klagesaker
75 studenter får ikke avgjort klagen sin før studiestart
Felles klagenemnd oppgir at de har 75 klager liggende fra studenter. Disse skal tidligst behanldes på nemndsmøtet i september.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange studenter kommer til å vente til flere uker etter studiestart med å få avgjort sin klagesak i Felles klagenemnd. Felles for dem alle er at universiteter og høgskoler praktiserer utestengelse når lokalt vedtak er gjort.
75 studenter kan risikerer å miste et halvt til et år av sine studier, selv om de får medhold i sin klagesak, fordi klagen blir behandlet så sent at de ikke får startet på sine studier.
Både den sentrale Felles klagenemd og den lokale klagenemnda ved Universitetet i Agder viser til at det er loven som hindrer universiteter og høgskoler å la studenter starte studier inntil klage er avgjort, men her får de motbør fra Kunnskapsdepartementet.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) skriver i en e-post til Khrono:
— Når vedtakene settes i verk, så er det opp til institusjonen og klageinstansen å vurdere om studenten blir utestengt inntil klage er avgjort, eller ikke.
75 saker til behandling
Marianne Klausen er leder av Felles klagenemnd. Hun opplyser til Khrono at nemnda nå har 75 saker liggende som skal behandles på nemndas første nemndsmøte i september.
— Hva skal til av ressurser for at dere skulle ha klart å behandle klagesaker FØR studiestart?
— Grunnet saksmengden er det ikke mulig å behandle alle sakene før studiestart. Det er dessverre verken tid til eller personer tilgjengelig til det, svarer Klausen i epost til Khrono.
— Hva skal til for at man får endret praksis fra at studentene blir utestengt inntil klage er avgjort, til at studentene får studere inntil klagesak er avgjort?
— Hovedregelen i forvaltningsloven er at et vedtak skal iverksettes når saken er avgjort i første instans, trekker Klausen fram og legger til:
— Det må derfor en lovendring til dersom en student som er besluttet utestengt fra studiet grunnet fusk som hovedregel skal få mulighet til å fortsette på studie under klagebehandlingen.
Omtalt sak i Agder
Sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold (21) tok opp en eksamen for å forbedre en tidligere karakter. Hun leverte en oppgave der hun forteller at 194 av 5000 ord er kopiert fra hennes tidligere eksamensoppgave.
Nå er hun utestengt fra studiet ved Universitetet i Agder (UiA) fram til høsten 2022 — et helt studieår.
Agderposten omtalte saken først.
Klagenemnda ved Universitetet i Agder skal også ha lagt vekt på to andre referansefeil i eksamensoppgaven. Studenten skal ha skrevet at hun hadde brukt kildene i oppgaven, men ikke gjort det på en slik måte som oppfyller universitetets krav til kildehenvisninger.
— Klager bør avgjøres før studiestart
Saken har blitt omtalt i flere medier og hun har fått støtte fra flere hold. Advokaten til Skjold uttaler til Agderposten at de ikke ser særlig hensikt i å klage, da saksbehandlingstiden for klagesaker for tiden er meget lang, og man kanskje ikke får svar før bortimot ett semester har gått, og realiteten er at studenten uansett blir ett år forsinket i sine studier.
Flere har tatt opp dens amme problemstillingen, deriblant professor emeritus Karl Øyvind Jordell. Han er opptatt av studentenes rettssikkerhet i slike saker.
— Klagesaker i slike saker må avgjøres før studiestart, understreker Jordell i et innlegg publisert i Agderposten og Khrono.
Han poengterer også at når straffen blir utestengelse fra studier må ankesaken avgjøres før studiestart.
— Hvis man ikke makter dette, må man la studenten fortsette sine studier, med det forbehold at hen kan bli utestengt, skriver Jordell.
— Universiteter og høgskoler bestemmer selv
Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet
— Er det aktuelt å tilføre Felles klagenemnd ressurser til å håndtere saker raskere?
— Dette er saker som har stor betydning for studentene det gjelder. Derfor er vi opptatte av at studentenes rettssikkerhet skal ivaretas, og at Felles klagenemnd skal kunne håndtere saksmengden på en god, effektiv og forsvarlig måte. Derfor har vi presisert i tildelingsbrevet til det nye direktoratet for høyere utdanning og kompetanse at direktoratet må vurdere om det er nødvendig med midlertidige tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å behandle disse klagesakene, skriver Horrigmo i e-post til Khrono.
Hun legger til:
— Under pandemien har det vært stor vekst i antallet saker om fusk til eksamen ved universiteter og høyskoler. Både i fjor og hittil i år, har derfor Felles klagenemnd og sekretariatet hatt stor saksmengde. Saksmengden er forventet å være høy denne høsten også. Med fortsatt vekst i antall saker til Felles klagenemnd, er det viktig at Unit prioriterer en effektiv og forsvarlig behandling av disse sakene.
— Hva skal til for at man får endret praksis fra at studentene blir utestengt inntil klage er avgjort, til at studentene får studere inntil klagesak er avgjort?
— Når vedtakene settes i verk, så er det opp til institusjonen og klageinstansen å vurdere om studenten blir utestengt inntil klage er avgjort, eller ikke. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en full gjennomgang av universitets- og høyskoleloven, men sikte på å legge frem forslag for Stortinget om en helt ny lov i 2023. I den sammenheng vil departementet også vurdere lovens bestemmelser om fusk og utestenging, understreker Horrigmo.
— Loven må eventuelt endres
Monica Haugedal er leder av klagenemnden ved universitetet i Agder. Vi spør også henne om saksbehandlingstiden og om man kunne tenkes seg annen prosedyre ved klagebehandling.
— Det er klart ønskelig at saksbehandlingstiden for fuskesaker er så kort som mulig. Den økte mengde av fuskesaker har naturlig nok medført en noe lengre saksbehandlingstid og det kan være uheldig for studentene, skriver Haugedal i sms til khrono.
— Er det en tenkbar løsning at studentene får fortsette inntil klagesak er avgjort?
— Lovens hovedregel er at vedtakene iverksettes straks og det skal spesielle forhold til for utsatt iverksettelse. Klagenemnda vurderer sakene individuelt og konkret. Forsinket klagebehandling er normalt ikke en slik grunn, skriver Haugedal.