språkpolitikk
70 sentre har norske navn, men de brukes nesten ikke
Engelske navn på norske forskningssentre er blitt det vanlige. Noen skylder på engelsk språk hos Forskningsrådet. Men alle sentre har et alternativt norsk navn.
Publisert
Oppdatert
Big Insight, Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy, Centre for Industrial Biotechnology og Foods of Norway. Dette er navnene på noen av de som har vunnet frem i kampen om å være Norges ypperste forskningssentre.
I all hovedsak smykker de seg med engelske navn. Men alle sentrene har krav på seg til å ha norske navnealternativer. Og de finnes på listen til Forskningsrådet.
Alle har norske navn
NTNU er en av institusjonene der bortimot alle forskningssentrene har engelske navn. De var ikke helt oppdaterte på hva som gjelder av navnekrav.
— Akkurat nå har jeg ikke oversikt over hvor mange av våre sentre som har engelske navn. Og noen har jo norske navn. Når det gjelder SFI og SFE-sentre burde dere også stille spørsmålet til Forskningsrådet som tildeler disse, sa prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, da Khrono konfronterte ham med navneproblematikken.
Men i Forskningsrådet har de iallfall formelt sitt på det tørre.
— Før vi inngår kontrakter med nye sentre, krever vi at de som har brukt engelsk navn i søknaden også oppgir et norsk navn og omvendt. Alle sentrene har altså både norsk og engelsk navn i våre systemer. Det er riktig at vi krever at søknader til oss skrives på engelsk. Grunnen er at søknadene skal vurderes av internasjonale fageksperter, noe som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kompetanse og habilitet i søknadsbehandlingen vår, skriver spesialrådgiver Liv Jorunn Jenssen i Forskningsrådet i en epost til Khrono.
Det er likevel noen få unntak i listen over navnene på forskningssentrene, der noen få bare har engelske navn.
Ble opplyst
Etter å ha blitt opplyst om de norske navnene sier NTNUs Tor Grande at han er glad for Forskningsrådets praksis.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Det er flott å høre at de har det norske språkkravet til navn på forskningssentrene. Det er ikke overraskende, og navn og språk er viktig, sier Grande.
— Men hva tenker du om NTNUs egen praksis som viser at dere nesten kun bruker de engelske navnene selv om det altså finnes alternativer på norsk?
— Her er det ikke noe enhetlig praksis hos oss heller. Og jeg tror det reflekterer virkeligheten og hverdagen i disse sentrene. Det føles nok vanskelig i noen sammenhenger å holde høy kvalitet dersom det skal kommuniseres både på engelsk og norsk, sier prorektor Grande.
— Hva vil du gjøre når du ser at NTNUs forskningssentre med engelske navn også har norske alternativer?
— Konkret gjør vi nok ikke noe med dette i første omgang. Men vi har et forbedringspotensial. Det er satt ned et utvalg som skal utarbeide en ny språkpolitikk ved NTNU. Der vil nok disse navnene være tema, sier Tor Grande.
Mye arbeid
I dag er det 72 aktive forskningssentre i kategoriene Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), Senter for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Khrono har gjort en enkel gjennomgang av disse sentrene — og sjekket om det også finnes en norsk nettside. Gjennomgangen viser at 15 sentre av 72 sentre har en norsk nettside.
— Jeg mener jo at det er viktig å ha et norsk navn på et forskningssenter. Men for oss blir det mye arbeid å vedlikeholde nettsider på to ulike språk, sier prosjektleder og professor Harald Alfred Stenmark hos Senter for kreftcelle-reprogrammering eller som det heter på engelsk Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell). Senteret er en del av Universitetet i Oslo.
Han forklarer at det er de engelske nettsidene som blir oppdaterte.
— Vi har nettsider med kort informasjon på norsk. Men det er mange internasjonale studenter og forskere som er interesserte i oss, derfor er det de engelske nettsidene som oppdateres, sier Stenmark.
Prosjektlederen understreker at de også bruker det norske navnet.
— I norsk sammenheng benytter vi det norske navnet. Men engelsk er i hovedsak språket som brukes, også når vi presenterer ting i Norge, sier Stenmark.
Har et viktig formidlingsoppdrag
Folkehelseinstituttets Senter for fruktbarhet og helse, eller Centre for Fertility and Health, er et av senterene som benytter norsk navn og har en oppdatert norsk nettside. Den engelske nettsiden har likevel litt mer utfyllende informasjon.
Senterleder, Siri Eldevik Håberg, sier til Khrono at som Senter for fremragende forskning er synlighet internasjonalt et viktig mål.
Likevel har hun en ambisjon om å forbedre begge nettsidene.
— Etter hvert har vi fått mange internasjonale medarbeidere, og arbeidsspråket vårt er engelsk. Det er det språket vi bruker på møter, i e-post og i artikler. Vi ser først og fremst på nettsidene våre som et visittkort for senteret. Et sted der internasjonale partnere kan se hva vi holder på med og holde seg oppdatert, sier hun.
Samtidig sier Håberg at de er opptatt av at de er en del av Folkehelseinstituttet.
— Vi har et viktig oppdrag med å formidle forskningen vår til det norske samfunnet, sier hun.
— Hva tenker du om at så mange av de andre sentrene kun benytter engelsk navn, og kun har engelske nettsider?
— Det er fordeler og ulemper med å ha to navn og to nettsider. Jeg forstår at mange ser på dette som en ulempe. Man holder på med internasjonal publisering, og den viktigste målgruppen er ikke i Norge. Hvis man ikke klarer å holde begge nettsidene oppdatert, kan det lett bli forvirrende. Så er det også sånn at de fleste som er interessert jo kan lese engelsk, og eller burde det jo være enkelt å ta kontakt hvis man ønsker noe på norsk, sier hun.
Mener NTNU må ta ansvar
Professor ved NTNU, Aksel Tjora, reagerte da han oppdaget at nesten alle sentrene ved NTNU kun benyttet engelske navn, og bare hadde engelske nettsider.
— Sist vi snakket med deg mente du det var et poeng at Forskningsrådet krever engelsk navn i sine søknader. Nå viser det seg at de også krever norske navn. Disse navnene finnes i deres databaser, men brukes åpenbart ikke aktivt av en del sentre. Hva tenker du om det?
— Ja, det er jo flere steder at man blir bedt om både norsk og engelsk tittel. Spørsmålet er hva som blir det offentlige navnet, sier han.
Tjora mener problemet er at Forskningsrådet trekker hele sektoren over til et engelsk fagspråk.
— Det er dette som bør være diskusjonen. I og med at Forskningsrådet bruker internasjonalt sammensatte komiteer skjønner jeg jo at søknaden må være på engelsk, sier han.
— Burde noen jobbe for at de norske navnene blir tatt i bruk?
— Ja dette er NTNUs ansvar. Det burde være selvsagt at de norske navnene brukes på de norske nettsidene til en statlig institusjon. Det handler om å gjøre det klart for det norske samfunn hva senteret holder på med, sier han.
