være gode merkenavn. Det ser vi jo i forhold til hva Skuld-navnet er i dag, sier Ståle Hansen.
Norske Skog fungerer
Norske Skog er et norsk treforedlingskonsern med salg i 85 land.
— Hos oss har selskapsnavnet aldri vært tema når det gjelder det språklige. Selv om det i engelsktalende land er vanskelig å si «skog». Der blir vi gjerne «norske», sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Carsten Dybevig i Norske Skog.
Han forklarer at de har løst det språklige ved å velge produktnavn som forsåvidt er norske, men som også fungerer på de fleste andre språk.
— Ute i verden heter våre papirprodukter "Nor", mens emballasjeproduktene får navnet "Strato". Vi selger for det meste til store trykkerier og slipper å forholde oss til et vanlig forbrukermarked, sier Dybevig
Men i finansmarkedet er det Norske Skog-navnet som må brukes.
— Som sagt er det enklere i Tyskland enn hos de engelskspråklige eller latinske språkene. Men navnet har ikke vært noe tema hos oss på grunn av det språklige, sier Carsten Dybevig.
Det har vært navnediskusjoner rundt flere universiteter og høgskoler tidligere:
Les også om tidligere navnekrangler:
- Nord universitet får kritikk for navnet
- OsloMet: Det engelske og norske navnet er likestilte
- Språkrådet mot navnet Høgskolen Innlandet
- Bruker mye penger på å finne navn
